Om synlighet i sosiale medier

Tre vise aper

Erik Strand, 19. november 2020

Det er en kjent sak at det sensureres over en lav sko i sosiale medier. En samling artikler om slik sensur finner man ved å følge denne lenken.

Det finnes former for sensur som er mere subtile enn den åpenlyse, hvor innlegg regelrett fjernes eller kontoer slettes. I denne artikkelen introduserer Pål Steigan leseren for fenomenet shadow Banning. I stedet for å forklare hva shadow banning er, vil jeg oppfordre leseren til å lese Steigans artikkel grundig. Ikke minst er tallene Steigan viser til, slående. Jeg gjengir fra artikkelen:

“I snart to år har vi opplevd økende problemer med å spre artikler fra steigan.no på Facebook. Det begynte i oktober 2017 da vi fra en dag til en annen kunne registrere et fall i spredning fra om lag 120.000 ii uka til under 30.000. Men siden våren 2019 er det blitt mye verre. Til tross for at antallet som følger steigan.no er mer enn doblet siden 2017 til nå nesten 6.800 har den ukentlige spredninga falt til under 10.000. Mens det tidligere var vanlig at en artikkel nådde over 10.000 uten problemer og til tider kunne passere 50.000 eller mer, må vi nå virkelig slite for å nå ut til over 2.500. Dette skyldes ikke at vi har fallende oppslutning. Det skyldes at steigan.no er utsatt for det som kalles shadow banning. Dette er en måte å blokkere et nettsted eller en person på som er slik at det ikke umiddelbart skal gå fram for vedkommende eller leserne at man er utsatt for sensur.”

Så langt har jeg vist til, og gjengitt fra, Steigans artikkel. Nå er tiden inne til å supplere med egne observasjoner. Jeg har en brukerrolle på Kystpartiets Facebook-side og oppdaterer siden jevnlig. I det siste har jeg registrert et brått fall i antall personer som nås via Kystpartiets Facebook-side. Senest i dag var jeg innlogget og kunne se hvor mange personer som Kystpartiets facebook-side hadde nådd ut til i løpet av de siste 28 dagene. Jeg kunne også se at dette utgjorde en nedgang på hele 74 %. Det stod ikke hvilke periode det utgjorde en nedgang på 74 % i forhold til. Jeg vil tippe det var den forutgående 28-dagersperioden. Denne statistikken sørget jeg for å forevige med en skjermdump.

En slik tilbakegang kan ha flere årsaker. Faktorer som kvantitet og kvalitet på postene, samt svingninger i hva folk interesserer seg for, kan selvfølgelig medvirke. En nedgang på 74 % fra den ene fireukersperioden til den annen er allikevel voldsomt. Jeg kan selvfølgelig ikke bevise noen form for manipulasjon, men meddeler med dette de statistiske data – en nedgang på 74 % i antall personer nådd i løpet av en fireukersperiode – til alle som måtte ha interesse av det.

Bilde: Man on Mission på Wikimedia Commons

En kommentar til innlegg av Marit Øimoen og Even Gran

Tenkeren

Erik Strand, 31. oktober 2020
Senest oppdatert 3. november 2020

Den 23. oktober publiserte Aftenposten et leserinnlegg av Marit Øimoen, kommunikasjonssjef i Human-Etisk Forbund, og Even Gran, politisk seniorrådgiver i samme organisasjon. I innlegget kritiserte de Aftenposten for å ha sluppet til en betalt annonse fra Folkets Strålevern. Øimoen og Gran viser til at annonsen fremmer en påstand om at mobiltelefoner og trådløse nettverk fører til helseskadelig. Innleggsforfatterne skriver så at det er en klart tilbakevist påstand. Videre mener de at Aftenposten svikter sitt samfunnsansvar ved å slippe til en slik annonse.

Nå er det flere meninger blant vitenskapsfolk om helsevirkningene av mobiltelefoner og trådløse nettverk. En samling artikler som støtter det syn at mobiltelefoner og trådløse nettverk virker inn på helsen, kan leses her. Det finnes som man kan vente også kritikk av dette synspunktet. Man kan for eksempel gjøre et nettsøk på “Martin L. Pall” for å finne begge synspunkter. Selv holder jeg for tiden på å lese boken 5G og vår trådløse virkelighet – høyt spill med helse og miljø. Det vil jeg også anbefale leseren å gjøre.

