Erik Strand, 09.04.2022
Sist oppdatert 10.04.2022

Eivor Evenrud er en profilert person i partiet Rødt og er blant annet leder i Oslo bystyres kultur-og utdanningsutvalg. Hun er også en av flere som den senere tiden har gått sterkt ut mot nettstedet Steigan.no og folk som har en tilknytning til dette. Under overskriften – Faen så flaut i Dagbladet torsdag 7. april kan man lese at Evenrud kritiserer egne partifeller som har tilknytning til nettstedet og kommer med følgende kraftsalve:

– Dette konspirasjonssøppelet, kombinert med dårlig skjult rasisme, som spys ut på Steigan.no har venstresida vært for dårlige til å ta avstand fra, sier Evenrud til Dagbladet.

Pål Steigan selv svarer at dersom Eivor Evenrud har sterke meninger, må hun være i stand til å begrunne dem. Han svarer også at hun er velkommen til å legge frem sine argumenter på Steigan.no og skal få all den plassen hun trenger.

Konspirasjonssøppel er et reelt fenomen. Dersom Evenrud finner artikler som er dårlig faktamessig eller metodisk fundert på Steigan.no eller andre steder, må hun gjerne påpeke det. Etter å ha fulgt med på nettstedet Steigan.no over tid har jeg registrert mange ryddige fremstillinger av alvorlige forhold som ikke kommer frem i andre medier. Et eksempel er denne artikkelen om Hunter Bidens laptop. Jeg tar for meg flere eksempler her.

Når noen tar opp betente spørsmål som ikke kommer frem i andre medier, bør det applauderes, ikke rakkes ned på. Dessverre ser vi stadig eksempler på at dokumentasjon og ryddige fremstillinger av alvorlige forhold møtes med svakt fundert kritikk eller latterliggjøring. Et eksempel er dette angrepet på RettsNorge og Herman Berge. Flere eksempler finner man på denne bakgrunnssiden om en serie debatter på Venstres tidligere debattforum Talerstolen. Nevnes kan også diverse angrep på tidligere statssekretær Oddmund Hammerstad (H). I boken “Oppgjør” om de hemmelige tjenestene beskriver han kritikken mot ham som følger: “Gribber og hyener de skriker og de bjeffer: “Paranoia, Paranoia!”.

Evenrud gir ikke noe eksempel på hva som er konspirasjonssøppel (i hvert fall ikke i Dagbladet 07.04.22). Derimot hevder påstår hun at “konspirasjonssøppelet” spys ut i kombinasjon med “dårlig skjult rasisme”. Det gjør saken adskillig enklere. I stedet for å avvente en konkretisering av konspirasjonssøppel på Steigan.no kan jeg kort og godt registrere at Evenrud påstår å ha sett noe forkastelig på nettstedet – rasisme – som jeg som leser over tid ikke har registrert. Nå har jeg ikke trålet alle artikler for mulig rasisme. Her er det uansett på sin plass å be om et eksempel eller flere. Så kan vi se om Evenrud har rett, eller om hun henter eksempler fra egen fantasi, eller kanskje opererer med en svært så vid definisjon av rasisme.

Det finnes forskjellige mennesker i alle partier. Rødts (den gang RV) første stortingsrepresentant var Erling Folkvord (1993-1997). Han har skrevet flere gode bøker om korrupsjon i Norge og utmerket seg som stortingsrepresentant ved å foreslå granskning av Juklerød-saken. Evenrud presterer derimot dette. Dersom jeg ikke hadde vært aktiv i et annet parti, og dersom jeg hadde vært stabil tilhenger av partiets Rødts politikk, tror jeg at jeg ville meldt meg inn for å være med på å påvirke hvem som var tillitsvalgt i partiet. I den forutgående setningen kan “Rødts” for så vidt byttes ut med genitivsformen av andre partier.

Når vi først er inne på politikere i Rødt, kan man også se på følgende uttalelse fra partisekretær Benedikte Pryneid Hansen:

– Den politiske rollen Steigan.no har inntatt er dypt problematisk, og flere Rødt-medlemmer har stått i front i kritikken av bloggens utvikling de siste åra. Det er både knyttet til konspirasjonsteorier og ensidig gjengivelse av russisk krigspropaganda, sier Hansen i en e-post til Dagbladet.

Fordi det er alvorlige forhold som tas opp på Steigan.no, så vel som andre nettsteder utenfor det etablerte, som ikke kommer frem i hovedstrømsmediene, ser jeg det som nyttig å få med hvem som kommer med utspill som Eivor Evenruds. Derfor gjengir jeg også hva hun skrev på Twitter 6. april:

“Hvis Høyrepolitikere var styreledere og aksjonærer i selskap som eier Resett, Document o.l. hadde vi vel neppe akseptert en “jammen vi har ingenting med innholdet og skribentene der å gjøre”- forklaring? Rødt-politikere bør snarest forlate Steigan.no- søppelet. Faen så flaut”

Jeg refererer så noen replikker og retweets. En som støtter Evenrud, er Jonas Tautra Vevatne (@JonasVevatne), som skriver:

“Bra! Styreledere og aksjonærer er bare en ting. Men giften fra Steigan/Putin er sterkt fremtredende i retorikken til mange av dine partifeller..”

Vevatne er for øvrig gift med Marit Meyer, som man kan lese mere om her (jf. bakgrunnsinformasjonen her).

NatteramnGjenferd (@casanor11) skriver:
“@Raudt bør ekskludere samtlege
Og
Dette er ikkje spesielt for

@Raudt Mange grunnar og motiv,for å støtte #ruzzland“.

Rune Onsøien Lysbakken (@lysbakke) har følgende replikk:

“Ser ut som om trollfabrikkene er igang igjen, synes det har vært stillere en periode nå? Navnet Steigan mobiliserer nok mange,og har et par fb-venner som legger ut linker derfra stadig vekk.”

Jo Panzer Ellegård (@JoEllegard) svarer:

“Ja, du sier noe her. Steigan & Co er en himla stor hemsko. Alle partier har hemskoer, men Steigan & Co er en slags rekord.”

Børre St. Børresen (@Borre_St) skriver:

“Veldig voksent og tydelig, @EivorEvenrud ! Du har vist MOT en rekke ganger.

Europa står midt i kampen mellom #liberaledemokrati og #autoritæreregimer.
Nå tvinges norske parti til å måtte velge side”

Marit I. (@hattiec1) skriver: “

“Takk for klar tale. Helt enig!”

Evenruds tweet er i skrivende stund blitt delt av 140 twitterkontoer (jeg tar da ikke med sitatretweets). Blant disse finner vi Unge Høyres leder Ola Svenneby (@OlaSvenneby), lokalpolitiker og varaordfører Lena Amalie Hamnes (Ap) (@LenaHamnes), Elin L’Estrange (@elinlestrange, leder i Ullensaker Arbeiderparti), Jan Arild Snoen (@jasnoen), Oda (@OdaRygh), Rådgiver i LO Jonas Bals (@jonasbals), jussprofessor Hans F. Marthiniussen (@HFMarthiniussen), Philippe Schjelderup (@SaysPhilippe), Sverre Gaarder (@sgaarder), Enny Solli (@EnnySolli), ovenfor nevnte Jonas Tautra Vevatne, komiker Dag Sørås (@dagsoras), Eirik Mosveen (@EirikMosveen), Håkon Antifa Sønderland (@ergates) og Forsberg (@forsberg).

