Noen ord og uttrykk som er velegnet til bullshit

Bullshit

Erik Strand 10. oktober 2020

Bullshit brukes i dagligtalen om vrøvl, usannheter og nonsens. De senere årene har det fått en mere spesialisert betydning. Harry G. Frankfurt, forfatter av boken On Bullshit, har uttalt at den som serverer bullshit, ikke bryr seg om det han sier, er sant eller ikke. Hensikten er å oppnå en ønsket effekt. Slik sett skiller den som leverer bullshit, seg fra løgneren. En løgner må nødvendigvis ha et forhold til sannheten for å komme med en løgn; løgnen er det han vet er usant. En bullshitter trenger derimot ikke å forholde seg til sannhet eller løgn.

“Bullshit” ser ut til å ha blitt et populært uttrykk på særlig ett område – innen næringslivet, og da særlig i konferansesammenheng. Kreative sjeler har skapt bullshitbingoen. Under et foredrag kan tilhørerne sitte med et ark med 5×5 ruter. Disse rutene er fylt med vage honnørord eller fraser som foredragsholdere gjerne anvender. Den som får 5 på rad, kan rope bingo!

Jeg vil her forlate Kjell og Dilberts verden og heller se på den offentlige debatten. Det er jo på det området bullshit er viktigst å gjenkjenne. Jeg har lagt merke til at det er enkelte ord og uttrykk som gjerne brukes til å uttrykke bullshit i samfunnsdebatten. Mens bullshituttrykkene i næringslivet og på konferanser gjerne er positivt ladede, brukes de uttrykkene jeg skal kommentere under, gjerne om noe man vil fremstille som negativt. De ordene og uttrykkene jeg vil ta for meg, er langt fra tallrike nok til å brukes til et bingospill. Skulle man støte på mange nok i ett og samme innlegg, bør det allikevel være lov å replisere “bingo!” (med eller uten lenk hit). Jeg skal på ingen måte hevde at de ordene og uttrykkene jeg kommenterer, er de viktigste bullshitmarkørene i offentlig debatt. Det som skrives her, er kun et uttrykk for egne observasjoner og refleksjoner.

Å lefle med
For den som vil servere bullshit, er “å lefle med” et anvendelig uttrykk. Dersom man vil koble en motstander til noe negativt, la oss si høyre- eller venstreekstremisme, da kan man si at ens motstander lefler med høyre- eller venstreekstremisme. Hvis man hevder at noen er høyreekstrem eller venstreekstrem, er det en påstand som er uhyggelig åpen for imøtegåelse og kritikk. Da er det enklere å si at vedkommende lefler med noe.

Å nøre opp under
Det å hevde at noen nører opp under negative holdninger, er en “god” bullshittaktikk. Dersom man hevder at ens motstander har en holdning eller forfekter et standpunkt som ikke er bra, er det en påstand som kan imøtegås. Ved å anklage motstanderen for å nøre opp om noe, har man fremsatt en mere vag og uforpliktende anklage. Hva man legger i at noen nører opp om noe, er også tvetydig på en anvendelig måte. Det kan bety at man mener at vedkommende med hensikt skaper visse holdninger eller oppfatninger hos folk. Uttrykket å blåse i hundefløyten er nærliggende. Det at noen nører opp under noe, betyr imidlertid ikke nødvendigvis at han har som hensikt å nøre opp under noe; det er nok at det er en effekt av det han ytrer. Denne tvetydigheten kan være grei for den som farer med bullshit.

Å spre
Verbet å spre har i utgangspunktet lite med bullshit å gjøre. Ikke når man snakker om at noen sprer for eksempel gjødsel, glede, smitte eller risiko. Verbet kan imidlertid brukes på noe av den samme måten som “å nøre opp under”. Et konkret eksempel er når Venstres Abid Raja kritiserer FrPs Sylvi Listhaug for å spre rasisme. Jeg har aldri registrert at Listhaug har uttalt noe som kan karakteriseres som rasistisk, og det beskylder ikke Raja henne for å gjøre heller. I stedet fremmer Raja en påstand som er langt vanskeligere å falsifisere/imøtegå – at Listhaug “sprer” rasisme.

Rajas anklage kan sammenlignes med noe tidligere Venstre-leder Odd Einar Dørum (1) sa om tidligere FrP-leder Carl I. Hagen. Dette eksemplet er tatt fritt fra egen hukommelse. Dørum sa at Hagen minnet ham om en gammeldags kommunist som delte folk inn i grupper. Dørums kritikk av Hagen er forbilledlig fri for bullshit. Dørum kom ikke med vage beskyldninger om at Hagen “leflet med”, “nørte opp under” eller “spredde” noe. Han tok for seg innholdet i det budskapet Hagen fremmet som politiker. Videre kom Dørum med en påstand som det går an å ta stilling til og eventuelt kritisere.