For oss legfolk er det ikke noe man gjør helt uten videre å ta stilling til kompliserte vitenskapelige spørsmål. Noen ganger er man nødt til å ta stilling ut fra det vitenskapsfolk kommer frem til om temaet, jeg har for eksempel vært med på å vedta at mitt parti, Kystpartiet, har sagt nei til smartmålere og krevet en utredning av virkningene av 5-utbyggingen. Som legmann på feltet har jeg gjerne vist til føre var-prinsippet. Hvilken kompetanse Gran og Øimoen besitter på området, vet jeg ikke. Og hva med Aftenposten, som de går ut og kritiserer? Dersom noen skulle bestille en annonse i Aftenposten for å spre budskapet om at jorden er flat, skulle ikke journalistene ha problemer med å ta stilling til det. Det blir derimot verre å kreve at Aftenposten skal tre inn i en slags sensurrolle i et såpass komplisert vitenskapelig spørsmål, hvor det ikke mangler vitenskapelige referanser for det syn Folkets Strålevern forfekter.

Gran Og Øimoen synes ikke det er vanskelig å ta stilling. De nøyer seg ikke med å omtale motparten som for eksempel sjarlataner, lurendreiere eller villfarne. Nei, i følge Øimoen og Gran er de vitenskapsfornektere. Det er et sterkt ord å bruke på et felt med dissens blant fagfolk.

Videre skriver Øimoen og Gran:

“Både Facebook og Twitter har nå begynt å gripe inn overfor feilinformasjon. Og så skal ikke Aftenposten gjøre det? Er det ikke dette som er selve forskjellen på medier som er redaktørstyrte, og de som ikke er det? At leseren skal være trygg på at innholdet har gått gjennom en viss siling og kvalitetssikring?”

Problemene med at Aftenposten skal gis et moralsk ansvar for å nekte inntatt en annonse som den omtalte, har jeg allerede tatt opp. Når Øimoen og Gran skriver positivt om at Facebook og Twitter har begynt å gripe inn overfor feilinformasjon, er det på sin plass med noen kommentarer til det. Et krav eller ønske om at selskapene bak sosiale medier skal gripe inn overfor feilinformasjon, kan lett føre galt av sted. Vi har som kjent en institusjon som konsentrerer seg om å faktasjekke påstander i den offentlige debatten. Den institusjonen heter Faktisk.no, og det er all grunn til å se kritisk til den organisasjonens virke.

Det kommer daglig myriader av nye poster i de sosiale mediene. Går man for langt i å kreve at selskapene bak de sosiale mediene skal luke bort uønsket innhold, får de et press, et incentiv eller en unnskyldning for å drive overdreven sensur. Det er en grunn til at vi f.eks. bør være mot EUs nye opphavsrettsdirektiv. Når jeg skrev “press, incentiv eller unnskyldning” var det en gardering. Dersom vi ser på hvordan de toneangivende sosiale mediene har intensivert sensuren, er det ordet unnskyldning som klart er mest nærliggende. Og den omfattende sensuren i de sosiale mediene er noe Øimoen og Gran bør være kjent med.

I ettertid har jeg fått med meg at Øistein Sommerfeldt Lysne, per dags dato leder for Human-Etisk Forbunds ungdomsorganisasjon Humanistisk Ungdom, har twitret sin støtte til Øimoen og Grans innlegg. Sommerfeldt Lysne skrev 23. oktober følgende med lenk til Øimoen og Grans innlegg:

“Kort og ryddig av @maritoimoen og @gran_even. Konspirasjonsteorier burde ikke få annonseplass i landets kanskje mest seriøse avis.”

En skjermdump av tweeten er tatt vare på for ettertiden her.