I skrivende stund har i tillegg 12 twittrere gjengitt Evenruds tweet med sitt eget tillegg (sitat-tweet). Ikke alle er positive til det Evenrud skriver. Her gjengir jeg hva noen av dem skriver:

Leder for Greenpeace, Frode Pleym (@FrodePleym) skriver:
“Klar tale fra Evenrud. Vi trenger flere politikere som sier ifra offentlig når noe stinker i eget parti.”

Øyvind Bergh (@Essensielt_no) skriver:

“Kloke ord. Dette er så til de grader på overtid, og vil treffe @Raudt som en boomerang hvis ikke eksklusjonene kommer.”

Kristin B. Bruun (@kristinbbruun) skriver: “Følg denne dama!”. Hun følger opp med dette:

“Her er mer [Legger ved lenk til oppslaget i Dagbladet]. Jeg har vært dypt i en håpløs diskusjon med et par partifeller av henne i et par dager, og det ser ut til at @Raudt trenger slike som @EivorEvenrud. De angjeldende forsvarer eierskap i Mot dag.”

Kristoffer Gressli (@gressli): “Så enkelt kan det sies. Punktum.”

Knirkleif Onhaug (@gspr0): “Sånn! Sånn ser en rak rygg og solide prinsipper ut! Hatten av til Evenrud.”

Tore Wilker Nitter Walaker (@torewalaker), leder for Frogner Venstre: “Solid erklæring frå ein rakrygga Raudt-politikar i Oslo Bystyre”

Odd M (@Oddi70): “#kudos“

Bilde: Rock1997 på Wikimedia Commons

Erik Strand, 05.03.2022
Sist oppdatert 17.03.2022

I en tweet kan vi lese at Kari Jaquesson støtter Putins krig mot Ukraina. Jeg ser det som unødvendig å begrunne at det er et idiotisk standpunkt. I stedet velger jeg å gjengi en formulering Pål Steigan brukte i et innlegg 25. februar: “Det er ikke vanskelig å ta avstand fra Russlands invasjon i Ukraina. Det er en no-brainer, som det heter.” Hva kaller man en person som ikke klarer en no-brainer?

I tråden jeg lenket til innledningsvis, møter Jaquesson ikke uventet sterk kritikk og harselering. Rett og slett fordi folk ikke har noe til overs for støtte til Putins krigføring. Det er i og for seg en grei måte vurdere saken på, men det er et perspektiv på saken jeg mener er viktigere. Kari Jaquesson har tatt opp noen viktige temaer i den offentlige debatten. Det gjelder ikke minst krigen i Syria. Hun har også vært appellant på i hvert fall én av covid 19-demonstrasjonene foran Stortinget (jeg kommenterer denne demonstrasjonen så vidt i en annen sammenheng her).

Det finnes nok av betente temaer å ta tak i i den offentlige debatten. Det gjelder å ta tak i dem på en seriøs måte og ikke drive med tullball. Nå vet jeg om eksempler på folk med hakkende gale synspunkter som faktisk har bidratt med noe positivt og ryddig i kampen mot korrupsjon og maktmisbruk i Norge. Som regel er slike synspunkter et tegn på at man bør følge litt med på om dette er noen man ønsker å fronte. For all del, dersom for eksempel Kari Jaquesson kommer med udiskutabel dokumentasjon, ja da er det riktig å bruke bruke det. Men la oss følge med på hva slags dømmekraft folk som tar opp viktige og betente saker, utviser.

Til slutt velger jeg å lenke til en tråd av Didrik Søderlind hvor man kan bli kjent med flere festlige uttalelser fra Jaquesson.

Bilde: Today Testing på Wikimedia Commons

Erik Strand, 27.02.22
Sist oppdatert 06.03.22

Det har dukket opp en del bemerkelsesverdige kommentarer i sosiale medier de siste dagene. Det er i denne sammenhengen uttalelser på Twitter jeg har fulgt med på, og som jeg vil omtale i det følgende.

Det er flere som har påpekt at Pål Steigan er en av eierne bak Parkteatret, og som mener at man av denne grunn bør holde seg unna stedet. Man kan for eksempel lese denne kommentaren om MDG-politiker Eivind Trædals uttalelser. Nå er det selvfølgelig legitimt å være uenig med Pål Steigans standpunkter. Dessuten vil det alltid hefte seg noen svakheter ved noen fremstillinger når man har en betydelig produksjon. Jeg er av den oppfatning at det er et klart gode at flere og flere følger med på nettstedet Steigan.no. Nettstedet har publisert en rekke etterrettelige artikler om forhold man ikke blir kjent med andre steder, slik som Norges rolle når det gjelder krigen i Syria.

Det finnes også en del enkeltartikler av verdi om ymse temaer som jeg har valgt å lenke til via Fampo.info, som jeg redigerer. Det gjelder for eksempel dette eksempelet på mediekritikk (som er ryddig uavhengig av hva man mener om regimet i Russland). Jeg har valgt å ta det med i denne etter hvert omfattende artikkelsamlingen om norske medier. Også andre innlegg fra Steigan.no eller mennesker hvis eksistens jeg har blitt kjent med gjennom Steigan.no, har bidratt til nevnte artikkelsamling.

De reelle tilstandene i Norge er dessverre fjernt fra det man skulle ønske å se i en rettsstat og et demokrati. Derfor er det så viktig at folk bidrar til opplysning. Og nettopp derfor stiller de som vil ha boikott av Steigan eller i det hele tatt vil ha minst mulig oppmerksomhet om nettstedet, seg på feil side av den kampen om vikrkelighetsforståelsen som føres blant annet i sosiale medier. Som nevnt er det noe helt annet enn saklig kritikk av hva Steigan og andre kommer med.

Jeg går så videre til noen av de mange eksemplene fra Twitter den seneste tiden. Skjermdumper er lagret på min private PC og sky.

Jeg begynner med en Twitter-tråd hvor Eivind Trædal følger opp saken. Her skriver Eirik Ingebrigtsen (@EirikIngebrigts) dette:

“Mimikklaus-glættsleika prinsipplause populistredigerte IPA-jåler! Latskap! Det er ørten som har påpeikt det obviouse v Steigans eigarskap. Sjølvsagt å gå etter Trædal. Drikk øl annanplass, det er alvor no!”

Twitter-profilen “Mandelen_i_grøten” (@Per-Gunnar) vil ha folk til å bidra til å svekke Parkteatrets økonomi og skriver:

“Trenger noen anmeldelser på google det stedet. For god rating..”.

Geir #DATABRUS Aasen (@GeirAasen) har allerede skrevet en anmeldelse. han legger ved skjermdump og skriver:

“Hvorfor har ikke folk allerede gjort det? Tok seriøst 5 sekunder.”

En annen som skriver om saken er @KSteigen i denne tråden. Han skriver:

“Å drikke øl på Parkteateret er en uvennlig handling.”

Han får bifall fra Dag Jensen (@DagJ71), som skriver: “

Ingen bør drikke noe som helst der. Og ingen bør spille der. Du er enig @moddimusikk.”

Ronnie Hallén (@Ronnie_Runner) er også enig og skriver: “Har ikke vært der før, i alle fall i en tilstand jeg kan huske nå i ettertid, men er selvfølgelig off the table nå i alle fall.”

En annen twitrer som har opprettet en egen tråd om saken, er @kjetilhope. Denne tweeten er blitt retweetet av Øyvind Bergh (@Essensielt_no) og Andreas Thon Aasheim (@AndreasAasheim). Her skriver @kjetilhope:

“Minner om at du ikke skal kjøpe billetter til noe som helst på Parkteateret. Og alle artister må flytte konsertene sine derfra. Steigan, som driver stedet, sprer løgner om både pandemi og krigen.”

