Erik Strand, 04.04.2026
Noen tanker etter Epstein-avsløringene
Det er nå offentlig kjent at en rekke mektige personer har pleiet forbindelser med den dømte seksualforbryteren Jeffrey Epstein. Det er fremdeles meget vi ikke vet. Hvor involvert var de forskjellige personene? Hva visste de? Hvilke konsekvenser har det fått i form av utpressing mm?
Det som har kommet frem om Epsteins kontaktnett, handler ikke først og fremst om kjente mennesker som gjør feil valg. Det handler om mektige nettverk som driver med ting som får konsekvenser for oss alle. Og det verste er at selv om meget har kommet frem, kan vi gå ut fra at det finnes svært så ubehagelige hemmeligheter som fortsatt ikke er avdekket. For når man tenker etter, ville det vært svært usannsynlig at alle klodens skitneste hemmeligheter skulle stå og falle på en mann.
Følgelig trengs det at noe bidrar til å få gjort noe med de mektige og lyssky nettverkene som er i sving. «Noen» må i denne sammenhengen bety hver og en av oss. Dessverre kan vi ikke vente all verden av de etablerte mediene (se https://fampo.info/media/). Derfor blir vi nødt til å søke informasjon andre steder. Jeg vil begynne med et par lenker som kan sette Epstein-avsløringene i perspektiv. Lenkene følger her:
https://steigan.no/…/hvorfor-er-epstein-kontakten…/
https://steigan.no/…/epstein-er-politikerkastens-skandale/
Det var et par lenker til noen overordnede perspektiver på et alvorlig fenomen. Så over til noen tanker om forholdenes alvor og hva man bør gjøre. Det første man kan gjøre, er å studere tilstandene. Lyssky nettverk har eksistert lenge før de fleste hørte navnet Epstein. Selv skjønte jeg at noe var alvorlig galt i Norge, i 1995, da jeg leste et intervju i Kapital med byggforsker Eirik Finne, som hadde fått store problemer etter å ha oppdaget at en prestisjefull byggemetode medførte øket brannfare.
Etter å ha lest intervjuet kom jeg i kontakt med folk som reagerte på korrupte tilstander i Norge. Jeg ble da kjent med bl.a. Juklerød-saken. Litt nyere historie: Arnold Juklerød ble tvangsinnlagt i 1971 med den begrunnelse at han hadde «ukorrigerbare paranoide vrangforestillinger» om lovbrudd i kommunen. Etter at departementet i 1995 innrømmet at vrangforestillingene var sanne, fremmet daværende stortingsrepresentant Erling Folkvord et forslag om gransking av saken. Kun 6 stortingsrepresentanter støttet forslaget.
Mens media generelt viser manglende vilje til å ta opp alvorlige og følsomme forhold, finnes et grelt eksempel på hva som skjer når et medium begynner å avdekke ting. I rapporten Ytringsfrihetens pris i Det skjulte Norge dokumenterer Dag Hiåsen blant annet misbruk av rettsapparatet for å bli kvitt en redaktør som avdekket forhold Hiåsen og Fampo hadde dokumentert – se https://fampo.info/…/uploads/2020/02/ytringsfriheten.pdf .
Det var med andre ord mere enn nok å ta tak i før Epstein-filene. Av nyere forhold er covid 19-tiltakene noe vi bør kunne se på med et nytt blikk nå når vi har fått det på avstand. En god del stoff om det er samlet på https://fampo.info/artikler-om-covid-19-og-coronatiltak/ I en tid hvor vi ser at statslederes vanvittige handlinger truer freden, er det grunn til å studere også hvordan handlinger som ikke tåler dagens lys, har betydning også på dette området. Her kunne jeg valgt mange eksempler. Jeg velger et lite tilbakeblikk på en lite ærerik del av Norges og andre lands utenrikspolitikk – hvordan man forholdt seg til krigen i Syria, et land nå overtatt av islamister – se https://fampo.info/norge-og-krigen-i-syria/
Hittil har jeg brukt mange ord om hva som er galt. Det viktigste er hva vi kan gjøre. Vi kan i hvert fall ikke tro at den senere tids avsløringer alene vil rette opp alt, eller at Stortinget og etablerte medier vil rydde opp.
Det er mye den enkelte kan gjøre. Det mest opplagte er å lese seg opp på forholdene. Helst også dele seriøse saker med andre, det være seg i sosiale medier eller på papir (se https://fampo.info/flyveblader/). Selv har jeg valgt å bli med i partipolitikk for å gjøre mitt mot de nettverkene som holder på. De kunne vanskelig ha holdt på som de gjør uten støtte nedover i systemet (et lite, illustrerende eksempel på https://fampo.info/annette-trettebergstuens-stottespillere/
En interessant ting å tenke på, er at etter 22. juli-terroren merket politiske partier en økning i medlemstallet. Det kan antagelig forklares med at folk reagerte på et angrep på demokratiet. De som engasjerte seg den gangen, forholdt seg til en manns terror. Det vi ser nå, er noe mere alvorlig.
Erik Strands hjemmeside 