Vi ser her nok et eksempel på hva slags holdninger som er utbredt i Human-Etisk Forbund. Jeg avstår her fra å diskutere det at Sommerfeldt Lysne kategoriserer innholdet i annonsen fra Folkets Strålevern som en “konspirasjonsteori”. Noe av det interessante her er å se at konspirasjonsteorier er noe Sommerfeldt Lysne ikke vil at en seriøs avis skal slippe til annonser for. Det skulle være unødvendig å påpeke at det som omtales som “konspirasjonsteorier”, er teorier som varierer betraktelig med tanke på kvalitet og metodikk. Jeg behøver forhåpentligvis ikke å utdype videre hvorfor Sommerfeldt Lysne er på ville veier her.

,Bilde: Karona på Wikimedia Commons

Skriv under for at Kystpartiet skal få stille til valg

Stortingssalen

Erik Strand 24. oktober 2020

Kystpartiet har mange viktige saker på agendaen. For å kunne stille til valg i flest mulig valgdistrikter trenger vi 500 underskrifter i hvert valgdistrikt. Hvis du for eksempel er bosatt og har stemmerett i Oslo, kan du skrive under for at vi skal få delta i valget i Oslo valgdistrikt. Hvem som skriver under, er taushetsbelagt, og man forplikter seg ikke til noe som helst; man støtter kun at vi skal få delta.

Du kan skrive under digitalt eller på papir. Ta kontakt på erkestrand@hotmail.com for å få papirskjema for underskrifter. Da kan du samle inn noen fra venner og kjente. Under ser du hvilke valgdistrikter vi har liste klar for. For de valgdistriktene hvor vi har klar liste for elektronisk signering, har jeg lagt til lenk under. Den kan kopieres og brukes til oppfordring til å signere.

Akershus
Gå til elektronisk signering

Buskerud
Gå til elektronisk signering

Hedmark
Gå til elektronisk signering

Oppland
Gå til elektronisk signering

Oslo
Gå til elektronisk signering

Vest-Agder
Gå til elektronisk signering

Østfold
Gå til elektronisk signering

Bilde: Bruker Mahlum på Wikimedia Commons

Noen ord og uttrykk som er velegnet til bullshit

Bullshit

Erik Strand 10. oktober 2020

Bullshit brukes i dagligtalen om vrøvl, usannheter og nonsens. De senere årene har det fått en mere spesialisert betydning. Harry G. Frankfurt, forfatter av boken On Bullshit, har uttalt at den som serverer bullshit, ikke bryr seg om det han sier, er sant eller ikke. Hensikten er å oppnå en ønsket effekt. Slik sett skiller den som leverer bullshit, seg fra løgneren. En løgner må nødvendigvis ha et forhold til sannheten for å komme med en løgn; løgnen er det han vet er usant. En bullshitter trenger derimot ikke å forholde seg til sannhet eller løgn.

“Bullshit” ser ut til å ha blitt et populært uttrykk på særlig ett område – innen næringslivet, og da særlig i konferansesammenheng. Kreative sjeler har skapt bullshitbingoen. Under et foredrag kan tilhørerne sitte med et ark med 5×5 ruter. Disse rutene er fylt med vage honnørord eller fraser som foredragsholdere gjerne anvender. Den som får 5 på rad, kan rope bingo!

Jeg vil her forlate Kjell og Dilberts verden og heller se på den offentlige debatten. Det er jo på det området bullshit er viktigst å gjenkjenne. Jeg har lagt merke til at det er enkelte ord og uttrykk som gjerne brukes til å uttrykke bullshit i samfunnsdebatten. Mens bullshituttrykkene i næringslivet og på konferanser gjerne er positivt ladede, brukes de uttrykkene jeg skal kommentere under, gjerne om noe man vil fremstille som negativt. De ordene og uttrykkene jeg vil ta for meg, er langt fra tallrike nok til å brukes til et bingospill. Skulle man støte på mange nok i ett og samme innlegg, bør det allikevel være lov å replisere “bingo!” (med eller uten lenk hit). Jeg skal på ingen måte hevde at de ordene og uttrykkene jeg kommenterer, er de viktigste bullshitmarkørene i offentlig debatt. Det som skrives her, er kun et uttrykk for egne observasjoner og refleksjoner.