Han får svar fra @EirikMyrvold, som retweeter følgende fra egen konto: “Steigan som eier av parkteateret har brukt penger derfra til å finansiere skrotvenstre/konspi konferansene sine, nå prøver han å slette alle bevis for dette. Som feks denne artikkelen.”

Twitreren harrall.no (@HarrallN) har ikke ligget på latsiden, og han meddeler:

“Takk for det! Jeg tok en runde på facebook-sidene til artistene som skal opptre på Parkteateret og la inn meldingen din.”.

I søkeprosessen kom jeg også over en eldre tråd (juni 2021) startet av Jonas Ali Ghanzadeh (@jonasali). Her svarer @jonasali følgende til en som påpeker eierskapet til Parkteateret: “Går ikke dit da med andre ord.” Han får støtte av JR (@kulkanin), som repliserer: “Whaat? Da holder jeg meg unna Parkteatret fremover.”. Og anders heger (@andersheger) skriver: “(Jeg boikotter Parkteatret)”. Han har dessuten følgende å melde:

“I forbindelse med #fabiangate: Er det ikke ganske opplagt, egentlig, at venstresiden har et særlig ansvar for å distansere seg fra konspivenstre (slik det finnes på Steigan og TF, fx)? Jeg opplever at det tas for gitt, også på venstresiden.”

I tråden skriver HenrikH (@DJHenriLeCoq) dette:

“Føler liksom ikke at klima- og vaksineskepsis er noe som hører hjemme på venstresiden primært. Men for all del – Han kan gå hjem og vogge. Har forøvrig et evig dilemma vedrørende hvorvidt jeg skal boikotte Parkteateret eller ikke – Kapitalist er han i alle fall.”

En annen som tar opp Steigan og Parkteateret, er stortingsrepresentant Lene Westgaard Halle (H). Hun skriver:

“Vurderer du konsert eller øl på Parkteateret? Før du gjør det, hils på eieren: [følges av skjermdump av samme utsagn om Ukraina som Eivind Trædal viste til]

I den påfølgende diskusjonen skriver Kårstein Eidem Løvaas (@KarsteinEL) følgende (som undertegende gjegir uten at det innebærer noen støtte til utspill fra Jaquesson):

“En fordel er at nå kommer det en del krypende ut av treverket og blir synlig for alle. Om du trenger å holde deg våken kan jeg anbefale Kari Jaquesons Facebookside.”

I et tilsvar til en som skriver at han stusset litt over saken, og at han selv skal på konsert på Parkteateret samme kveld, skriver Jørgen Bakken – Rørosmand (@JorgenBakken):

“Det er svært tvilsomt at noen har undersøkt det. Du går liksom bare ut i fra at du ikke forholder deg til rablende gale ekstreme folk, siden det er ikke er normalen.”

Jeg gjengir så fra min egen diskusjon i denne tråden med Mats Kvaløy Bjørbekk (@MatsKBj, i følge egen Twitterkonto medlem av bydelsuvalget i Gamle Oslo (Ap):

@MatsKBj (som svar til en som ikke bifalt fokuset som ble egen øldrikking og kanselleringskultur til del): Det er snakk om ein måte å ta avstand frå dei som rettferdiggjer og/eller unnskylder den grusomme krigen. Det synest eg betimeleg og fullt legitimt. Kvifor skulle det eventuelt ikkje vere det?
@ErikStrand12: Nå ser ikke jeg noe i utsagnet som rettferdiggjør eller unnskylder krigen. Like lite som mangler ved myndighetene i Østerrike, Etiopia, Kina m.fl. rettferdiggjorde krig mot disse landene.
@MatsKBj: Utsegna er ei direkte kolportering av Putins fullstendig falske framstilling av dei demokratiske valte leiarane i Ukraina som nazistar. Det er ei orwelliansk propaganda-forteljing som Putin brukar for å legitimere sin folkerettsstridige krig. Steigan er ein fordømt medløpar.
@ErikStrand12: Er også Simon Wiesenthal-senterets fremstilling falsk – https://steigan.no/2022/02/mdg-traedal-vil-skjerme-ukrainas-nazister-for-kritikk/
At Putin bruker dette til å legitimere krig, er ikke det samme som at andre som fremhever dette, legitimerer krig.
@MatsKBj: Demagogisk suppe av ein klipp og lim-tekst som berre demonstrerer kvifor det er heilt riktig å unngå Parkteatret så lenge Putin-medløpar Steigan er medeigar der. Steigan som har bruka heile livet sitt som apologet for autoritære regime, held fram som han stemnar.
Her forlot jeg diskusjonen, da en annen twitrer gjorde jobben for meg ved å be @MatsKBj om mere saklig diskusjon enn “suppe”.

KjetilH (@khtweets71): gav følgende replikk til en som deltok i tråden:

“Men verdien av eierandelene hans gir han økonomisk trygghet til å fortsette med farlig desinformasjon. Det finnes andre steder i Oslo som ikke er eid av konspi-profitører. Jeg blir å velge dem.”

Morten (@Glimt1916) skrev dette: “Parkteatret huser og sponser mot dag-konferansen hans. Pengene man bruker der blir med andre ord brukt til å gi folk som han og Kari Jaquesson en plattform.”

@HelgeGun hadde følgende replikk til Lene Westgaard Halle: “Det var jævlig dårlige nyheter… Men takk..”

@Junkfoodjunkie skrev følgende: “Spørsmålet da er: hvem er de andre eierne, og har noen av dem tilsvarende meninger? Evt. kjøp ut Steigan, kanskje… tror det kunne være en god ting.”

Jan Robert Johnsen (@JR_Johnsen) kom den denne replikken: “Steigan har det rabla for. I motsetning til de som faktisk jobber hardt for driftsselskapene for baren og scenen.”.

Han fikk dette svaret fra Tore Wig @torewig): “De må slutte. Det er tøft, men sånn er det”.

Etter en diskusjon i kjølvannet av Tore Wigs krav om at medarbeiderne måtte slutte, skrev Jan Gabriel Gonzáles (@Jansbanan1): “Om kundene vil boikotte er det en annen sak. Hundre andre alternativer i nærheten.”
Deretter Tore Wig: Enig i det. Full boikott!
Jan Gabriel Gonzáles: Da ble vi enige

Indianguy (@Indianguy74) skrev: “Heldigvis var det hent andre eiere på midten av 80-tallet da cafeen vår var naboer. En ting er å se kritisk på ting fra flere hold, men Steigan og Jaquesson burde virkelig få plass på institusjon.”

runelarsen (@runelarsen2000) skrev: “Takk for infor, dette visste jeg ikke. Pål Steigan er en idiot og han har alltid vært det. Alltid væert en fyr som har likt diktatur. Dette blir et kjipt dilemma når vi vet at mange av artistene som vi liker må starte på scener som dette. Hva mener artistene som skal opptre her?”

Marius Holm (@Cash4fun) skrev: “Mange fine steder å besøke i byen. Så å unngå Parkteateret er en enkel øvelse fremover. Penga mine får’n ikke – beste måte å si min mening”.

Hasse (@storoe) skrev: “Må bare selv rammes av SWIFT. Konfisker kassa.”

Frode Jahren (@FrodeJahren) skrev: “Takk for info. Ikke noe Parkteateret på meg.”

Anders Nilsen (@rokdog1): “@thomaxbeats tenk på dette før konserten ikveld”.

Det er det frekkeste (@NCLorentzen): “God opplysning, ja dette er mørkt selv for en klubb”.

Haakon Eliassen TV 2 (@TV2Haakon): “…. Håpløst ja. Om dette er verifisert mht avsender”

@PelleVonG: “Aldri mere Parkteateret”

osvald lykkebø (@OsvaldLykkeb): “Full boikott !”