Å legitimere
Verbet å legitimere er et anvendelig koblingsord mellom på den ene siden en person eller en ytring og på den andre siden et fenomen, gjerne et fenomen av det negative slaget. Et eksempel kan man lese her. I etterkant av bråket rundt SIANs arrangementer og demonstrasjonene mot disse har noen politikere kritisert politiet for å overreagere mot demonstrantene. Denne påstanden er det unødvendig å ta stilling til her. Politiet kritiserer da disse politikerne for å legitimere vold mot politiet. Vi kan ta utgangspunkt i to utsagn:

A: Politiet overreagerer

B: Det er legitimt å bruke vold mot politiet

Hvis politiet har rett i sin kritikk, innebærer det at man kan ta utgangspunkt i utsagn A og slutte seg til utsagn B. For meg blir det et meningsløst resonnement. Løgn kan det neppe kalles, men jeg finner bullshit ganske nærliggende.

Dette var noen eksempler på ord og uttrykk som egner seg for bullshit. Listen kan selvfølgelig gjøres lengre. Ett eksempel, som jeg velger ikke å utdype er “å være et mikrofonstativ for”. Leseren kan selv konsultere fantasien, hukommelsen eller Google for eksempler.

Bilde: Wikimedia Commons

Introduce Yourself (Example Post)

This is an example post, originally published as part of Blogging University. Enroll in one of our ten programs, and start your blog right.

You’re going to publish a post today. Don’t worry about how your blog looks. Don’t worry if you haven’t given it a name yet, or you’re feeling overwhelmed. Just click the “New Post” button, and tell us why you’re here.

Why do this?

  • Because it gives new readers context. What are you about? Why should they read your blog?
  • Because it will help you focus your own ideas about your blog and what you’d like to do with it.

The post can be short or long, a personal intro to your life or a bloggy mission statement, a manifesto for the future or a simple outline of your the types of things you hope to publish.

To help you get started, here are a few questions:

  • Why are you blogging publicly, rather than keeping a personal journal?
  • What topics do you think you’ll write about?
  • Who would you love to connect with via your blog?
  • If you blog successfully throughout the next year, what would you hope to have accomplished?

You’re not locked into any of this; one of the wonderful things about blogs is how they constantly evolve as we learn, grow, and interact with one another — but it’s good to know where and why you started, and articulating your goals may just give you a few other post ideas.

Can’t think how to get started? Just write the first thing that pops into your head. Anne Lamott, author of a book on writing we love, says that you need to give yourself permission to write a “crappy first draft”. Anne makes a great point — just start writing, and worry about editing it later.

When you’re ready to publish, give your post three to five tags that describe your blog’s focus — writing, photography, fiction, parenting, food, cars, movies, sports, whatever. These tags will help others who care about your topics find you in the Reader. Make sure one of the tags is “zerotohero,” so other new bloggers can find you, too.

Introduce Yourself (Example Post)

This is an example post, originally published as part of Blogging University. Enroll in one of our ten programs, and start your blog right.

You’re going to publish a post today. Don’t worry about how your blog looks. Don’t worry if you haven’t given it a name yet, or you’re feeling overwhelmed. Just click the “New Post” button, and tell us why you’re here.

Why do this?

  • Because it gives new readers context. What are you about? Why should they read your blog?
  • Because it will help you focus your own ideas about your blog and what you’d like to do with it.

The post can be short or long, a personal intro to your life or a bloggy mission statement, a manifesto for the future or a simple outline of your the types of things you hope to publish.

To help you get started, here are a few questions:

  • Why are you blogging publicly, rather than keeping a personal journal?
  • What topics do you think you’ll write about?
  • Who would you love to connect with via your blog?
  • If you blog successfully throughout the next year, what would you hope to have accomplished?

You’re not locked into any of this; one of the wonderful things about blogs is how they constantly evolve as we learn, grow, and interact with one another — but it’s good to know where and why you started, and articulating your goals may just give you a few other post ideas.

Can’t think how to get started? Just write the first thing that pops into your head. Anne Lamott, author of a book on writing we love, says that you need to give yourself permission to write a “crappy first draft”. Anne makes a great point — just start writing, and worry about editing it later.

When you’re ready to publish, give your post three to five tags that describe your blog’s focus — writing, photography, fiction, parenting, food, cars, movies, sports, whatever. These tags will help others who care about your topics find you in the Reader. Make sure one of the tags is “zerotohero,” so other new bloggers can find you, too.