Å lefle med
For den som vil servere bullshit, er “å lefle med” et anvendelig uttrykk. Dersom man vil koble en motstander til noe negativt, la oss si høyre- eller venstreekstremisme, da kan man si at ens motstander lefler med høyre- eller venstreekstremisme. Hvis man hevder at noen er høyreekstrem eller venstreekstrem, er det en påstand som er uhyggelig åpen for imøtegåelse og kritikk. Da er det enklere å si at vedkommende lefler med noe.

Å nøre opp under
Det å hevde at noen nører opp under negative holdninger, er en “god” bullshittaktikk. Dersom man hevder at ens motstander har en holdning eller forfekter et standpunkt som ikke er bra, er det en påstand som kan imøtegås. Ved å anklage motstanderen for å nøre opp om noe, har man fremsatt en mere vag og uforpliktende anklage. Hva man legger i at noen nører opp om noe, er også tvetydig på en anvendelig måte. Det kan bety at man mener at vedkommende med hensikt skaper visse holdninger eller oppfatninger hos folk. Uttrykket å blåse i hundefløyten er nærliggende. Det at noen nører opp under noe, betyr imidlertid ikke nødvendigvis at han har som hensikt å nøre opp under noe; det er nok at det er en effekt av det han ytrer. Denne tvetydigheten kan være grei for den som farer med bullshit.

Å spre
Verbet å spre har i utgangspunktet lite med bullshit å gjøre. Ikke når man snakker om at noen sprer for eksempel gjødsel, glede, smitte eller risiko. Verbet kan imidlertid brukes på noe av den samme måten som “å nøre opp under”. Et konkret eksempel er når Venstres Abid Raja kritiserer FrPs Sylvi Listhaug for å spre rasisme. Jeg har aldri registrert at Listhaug har uttalt noe som kan karakteriseres som rasistisk, og det beskylder ikke Raja henne for å gjøre heller. I stedet fremmer Raja en påstand som er langt vanskeligere å falsifisere/imøtegå – at Listhaug “sprer” rasisme.

Rajas anklage kan sammenlignes med noe tidligere Venstre-leder Odd Einar Dørum (1) sa om tidligere FrP-leder Carl I. Hagen. Dette eksemplet er tatt fritt fra egen hukommelse. Dørum sa at Hagen minnet ham om en gammeldags kommunist som delte folk inn i grupper. Dørums kritikk av Hagen er forbilledlig fri for bullshit. Dørum kom ikke med vage beskyldninger om at Hagen “leflet med”, “nørte opp under” eller “spredde” noe. Han tok for seg innholdet i det budskapet Hagen fremmet som politiker. Videre kom Dørum med en påstand som det går an å ta stilling til og eventuelt kritisere.

Å legitimere
Verbet å legitimere er et anvendelig koblingsord mellom på den ene siden en person eller en ytring og på den andre siden et fenomen, gjerne et fenomen av det negative slaget. Et eksempel kan man lese her. I etterkant av bråket rundt SIANs arrangementer og demonstrasjonene mot disse har noen politikere kritisert politiet for å overreagere mot demonstrantene. Denne påstanden er det unødvendig å ta stilling til her. Politiet kritiserer da disse politikerne for å legitimere vold mot politiet. Vi kan ta utgangspunkt i to utsagn:

A: Politiet overreagerer

B: Det er legitimt å bruke vold mot politiet

Hvis politiet har rett i sin kritikk, innebærer det at man kan ta utgangspunkt i utsagn A og slutte seg til utsagn B. For meg blir det et meningsløst resonnement. Løgn kan det neppe kalles, men jeg finner bullshit ganske nærliggende.

Dette var noen eksempler på ord og uttrykk som egner seg for bullshit. Listen kan selvfølgelig gjøres lengre. Ett eksempel, som jeg velger ikke å utdype er “å være et mikrofonstativ for”. Leseren kan selv konsultere fantasien, hukommelsen eller Google for eksempler.