Vidar Skjaeveland (@VSkjaeveland): Boikott!!

Geir Sørheim (@GeirSorheim): “Enkel googling finner dette. Parkteateret er eigd av Grunerløkka Kulturhus som har Pål Steigen som daglig leder og sitter med 40 % av aksjene. Foreslår full boikott av dette teateret.”

Jan Terje Espeland (@jantesays): “Denne gangen enig med deg @LeneWestgaard, men det gjorde vondt da jeg og mitt http://Bergensia.com var i andre enden av din mektige boikottkampanje og fire partnere innen 48t ba om å ikke lenger være assosiert med Bergensia etter at jeg disset NORWEA”.

Belli (@Belli29718382):

“Han driver bare med konspirasjonsteorier om noe som liksom skal være et slag World Economic Forum som skal ta over verden.

For en tulling😛”

En twitrer ved navn Børge (@forteller) skrev følgende på sin konto:

“Ny påminnelse om at Parkteatret i Oslo er eid av denne fyren”

Dag Wollebæk (@dagw) twitret følgende: “Støtter helhjertet en boikott av Parkteatret for å kvele finansieringen av Steigans blogg, men undrer meg over de som først nå reagerer mot en mann hvis politiske kompass har vært vendt mot det autoritære i femti år.”

Uten at det har betydning i denne sammenhengen, repliserte han til seg selv at han var litt kjapp med å støtte boikott før han sa at det var en ideell virksomhet.

En annen twitrer skrev i tråden at han var mot å fucke med de som arbeider i kultur- og utelivsbransjen. Til det svarte Nann Jovold-Evenmo (@JovoldEvenmo):

“Enig i at de har hatt det kjipt, men de bør vurdere hvor de bør spille og hvilke folk de skal assosieres med…. Politikk og musikk har gått hånd i hånd i mange år”

Frode Nipen @frodenipen) repliserte til Dag Wollebæk: “Eier Steigan Parkteatret? 😳 Og jeg som trodde han var i mot kommersialisme og privat eiendomsrett. Ikke noe stort offer å ta ølen min et annet sted.”

Daniel (@d_instebo): “Ja, jeg og. Har hittil i livet ikke støttet det establissementet med en eneste krone, og hadde uansett ikke tenkt meg dit med det første.”

Hans Christian Hoff (@Bulle44): “Roser meg av å aldri ha tatt en øl der!”

Bård Standal (@bstandal) skrev dette på sin twitterkonto:

“Enhver artist som spiller på Parkteateret støtter krigsforbrytelser og fortjener ikke billettinntekter, men et ølglass i hodet.”

Adrian Pedersen (@Adriansen) skrev på sin Twitter-side: “Og for å gjøre dette soleklart: Hver gang man tar en øl eller går på konsert på Parkteateret, bidrar man til å gi Steigan penger. Bloggen hans hadde ikke eksistert uten dette.”

Gunnar Angeltveit (@Krisehandtering) retweetet Lene Westgaard-Halles oppfordring til “å bli kjent med” eieren før man vurderte en konsert eller øl på Parkteateret, og la til følgende:

“#PålSteigan er en tragikomisk totalitærstatselskende trussel mot ethvert demokrati”.

Dette ble retweetet av Olav Torvund (@olavtorvund).

I en humoristisk tweet om saken fra Kim Heger (@kiheger) repliserer “Slaur_Antifa’n på hjørnet/soup shop” (@Slaur_Marius):

“Har faktisk aldri gått på Parkteatret i mine ti+ år i Oslo, spesifikt på grunn av Steigan.

Jeg kansellerte før det var kult!”

Tingrettsdommer Kim Heger har også en annen tweet om Steigan. I motsetning til broren Anders Heger (omtakt over) skriver han ikke noe om å unngå Parkteatret. Men det kommer klart frem at han synes det står dårlig til med Steigan når han kan finne på å skrive det han gjør om Ukraina. Som man kan se av dette innlegget, har Steigan belegg for det han skriver om Ukraina.

Ikke uventet retweetet Eivind Trædal Kim Hegers tweet med melding om at det blir en stund til han tar en øl der. Trædals tweet ble i sin tur blant annet retweetet av @ivarsorensen.

I tråden svarer Egil Kvaleberg (@egilkv) følgende:

“Til alle som hevder “cancel culture” om boikott av @parkteatret: Dette er ikke noe annet enn f.eks. å boikotte Putin-supporter Karjakin. Hvis de 60% andre eierne har ryggrad, sparker de ut sin egen Putin-supporter. Europa brenner.”

Replikk fra Thomas Leikvoll (@ThomasLeikvoll):

“Og der blei det slutt på å ta pilsen der, ja. Men nå mangler ikke Løkka alternativer heller.”

Replikk fra @lundkommisjonen:

“Kan noen hjelpe til med å kontakte alle artister som er booka, for å få dem til å avlyse?”

Han får svar fra Børge (@forteller, nevnt over):

“Jeg kan være med på en dugnad hvis vi finner en måte å fordele dem mellom oss. Lage et regneark feks med alle navnene, markere gult + eget navn når vi jobber med å kontakte dem, og grønt/rødt når vi har fått kontakt og de svarer positivt/negativt?”

@lundkommisjonen liker forslaget og skriver: “Ja supert, jeg trenger en enkel tekst som kan forklare hvorfor Steigan bør svi på pungen.”

Jan Frode Nilsen (@jfnilsen) svarer dette:

“Jeg tenker vel at det nå er på tide at @raudt snart tar et ordentlig oppgjør med Steigan og basen sin. Tiden er inne nå.”

@dagfuglen ser ikke ut til å synes at det er en god idé å invitere Steigan til podcaster o.l.: “Interessant med de som tar han inn i podcaster og radioprogrammer for liksom å ta inn «en alternativ stemme» eller noe sånt. Mannen er en ekstremist og har alltid vært det.”

@TorsteinBruvik svarer:

“Bra folkeopplysning. Spre ordet”

Replikk fra anne collins (@annecol29044093):

“Hvis Steigan eier Parkteatret skal jeg aldri sette mine reine bein der igjen!”

Knut Eriksen (@EriksenKnut) svarer:

“Gammelkommunisten som forsvarte folkemordene i Kambodsja er fortsatt oppegående. Sett i gang en boikottkampanje mot stedet han driver!🤦‍♂️👎”

Arnt Kåre Flugsrud (@arntkaare) skriver:

“Må nesten reise til Oslo bare for å ikke gå på Parkteateret”.

B-Y Kinzler Eriksen (@BYKinzler) skriver:

“Hva faen er det du sier? Eier han Parkteatret? Mildt sagt dilemma 👎”

Trude Falch (@TrudeFalch) skriver ikke noe om boikott, men er ikke begeistret for det Steigan har uttalt om Syria:

“Den som har fulgt Steigan om Syria bør ikke være forbauset over aat han støtter Putins inntog i Ukraina”

Replikk fra Loud Political Mouth (@LoudPolitical): “Eier Steigan Parkteatret??????? Sorry da blir det ikke flere besøk der.”

Bilde: Today Testing på Wikimedia Commons

Det finnes advarsler mot covid 19-vaksinene som det er vanskelig å avfeie. Noen nettsider, som steigan.no og Derimot.no har gjort en prisverdig innsats med å formidle advarsler fra forskere på området.