Bilde: Wikimedia Commons

Noen ord og uttrykk som er velegnet til bullshit

Bullshit

Erik Strand 10. oktober 2020

Bullshit brukes i dagligtalen om vrøvl, usannheter og nonsens. De senere årene har det fått en mere spesialisert betydning. Harry G. Frankfurt, forfatter av boken On Bullshit, har uttalt at den som serverer bullshit, ikke bryr seg om det han sier, er sant eller ikke. Hensikten er å oppnå en ønsket effekt. Slik sett skiller den som leverer bullshit, seg fra løgneren. En løgner må nødvendigvis ha et forhold til sannheten for å komme med en løgn; løgnen er det han vet er usant. En bullshitter trenger derimot ikke å forholde seg til sannhet eller løgn.

“Bullshit” ser ut til å ha blitt et populært uttrykk på særlig ett område – innen næringslivet, og da særlig i konferansesammenheng. Kreative sjeler har skapt bullshitbingoen. Under et foredrag kan tilhørerne sitte med et ark med 5×5 ruter. Disse rutene er fylt med vage honnørord eller fraser som foredragsholdere gjerne anvender. Den som får 5 på rad, kan rope bingo!

Jeg vil her forlate Kjell og Dilberts verden og heller se på den offentlige debatten. Det er jo på det området bullshit er viktigst å gjenkjenne. Jeg har lagt merke til at det er enkelte ord og uttrykk som gjerne brukes til å uttrykke bullshit i samfunnsdebatten. Mens bullshituttrykkene i næringslivet og på konferanser gjerne er positivt ladede, brukes de uttrykkene jeg skal kommentere under, gjerne om noe man vil fremstille som negativt. De ordene og uttrykkene jeg vil ta for meg, er langt fra tallrike nok til å brukes til et bingospill. Skulle man støte på mange nok i ett og samme innlegg, bør det allikevel være lov å replisere “bingo!” (med eller uten lenk hit). Jeg skal på ingen måte hevde at de ordene og uttrykkene jeg kommenterer, er de viktigste bullshitmarkørene i offentlig debatt. Det som skrives her, er kun et uttrykk for egne observasjoner og refleksjoner.

Å lefle med
For den som vil servere bullshit, er “å lefle med” et anvendelig uttrykk. Dersom man vil koble en motstander til noe negativt, la oss si høyre- eller venstreekstremisme, da kan man si at ens motstander lefler med høyre- eller venstreekstremisme. Hvis man hevder at noen er høyreekstrem eller venstreekstrem, er det en påstand som er uhyggelig åpen for imøtegåelse og kritikk. Da er det enklere å si at vedkommende lefler med noe.

Å nøre opp under
Det å hevde at noen nører opp under negative holdninger, er en “god” bullshittaktikk. Dersom man hevder at ens motstander har en holdning eller forfekter et standpunkt som ikke er bra, er det en påstand som kan imøtegås. Ved å anklage motstanderen for å nøre opp om noe, har man fremsatt en mere vag og uforpliktende anklage. Hva man legger i at noen nører opp om noe, er også tvetydig på en anvendelig måte. Det kan bety at man mener at vedkommende med hensikt skaper visse holdninger eller oppfatninger hos folk. Uttrykket å blåse i hundefløyten er nærliggende. Det at noen nører opp under noe, betyr imidlertid ikke nødvendigvis at han har som hensikt å nøre opp under noe; det er nok at det er en effekt av det han ytrer. Denne tvetydigheten kan være grei for den som farer med bullshit.

Å spre
Verbet å spre har i utgangspunktet lite med bullshit å gjøre. Ikke når man snakker om at noen sprer for eksempel gjødsel, glede, smitte eller risiko. Verbet kan imidlertid brukes på noe av den samme måten som “å nøre opp under”. Et konkret eksempel er når Venstres Abid Raja kritiserer FrPs Sylvi Listhaug for å spre rasisme. Jeg har aldri registrert at Listhaug har uttalt noe som kan karakteriseres som rasistisk, og det beskylder ikke Raja henne for å gjøre heller. I stedet fremmer Raja en påstand som er langt vanskeligere å falsifisere/imøtegå – at Listhaug “sprer” rasisme.

Rajas anklage kan sammenlignes med noe tidligere Venstre-leder Odd Einar Dørum (1) sa om tidligere FrP-leder Carl I. Hagen. Dette eksemplet er tatt fritt fra egen hukommelse. Dørum sa at Hagen minnet ham om en gammeldags kommunist som delte folk inn i grupper. Dørums kritikk av Hagen er forbilledlig fri for bullshit. Dørum kom ikke med vage beskyldninger om at Hagen “leflet med”, “nørte opp under” eller “spredde” noe. Han tok for seg innholdet i det budskapet Hagen fremmet som politiker. Videre kom Dørum med en påstand som det går an å ta stilling til og eventuelt kritisere.

Å legitimere
Verbet å legitimere er et anvendelig koblingsord mellom på den ene siden en person eller en ytring og på den andre siden et fenomen, gjerne et fenomen av det negative slaget. Et eksempel kan man lese her. I etterkant av bråket rundt SIANs arrangementer og demonstrasjonene mot disse har noen politikere kritisert politiet for å overreagere mot demonstrantene. Denne påstanden er det unødvendig å ta stilling til her. Politiet kritiserer da disse politikerne for å legitimere vold mot politiet. Vi kan ta utgangspunkt i to utsagn:

A: Politiet overreagerer

B: Det er legitimt å bruke vold mot politiet

Hvis politiet har rett i sin kritikk, innebærer det at man kan ta utgangspunkt i utsagn A og slutte seg til utsagn B. For meg blir det et meningsløst resonnement. Løgn kan det neppe kalles, men jeg finner bullshit ganske nærliggende.

Dette var noen eksempler på ord og uttrykk som egner seg for bullshit. Listen kan selvfølgelig gjøres lengre. Ett eksempel, som jeg velger ikke å utdype er “å være et mikrofonstativ for”. Leseren kan selv konsultere fantasien, hukommelsen eller Google for eksempler.

Bilde: Wikimedia Commons

En tolkning av jul i Blodfjell

Erik Strand, 30.08.2020

TV Norges julekalender Jul i Blodfjell, som først ble sendt i desember 2018, er kjent for sine mange allusjoner til andre filmer og serier. Serien har hentet inspirasjon fra alt fra Skam til Fleksnes. Jeg mistenker imidlertid skaperne av serien for å ha hentet inspirasjon fra en kilde de fleste seere og anmelder har oversett, og det er selveste Ibsen.

Nå lurer kanskje leseren som har sett Jul i Blodfjell på hvor i julekalenderen på hvor man finner en referanse til et av Ibsens verker. Vel, man kan se dette klippet fra Jul i Blodfjell.

Her ser man atToffen vil lære Timian om livets realiteter, og han oppfordrer ungdommen til bruk av pistol. Kassandra, Timians mor, vil derimot at han skal forbli i troen på at det ikke er tilfeldig hvem som får mandelen i grøten. Den som har sett fortsettelsen, vet at det ender med tragedie. Min teori er at handlingen er inspirert av Vildanden? Toffen (Gregers Werle) og Kassandra (dr. Relling) drar Timian i hver sin retning. Når Timians livsløgn brister, blir han koko og vil drepe de han forbinder med julen (Santa Lucia og engelen Gabriel). Kanskje er navnet Kassandra valgt fordi Kassandra i Jul i Blodfjell varsler om tragedie dersom ikke Timian får mandelen i grøten. Og hun får rett.

Så har jeg kommet over tegn som tyder på at Langbein og hans slekt har vært en inspirasjonskilde. Ca. to minutter ut i episode 17 leser Putti fra en Donald-pocket for Toffen. Man kan se at det er pocketbok nr. 44, Mikke Mus: Midt i blinken. Putti snakker om Spøkelseskladden, men han figurerer ikke i Donald-pocket nr. 44! I og med at Toffen ler av at det er Spøkelseskladden som er navnet på “den svarte kondomen”, er det ikke Putti som lyver her. Det er produsenten. Samtidig siterer Putti Langbein som sier “Gulp”. I denne pocketboken er det en scene hvor Langbein sier “Ulp” (ikke “gulp”) mere tydelig enn vanlig. Bevisst fra produsenten? Den første lengre historien i boken handler om at Mikke og Langbein reiser rundt i historien ved hjelp av noen merkelige frø funnet på Langbeins loft. På reisen treffer de mange av Langbeins forfedre, og de viser seg lite hyggelige. Kan tanken være å sammenligne den dysfunksjonelle Soot-familien med Langbeins slekt? I en historie som heter “Pyramidens hemmelighet” (en riktig morsom en, og en av mine favoritter)  i Donald-pocketbok 193, Donald Duck tar teten treffer Langbein og Mikke en gjeng romvesner som ligner på Langbein. De leter etter kameraten som heter … Zoot. Kan det tenkes at regissøren har hatt dette i tankene? Hvem vet. Uansett er henvisningen til Spøkelseskladden falsk, og det må i det minste skuespillerne ha sett under innspillingen.