Så har vi de som i stedet for å videreformidle varsler fra kompetente fagfolk velger en helt annen vri. En av dem er Are Hegrand. På siden Nononsensenews.org, som drives av Are Hegrand og Kiri Rainha, velger Hegrand å poste en artikkel hvor vi fortelles at vaksinen fører til at det fødes barn med kullsorte øyne. Ikke bare er pupillene sorte, men også regnbuehinnen (iris). En kilde er den meksikanske gynekologen Viviane Brunet. Her får vi servert følgende: “Vanligvis må det gå noen måneder etter fødselen før en normal baby greier løfte hodet fra underlaget, men sort-øyde babyer kan greie det etter bare to timer. Etter to uker står de, og etter ytterligere seks uker går de(!) Normale menneskebarn bruker 12-14 måneder på å lære å gå, altså 6 ganger så lang tid som de sort-øyde barna.”.

Les hele artikkelen og døm selv – er dette opposisjon? Are Hegrand er ikke hvem som helst. Jeg var med på én av covid 19-demonstrasjonene foran Stortinget, i februar 2021. Da var Are Hegrand en av talerne. Jeg husker at han innledet med å peke på Stortinget og si at der er den katolske kirken i Norge.

Are Hegrand og Kiri Rainha er for øvrig i godt selskap med andre aktivister. Her har noen tatt skjermdump av en Facebook-post fra juni 2021, hvor Kiri Rainha skriver om to mennesker hun beundrer, Per Einar Guthus og Rune Fardal. Vi ser at det er et riktig hyggelig lag, men hva denne forsamlingen bidrar med til kampen mot lyssky maktutøvelse, ja det er en helt annen sak.

Bilde: Ethan Doyle White på Wikimedia Commons

Erik 16. november 2021

Jeg setter stor pris på kartserien Norge 1:50 000. Det er en serie topografiske kart i turvennlig målestokk som jeg samler på, titter i en gang i blant, og tar med på turer. Jeg fant ut at jeg hadde lyst til å ta en helgetur til området rundt en av mjøsbyene når det blir lysere. Så jeg gikk innom en velutstyrt bokhandel for å kjøpe et kart som dekker området. Jeg oppdaget at de nå hadde kart i 1:50000-serien som dekker større områder enn før. Jommen hadde de ikke klart å få med alle de tre mjøsbyene pluss Dokka på ett og samme kart. Da jeg kjøpte det, hadde jeg bange anelser om hvor brukervennlig dette var.

Da jeg satt på toget og skulle studere nyervervelsen, så jeg at de hadde trykt opp kart på begge sider. Ingen dum idé. samtidig hadde de laget kartet dobbelt så høyt; man bretter det opp, og så har man to deler i samme størrelse som hele kartet var i før. Slik dekker man et fire ganger så stort område. Det er økonomisk, men lite brukervennlig. Det var rett og slett ikke behagelig å lese på toget. Når jeg tar frem et kart for f.eks. å planlegge en tur hjemme, synes jeg at jeg må legge det på kjøkkenbordet for at det skal være behagelig å studere det. Jeg tenker at dette neppe er det mest brukervennlige å stå med i skogen eller langs landeveien.

Jeg la også merke til at det var svært vanskelig å få øye på fylkes- og kommunegrenser på kartet (jeg er usikker på om det lenger var en fylkesgrense på kartet da det ble trykket). Jeg lurte litt på om synet var blitt dårligere siden sist. En titt på ett av de gode gamle kartene avkreftet heldigvis det. Her var det ikke vanskelig å få øye på hvor kommunegrensen gikk.

Jeg spør meg selv: Hvorfor forringe et utmerket produkt?

Bilde: Kartverket på Wikimedia Commons

Erik Strand, 05. juni 2021

For å stille til stortingsvalg må man levere valgliste i det valgdistriktet det gjelder, innen 31. mars kl. 12.00 i valgåret. For partier som er registrert i Partiregisteret, og som fikk minst 5 000 stemmer på landsbasis eller 500 stemmer i et valgdistrikt ved forrige stortingsvalg, er det nok at valglisten er underskrevet av to styremedlemmer i fylkeslaget i det fylket valgdistriktet omfatter. For andre partier og grupperinger trengs 500 underskrifter fra folk med stemmerett i valgdistriktet. For at f.eks. Kystpartiet skal kunne stille til valg i Telemark, trengs derfor 500 underskrifter fra folk med stemmerett i Telemark.

Det har tidligere kun vært adgang til å samle inn underskrifter på papir. I forkant av valget i 2021 har covid 19-situasjonen skapt noen åpenbare vanskeligheter med å samle inn underskrifter på papir. Derfor gikk noen partier som var nødt til å samle inn 500 underskrifter for å stille til valg i en valgkrets, ut og krevet at det måtte utarbeides et midlertidig lovverk og en løsning for digital innsamling av signaturer.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Stortinget var lydhøre overfor kravet, og 23. juni 2020 vedtok Stortinget Midlertidig lov om endring i valgloven for å avhjelpe konsekvenser av utbruddet av covid-19 (adgang til elektroniske underskrifter på listeforslag). Lovvedtaket gikk ut på at det ble vedtatt en ny § 6-3 a i valgloven. Denne paragrafen hadde følgende innhold:

“§ 6-3 a Adgang til elektronisk underskrift på listeforslag

Departementet kan gi forskrift om adgang til elektronisk underskrift på listeforslag etter valgloven § 6-3 andre ledd bokstav a ved stortingsvalget i 2021.”

En forskrift ble utarbeidet, og Valgdirektoratet fikk i oppgave å utarbeide en digital løsning for digital innsamling av signaturer. Løsningen skulle stå ferdig 1. oktober 2020. Da undertegnede er partisekretær i Kystpartiet, og dessuten nominert som førstekandidat i Oslo, var jeg naturlig nok interessert i produktet.

Oktober kom, og den digitale løsningen måtte utsettes noen dager på grunn av tekniske problemer. Da den var klar, forsøkte jeg å registrere Kystpartiets liste i Oslo på Valgdirektoratets sider. Det viste seg å være krevende. Det viste seg at når man forøkte å legge inn et større antall kandidater med fødselsår og bosted samtidig, ville ikke systemet lagre det. Det ble på en måte som om man var inaktiv for lenge i nettbanken, og det ble “timeout”. Derfor måtte vi lagre (ca.) tre kandidater av gangen, trykke på “neste” og så gå tilbake. Jeg fikk tilbakemeldinger fra tillitsvalgte for listen i andre valgdistrikter som mente dette var et dårlig system. Det skulle vise seg å hefte langt større problemer ved Valgdirektoratets system.

Den som opprettet en slik digital liste for underskrifter i Valgdirektoratets system (pluss en enventuell tillitsvalgt), kunne logge seg inn og se hvem som hadde signert. En person, bosatt i Oslo, som i e-post til undertegnede uoppfordret viste til å ha signert, var ikke registrert da jeg logget meg inn. På oppfølgende spørsmål fra meg bekreftet vedkommende igjen at vedkommende vitterlig hadde signert elektronisk. Over telefon nevnte Kystpartiets nestleder i Oslo, Morten Netteland, overfor meg navn på et par personer han hadde overtalt til å signere – og som hadde sagt til ham at de hadde signert. Når jeg ved senere anledninger logget meg inn for å se antall signaturer, så jeg aldri at disse to hadde signert.

Jeg fikk ytterligere bekreftelser på at systemet ikke var til å stole på. Kystpartiet forsøkte selvfølgelig å spre ordet om den digitale løsningen og oppfordre folk til å signere for vår liste i det valgdistriktet hvor man hadde stemmerett. Blant annet hadde vi et festet innlegg om dette på Kystpartiets Facebook-side.