Tanker om norsk politikk

Erik Strand, 15. august 2020

Jean Claude Juncker, som var EU-kommisjonens president fra 2014-2019, er blant annet kjent for et brutalt ærlig sitat om hvordan politikk blir til i unionen:

“We decide on something, leave it lying around, and wait and see what happens. If no one kicks up a fuss, because most people don’t understand what has been decided, we continue step by step until there is no turning back.”

Det slår meg at denne beskrivelsen av hvordan politikk blir til, er ganske så forenlig med hva slags politikk som føres i Norge, og det på mange forskjellige områder. Selv har jeg valgt å engasjere meg i Kystpartiet for jobbe for en endring.

Jeg kan starte med vindkraften. Vi snakker om den største raseringen av natur vi har sett her i landet. Noe av det verste med vindkraftutbyggingen er at det finnes uutnyttede alternativer. I dette innlegget kan man lese om en studie ved NTNU som tar for seg et stort uutnyttet potensial ved å ruste opp og utvide eksisterende norske vannkraftverk.

Energispørsmålet leder naturlig til en annen sak – ACER. Hvis det er noe politikkområde Norge bør være varsom med å gi EU makt over, må det være energipolitikken. Allikevel valgte stortingsflertallet å tilslutte Norge til ACER.

Noe av det styggeste som har skjedd i norsk politikk de senere årene, har skjedd på utenriksfronten. Norges deltagelse i bombingen av Libya skjedde ikke etter noe vedtak i Stortinget. Det skjedde ikke engang etter et regjeringsmøte. Formaliteter er viktig når det gjelder noe så alvorlig som norsk krigsdeltagelse. Det alvorligste er imidlertid hvilke konsekvenser vi i ettertid ser at krigføringen fikk. Den rollen Norge og andre vestlige land har spilt i forbindelse med Syria-krigen, er et annet skammens kapittel. Jeg vil jeg starte med å vise til en uttalelse Kystpartiet vedtok høsten 2017. Her pekte Kystpartiet på et par ytterst betenkelige sider ved norsk politikk. Det ene er at Norge i 2012 anerkjente den såkalte Nasjonalkoalisjonen som rette representant for det syriske folk. Det andre er at Norge ved utenriksminister Børge Brende var rakst ute med å uttrykke støtte til et amerikansk rakettangrep mot Syria. Nå kan man mene mye om Assad. Men det å angripe landet med raketter, tjener kun til å styrke en opposisjon som består av noen av de verste elementer man kan tenke seg, og til å forlenge krigen og ødeleggelsene i Syria.

En sak som burde fått større partipolitisk oppmerksomhet, gjelder mulige helse- og miljøvirkninger av lavfrekvent stråling. Her har Kystpartiet valgt å anvende føre var-prinsippet og sier nei til smartmålere, samtidig som vi vil utsette 5G-utbyggingen til virkningene for mennesker og miljø er blitt utredet av bransjeuavhengige fagfolk.  Hvilke virkninger 5G-utbyggingen kan ha for mennesker og insekter, er ikke noe legfolk – de fleste av oss – kan si noe skråsikkert om. Vi kan imidlertid lytte til de mange fagfolk som har advart mot 5G-utbyggingen. En rekke artikler om temaet kan leses via denne lenken.

Overvåkning kan misbrukes, og massiv overvåkning kan misbrukes desto mere. I juni 2020 åpnet Stortinget for masseinnhenting av persondata. Den nye etterretningsloven åpner for å hente inn og lagre metadata som krysser grensen til Norge. Det vil i praksis si det meste av datatrafikk.

Her har jeg tatt for meg noen sider ved norsk politikk. Flere kunne vært nevnt, som FNs migrasjonsavtale og økningen i antall bomstasjoner. Jeg vil avslutte med det som etter mitt syn er det viktigste – hvordan korrupsjon og maktmisbruk kan fortsette i stor skala uten at det blir ryddet opp. Jeg vil avslutte med å takke EU-kommisjonens forrige president for en ærlig beskrivelse. av hvordan politikk blir til. Her har jeg hatt norske forhold for øyet, ikke politikk i EU, som han konsentrerte seg om. En slutning kan vi trekke av Junckers sitat – jo mindre protest det blir rundt et politisk forslag man maisliker, jo lettere blir det å gjennomføre forslaget.

Introduce Yourself (Example Post)

This is an example post, originally published as part of Blogging University. Enroll in one of our ten programs, and start your blog right.

You’re going to publish a post today. Don’t worry about how your blog looks. Don’t worry if you haven’t given it a name yet, or you’re feeling overwhelmed. Just click the “New Post” button, and tell us why you’re here.

Why do this?

  • Because it gives new readers context. What are you about? Why should they read your blog?
  • Because it will help you focus your own ideas about your blog and what you’d like to do with it.

The post can be short or long, a personal intro to your life or a bloggy mission statement, a manifesto for the future or a simple outline of your the types of things you hope to publish.

To help you get started, here are a few questions:

  • Why are you blogging publicly, rather than keeping a personal journal?
  • What topics do you think you’ll write about?
  • Who would you love to connect with via your blog?
  • If you blog successfully throughout the next year, what would you hope to have accomplished?

You’re not locked into any of this; one of the wonderful things about blogs is how they constantly evolve as we learn, grow, and interact with one another — but it’s good to know where and why you started, and articulating your goals may just give you a few other post ideas.

Can’t think how to get started? Just write the first thing that pops into your head. Anne Lamott, author of a book on writing we love, says that you need to give yourself permission to write a “crappy first draft”. Anne makes a great point — just start writing, and worry about editing it later.

When you’re ready to publish, give your post three to five tags that describe your blog’s focus — writing, photography, fiction, parenting, food, cars, movies, sports, whatever. These tags will help others who care about your topics find you in the Reader. Make sure one of the tags is “zerotohero,” so other new bloggers can find you, too.

Introduce Yourself (Example Post)

This is an example post, originally published as part of Blogging University. Enroll in one of our ten programs, and start your blog right.

You’re going to publish a post today. Don’t worry about how your blog looks. Don’t worry if you haven’t given it a name yet, or you’re feeling overwhelmed. Just click the “New Post” button, and tell us why you’re here.

Why do this?

  • Because it gives new readers context. What are you about? Why should they read your blog?
  • Because it will help you focus your own ideas about your blog and what you’d like to do with it.

The post can be short or long, a personal intro to your life or a bloggy mission statement, a manifesto for the future or a simple outline of your the types of things you hope to publish.

To help you get started, here are a few questions:

  • Why are you blogging publicly, rather than keeping a personal journal?
  • What topics do you think you’ll write about?
  • Who would you love to connect with via your blog?
  • If you blog successfully throughout the next year, what would you hope to have accomplished?

You’re not locked into any of this; one of the wonderful things about blogs is how they constantly evolve as we learn, grow, and interact with one another — but it’s good to know where and why you started, and articulating your goals may just give you a few other post ideas.

Can’t think how to get started? Just write the first thing that pops into your head. Anne Lamott, author of a book on writing we love, says that you need to give yourself permission to write a “crappy first draft”. Anne makes a great point — just start writing, and worry about editing it later.

When you’re ready to publish, give your post three to five tags that describe your blog’s focus — writing, photography, fiction, parenting, food, cars, movies, sports, whatever. These tags will help others who care about your topics find you in the Reader. Make sure one of the tags is “zerotohero,” so other new bloggers can find you, too.