Delvis med håp om å oppnå noen signaturer, delvis for å teste systemet, betalte jeg for en annonse på Kystpartiet i Oslos Facebook-side. Denne annonsen oppfordret folk til å signere for at vi skulle kunne stille til valg i Oslo, og var (selvfølgelig) utelukkende rettet mot folk bosatt i Oslo. Med tanke på formålet å oppnå signaturer for å kunne stille til valg var dette penger rett i dass. Som dokumentasjon var det derimot verdifullt.

Når man kjøper en annonse på Facebook, kan man klikke seg inn i annonsesenteret og lese hvor mange mennesker annonsen har nådd. Man kan også se mere enn det. Dersom man har lagt inn en lenk i annonsen, kan man se hvor mange som har klikket på denne lenken. I annonsen la jeg inn en lenk til Kystpartiets liste slik den var lagt ut for signering på Valgdirektoratets sider. På ett tidspunkt viste statistikken i annonsesenteret meg at rundt 350 hadde klikket seg inn der hvor man signerer. Økningen i antall oppnådde signaturer var derimot heller beskjeden. Den var på 2 – to. Senere fortalte Morten Netteland meg om en person som han hadde overtalt til å signere digitalt. Det var den ene av de to. Dermed har den reelle økningen i antall signaturer på 1.

Nå er det jo ikke slik at alle som klikker på lenken, gjør det for å signere. Noen kan være nysgjerrige, selv om en nominasjonsliste i utgangspunktet ikke er det mest spennende å lese her i verden. Dessuten trenger man BankID for å signere, og det er det ikke alle som har for hånden når de surfer på Facebook. Hvor stor andel av de som klikket på lenken, som faktisk signerte, blir gjetning. Kanskje 70 %, eller kanskje 10 %? Jeg aner ikke. Men 1 av 350 er bare latterlig, og det forsterker mistanken om at den digitale løsningen ikke var til å stole på. Jeg legger til at antall signaturer – 1 – også ble klart slått av antall likerklikk på annonsen fra folk bosatt i Oslo (latteremojis ikke medregnet).

Jeg fornyet annonsen og kjørte en runde til med annonsering rettet mot Oslofolk. Denne gangen var hensikten ikke å oppnå signaturer, kun å skaffe dokumentasjon på at noe var galt fatt. I alt fikk Kystpartiet akkurat over 700 lenkeklikk. Økningen i antall signaturer forble marginal.

Skjermdump av resultatene fra annonsen kan du se her.

Jeg har selvfølgelig gjort meg noen refleksjoner over betydningen av at systemet ikke virket. Dersom 10 % av lenkeklikkene ledet til en signatur, betyr det 70 signaturer tapt. 70 av 500 ville utgjort en meget velkommen hjelp i arbeidet med å samle inn signaturer. Hvis 70 % av lenkeklikkene førte til signaturer, ville det innebære 490 signaturer – jobben så å si gjort. 50 % – altså 350 signaturer ville også være betydelig. Dette kunne så – dersom systemet hadde fungert – blitt gjort for andre valgdistrikter, Akershus, Møre og Romsdal, Buskerud, Vestfold etc. Og det for noe jeg vil kalle en billig penge. Et ikke-fungerende system har dermed påvirket hvem som stiller til valg. Jeg kan nevne at Kystpartiet i Vestfold og Telemark fulgte opp med en lignende annonse for å skape oppfølgende dokumentasjon. Kontrasten mellom lenkeklikk og oppnådde signaturer var slående også i dette tilfellet.

Jeg har ikke vært alene om å registrere uregelmessigheter med valgdirektoratets opplegg. I en e-post til Valgdirektoratet 24. februar skriver fylkesleder i Kystpartiet i Vestland, Anne Hilleren, blant annet følgende:

“7. Flere har måttet logge på utalje ganger uten å fått signert, godkjent. Har fått melding fra innbyggere som har prøvd 3-4 ganger + . Her er det også avvik på antallet signaturer som står på den endelige listen. Bingo spill?  Dette medføre at innbyggerne blir lei , og det går utover på demokratiet som vi skal ha under et valg.”

I en e-post sendt 31. mai skriver Terje Røberg, tillitsvalgt for og førstekandidat på Kystpartiets listeforslag for Akershus, følgende:

“I Kystpartiet Viken har det vært en del henvendelser fra folk. Som har villet signere elektronisk, for at Kystpartiet skulle få sin demokratiske rett til å stille til Stortingsvalget.De kontaktet oss i etterkant og fortalte de ikke kunne komme inn.Jeg Terje Røberg har også opplevd det samme, i sammenheng med at jeg prøvde å logge inn. Det gikk ikke.”

Vi kan trygt konkludere med at Valgdirektoratets digitale løsning ikke har fungert etter den intensjonen som ble uttrykt i Stortinget, og at den ikke har bidratt til frie og rettferdige valg.

Bilde: Wolfmann på Wikimedia Commons

Erik Strand, 22.05.2021
Sist oppdatert 02.06.2021

Vanligvis tar man seg ikke bryet med å skrive en lengre kommentar til noe noen tar twitret. I blant kan det imidlertid være på sin plass å vie det twitrede noe mere enn et tilsvar på Twitter til. Så er tilfellet med det som Øivind Bergh ytret på Twitter 11. mai i år. Bergh mislikte at Erling Folkvord hadde stillet opp til intervju hos Resett. Twittertråden er foreviget via en skjermdump som kan skues her.

Øivind Bergh bruker sterke ord om at Rødt-politikeren Folkvord stiller til intervju hos Resett. Bergh skriver:

Men i helvete, da @Raudt og Erling Folkvord!
“Snakke ut” på #Resett??
Forbannede overløpere!
Nei, jeg bryr meg ikke om hva intervjuet dreide seg om.
Dette er galt. Beklag!

Som man kan se av tråden, er det flere som støtter Berghs syn – at det er galt å stille opp til intervju hos Resett. Da jeg har et noe annet syn på dette, og det er alvorlige ting Folkvord tar opp, vil jeg kommentere dette nærmere. Resett er et nettsted man kan ha sine meninger om. Jeg mener at man uansett bør finne det forsvarlig å stille opp slik Folkvord gjorde.

Det Folkvord tok opp i intervjuet, er ikke hverdagskost i norske medier. Han snakket om sin seneste bok, “Det var ikkje berre Eirik Jensen”. Boken handler om korrupsjon i det norske politiet. Det er et alvorlig tema. Og det blir ikke bedre av at andre medier, men enkelte unntagelser, ikke har tatt opp Folkvords bok. Særlig alvorlig blir det når man setter det i sammenheng med andre forhold i Norge, forhold som er skadelige både for enkeltmennesker og samfunnsøkonomien. Jeg begynner like gjerne med å anbefale opptak fra Radio Modums serie Det skjulte Norge, tilgjengelig på YouTube.

Det finnes i tillegg en god del litteratur som tar for seg forhold i Norge som ikke skulle forekomme i et land som gjerne fremstilles som et demokrati og en rettsstat. Jeg nevner noen eksempler under (Folkvords seneste bok gjentas for å få et bilde av helheten):

Dag Hiåsen: Ytringsfrihetens pris i Det skjulte Norge
Erling Folkvord: Det var ikkje berre Eirik Jensen
Erling Folkvord: Vår kurrupte hovedstad
Lars Birkelund: Norges krig mot Syria
Knut Lindh: Hvem drepte Jan Wiborg?
Marie Lovise Widnes: Fragler, finst dei?

I tillegg finnes en sterk artikkelsamling her.

Konsekvensen av at forhold som de jeg har vist til over, ikke blir omtalt i media, er at korrupte, ikke-demokratiske og ikke-rettsstatlige krefter kan holde på som de ønsker. Uansett hva man måtte mene om Resett, er det et godt besøkt nettsted. De oppgir selv å ha hatt 40 000 – 60 000 unike brukere om dagen (oktober 2019). Konsekvensen av å følge de prinsipper som Øivind Bergh med flere forfekter, er at en sjanse til å få gjort noe konstruktivt med forhold som ikke er forenlige med et demokrati, forspilles. Det ønsker ikke jeg, gjør du?

Avslutningsvis vil jeg gjøre oppmerksom på en annen som har kritisert Erling Folkvord for valg av medie. Det er Rødt-politiker Ronny Kjeldsberg (1. kandidat for Rødt i Sør-Trøndelag i 2013). Han har skrevet dette innlegget på venstresida.net.

Erik Strand, 22.12.2020

I kapittel 17 i Kystpartiets program for stortingsperioden 2017-2021 finner vi et spesielt forslag som så vidt meg bekjent intet annet parti har fremmet. Sannsynligvis og forhåpentligvis vil forslaget bli videreført i programmet for 2021.2025. Det aktuelle punktet i Kystpartiets program sier følgende:

“Kystpartiet går inn for å opprette en sannhetskommisjon som skal avdekke korrupsjon og overgrep begått av norske myndigheter. Personer som har begått visse nærmere definerte handlinger, skal ha plikt til innen en viss tidsfrist å legge frem for Sannhetskommisjonen hva de har tatt del i. Unnlatelse av å gjøre det vil bli strengt straffet. Samtidig vil det bli gitt amnesti til de som legger frem for kommisjonen hva de har gjort. En slik kommisjon må være sammensatt av personer som har vist at de er til å stole på i slike sammenhenger.”

Forslaget er Kystpartiets vedtatte politikk. De betraktningene jeg kommer med i det følgende, er kun mine egne.

Som et morsomt faktum kan det nevnes at programmet med dette forslaget i ble vedtatt på et landsmøte som ble avholdt helgen som ble innledet med fredag 17, mars 2017, på dagen 25 år etter folkeavstemmingen som gjorde slutt på apartheidregimet i Syd-Afrika. Uten at jeg på noen som helst måte skal påstå at alt står bra til i Syd-Afrika, kan en sannhetskommisjon og kombinasjonen av amnesti og trusler om streng straff ha bidratt til en realistisk overgang til et nytt styresett som kunne ha gått verre.

Tanken bak forslaget er å ta et generaloppgjør med korrupsjon og maktmisbruk i det norske samfunnet. Når mange har noe å skjule, har også mange et intensiv til å beskytte hverandre. og dersom man blir kvitt en korrupt mann eller kvinne på feil post, er det nok av korrupte personer som står klar til å ta over. Det er som om man står overfor en hydra, og hver gang man hugger et hode av hydraen, erstattes det av to nye hoder. Det er i slike situasjoner det gjelder å være kreativ, og det gjengitte forsøket er et forsøk på å være kreativ og komme med en skisse til løsning som er radikal, men samtidig pragmatisk og realistisk.

Jeg skrev at den situasjonen vi lever i, kan sammenlignes med å stå overfor en hydra. Det er sterke ord, men kan begrunnes. Jeg velger å vise til en artikkelsamling om forhold i Norge. Denne artikkelsamlingen finner man på https://fampo.info/saksforhold/. Artikkelsamlingen tar for seg en rekke saksforhold som samlet viser at det bildet jeg brukte, er dekkende. Det å få gjennomført et slikt forslag som Kystpartiet fremmer, og det på en god måte og ikke en falsk og ineffektiv måte, er dessverre ikke realistisk med det første.

Når jeg skriver at det å få gjennomført et slikt forslag på en god måte, ikke er realistisk i dag, betyr det på ingen måte at man ikke skal fronte forslaget. Ved å snakke om dette forslaget i politiske sammenhenger har man en utmerket anledning til å spre informasjon om alvorlige forhold som trenger å bli kjent. Hvis man befinner seg f.eks. i en partipolitisk debatt, er det langt mere naturlig å snakke om forholdene omtalt i lenken over dersom man omtaler forholdene sammen med et konstruktivt forslag til hvordan man kan få gjort noe, enn om man nevner dem sammen med noen generelle ord om at man vil bekjempe korrupsjon og maktmisbruk.

Straff er et nødvendig styringsmiddel i et samfunn. Det er et virkemiddel som virker langt fra perfekt, men så klart bedre enn ikke å bruke virkemidlet. En tanke som kan ligge bak amnestilover, er at utsikten til straffefritak i noen tilfeller kan være det mest effektive. Dersom man kan slippe unna med en tilståelse, men risikere alvorlig trøbbel ved ikke å tilstå, ja da har man et sterkt insentiv for å tilstå.

Forslaget er på ingen måte komplett. Hvis det skal gjennomføres, må det et langt mere detaljert lovforslag til. Under vil jeg komme med noen tanker om, og skisser knyttet til forslaget, Jeg vil også tillate meg å tenke høyt om hvilke virkninger det ville kunne få dersom forslaget ble gjennomført med suksess.

Forslaget går som nevnt ut på at alle som har tatt del i visse handlinger, har en plikt til å legge frem for en kommisjon hva de har tatt del i. Forslaget gir en klar pekepinn på hva man vil. Den dagen et stortingsflertall skal vedta dette, trengs det imidlertid langt flere detaljer. Det gjelder for eksempel hvilke handlinger som omfattes. Korrupsjon og medvirkning til korrupsjon er i kjerneområdet for bestemmelsen. Også andre handlinger, som offentlige brudd på menneskerettighetene og ulovlig overvåkning vil det være naturlig å ta med. Ellers trengs det en dugnad hvor man i felleskap formulerer lovforslaget nøye, og jeg skal ikke påstå at jeg er i nærheten av å ha alle detaljer klare. For at tiltaket skal være effektivt, kan det være nødvendig å ta med handlinger som har ført til at man har blitt utsatt for utpressing med sikte å ta del i korrupsjon mv. Hvis man kommer til at slike handlinger bør tas med, har man en utfordring når det kommer til grenseoppgangen – hva som omfattes. Denne utfordringen bør være overkommelig.

Videre må man ha klart for seg hvordan denne sannhetskommisjonen skal arbeide, og hvilket mandat den skal ha. En ting bør være klart. Det er ikke nok at noen har en plikt til å legge frem for kommisjonen hva de har tatt det i. Kommisjonen må ha en adgang til selv å kalle inn til høringer/avhør. De som skal ha plikt til å møte til slike avhør, er ikke bare de som har vært involvert i noe som dekkes av ordningen, men også andre som besitter kunnskap (kolleger, ofre og andre vitner). Man kan også hente inspirasjon i sivilombudsmannsloven. Lovens § 7 gir sivilombudsmannen vide fullmakter til å innhente dokumenter i det offentlige. Sannhetskommisjonen bør ha en minst like vid adgang. I motsetning til det som gjelder sivilombudsmannen, bør adgangen til å innhente dokumenter ikke være avgrenset til forvaltningen. Da dette skal være et generaloppgjør med korrupsjon og maktmisbruk, bør adgangen også omfatte Stortinget og rettsapparatet. Det vil også være nødvendig å ta med noen private institusjoner. Det siste krever ytterligere tankearbeide for å få en god avgrensning.

Medlemmene av denne sannhetskommisjonen skal være utvalgt fordi de har vist seg at de er til å stole på i slike sammenhenger. De vil naturligvis utgjøre et lite antall mennesker (intet sagt om antallet i denne omgang). De kan selvfølgelig ikke arbeide alene. De trenger en nokså stort apparat rundt seg. For å si det slik: de oppnevnte kommisjonsmedlemmene kan ikke avhøre alle medlemmer av lyssky nettverk i enhver norsk kommune. Her trengs en skokk ansatte. Sannhetskommisjonen og dens ansatte vil ha et noe uvanlig mandat, et mandat som er sårbart for infiltrasjon. Derfor ser jeg for meg at ansettelsesvernet bør være lavt. Her bør man kunne komme frem til et system og en ordning som er akseptabelt for alle parter. En spesiell utfordring gjelder vitnebeskyttelse. I boken Oppgjør peker tidligere statssekretær Oddmund Hammerstad på at en (av flere) svakhet ved Lund-kommisjonens arbeide var at Stortinget mangler ordninger med vitnebeskyttelse.

Så langt har jeg skrevet noen tanker om hvordan kommisjonens arbeide bør organiseres. Det er foreløpige tanker som ikke kan sies å være fullstendige. Så går jeg over til hvilke rettslige virkninger Sannhetskommisjonens arbeide skal få.

Resultatene bør sammenfattes i noe som er allment tilgjengelig. Det bør gjerne sammenfattes på flere måter. Det kan omfatte en rapport i bokform hvor de viktigste funnene blir presentert på en etter forhodene lett tilgjengelig måte, I rapporten bør man ikke kun gjøre rede for enkle fakta om hvem som har begått hva, men også det som kan utledes om metoder, nettverk etc. De bør også opprettes et mere encyklopedisk verk, i form av et nettsted, hvor man kan søke på personer, institusjoner eller andre meningsfulle parametre. Det som bør være anonymisert (f.eks om de som har blitt utsatt for overgrep), bør selvfølgelig være anonymisert.

Som nevnt innledningsvis skal unnlatelse av å legge frem for Sannhetskommisjonen bli strengt straffet. Samtidig vil det bli gitt amnesti til de som legger frem for kommisjonen hva de har gjort. For ordens skyld: straff og frifinnelse skal ikke være Sannhetskommisjonens ansvar; den skal selvfølgelig ikke være en domstol. Når det gjelder strafferamme, har jeg ikke et konkret forslag. Strafferammene bør selvfølgelig være forskjellig for forskjellige forbrytelser. Ved fastsettelsen bør man ha i hodet at handlinger som isolert sett ikke er de alvorligste, blir desto alvorligere når det skjer i et forbrytersk fellesskap. Det å underslå penger og materielle goder er ikke det alvorligste man kan gjøre. Når det skjer i et fellesskap som forfølger varslere og i praksis støtter krigsforbrytelser, blir det alvorligere.

Som nevnt skal det gis amnesti til de som legger frem for Sannhetskommisjonen hva de har bedrevet. Det kan føre til at de som har begått de verste handlinger, går fri. Det kommer til å oppleves ubehagelig av mange, men er verd det. Det viktigste er at vi får ufarliggjort destruktive nettverk. Jeg vil legge til en ting som bør være selvfølgelig – amnestiet skal på ingen måte være til hinder for at folk kan sies opp fra sine stillinger.

Det vil være riktig å bruke inndragning flittig. Jeg ser det som fornuftig ikke å idømme personer erstatningsansvar. Derimot bør straffelovens bestemmelser om inndragning, både av et konkret utbytte og utvidet inndragning, brukes aktivt. Dersom en formue er blitt opparbeidet på kriminelt vis, er det særdeles nyttig å inndra den. En ting er rettferdig fordeling, men det ser jeg ikke på som det viktigste her. Det viktigste i denne sammenhengen er at penger og andre formuesgjenstander er makt, og makt brukt i lyssky nettverk er samfunnsskadelig. Så skal selvfølgelig gjenstander som er blitt brukt til ulovligheter av de lyssky nettverkene som forhåpentligvis er avslørt, inndras. Det kan for eksempel være våpen eller avlyttingsutstyr. Videre bør personer og institusjoner som er blitt avdekket gjennom Sannhetskommisjonens arbeide, plikte å gi fra seg dokumenter og andre gjenstander som er blitt skjult, dersom de har vitenskapelig, historisk eller kulturell verdi.

Det var noen ord, som ikke er fullstendige, om hvordan forslaget kan gjennomføres. Jeg har også gjort meg opp noen tanker om hvilke konsekvenser et forslag som det skisserte kan få dersom det gjennomføres på en god måte. Man kan begynne med å tenke over hvor mye det kan bety økonomisk å få bukt med korrupte nettverk i Norge. Jeg vil våge den påstanden at dersom man ser på både direkte korrupte arrangementer og de indirekte virkningene av at den offentlige debatten blir manipulert, slik at det ikke er det rasjonelle som vinner frem, snakker vi ikke om milliardbeløp over tid; vi snakker om billioner. Jeg skal ikke forsøke å begrunne det nærmere her – kun oppfordre leseren til å sette seg inn i de reelle forholdene i Norge.

En sannhetskommisjon med mandat og arbeidsmåte som skissert over vil kun ha myndighet i Norge. Skulle den virkelig få gjort jobben sin, er det å regne med at det vil få ringvirkninger ut over Norges grenser, på den ene eller den andre måten. En av flere grunner til å anta det er at norske myndigheter har drevet en utenrikspolitikk som ikke tåler dagens lys. Her vil jeg anbefale Lars Birkelunds bok Norges krig mot Syria. Over nevnte jeg at det gjaldt å få utlevert dokumenter og andre gjenstander som har blitt holdt skjult, og som har vitenskapelig, historisk eller kulturell verdi. Hvem vet hva vi er blitt fortalt på det vitenskapelige området, som har vært narrespill? Det kan dreie seg om grunnforskning, teknologi, miljø, medisin og annet. Her velger jeg ikke å gå inn på kontroversielle eksempler jeg ikke har kompetanse til å si noe sikkert om. I stedet overlater jeg tankeprosessen til hver av leserne.

Min konklusjon er at forslaget jeg har omtalt over, har potensiale til å skape historie. Det forutsetter at det gjennomføres på en konstruktiv måte, at det ikke gjennomføres på en naiv, halvhjertet eller falsk måte. Eller mere aktuelt – at det ikke gjennomføres i det hele tatt. Jeg vil at vi sammen skal forsøke å skape historie ved å få gjennomført et forslag som det nevnte sammen. Om vi ikke når frem til faktisk å gjennomføre det, kan vi få til mye konstruktivt på veien.

Bilde: Kiwiev på Wikimedia Commons

Erik Strand, 06.12.20

Kystpartiet ble stiftet 1. februar 1999. Før det hadde Kystpartiets stortingsrepresentant Steinar Bastesen allerede sittet på Stortinget en stund – han ble valgt inn for Tverrpolitisk Folkevalgte i Nordland fylke ved stortingsvalget i 1997. Her vil jeg se litt nærmere på historien til Tverrpolitisk Folkevalgte. I dag står ikke lenger Tverrpolitisk Folkevalgte oppført i partiregisteret (se partiloven § 5). Et søk i Enhetsregisteret viser at de ikke finnes der lenger heller. Via nettsøk fant jeg derimot en Facebook-side tilhørende Tverrpolitisk Folkevalgte, og den ble sist oppdatert mai 2018. Partiet gjorde noen (mislykkede) forsøk på å stille lister ved stortingsvalget i 2017. I følge en artikkel på Wikipedia (jo, jeg vet at Wikipedia ikke er noen sikker kilde, men oppgitte navn tyder på at dette kan stemme) skal Tverrpolitisk Folkevalgte ha blitt videreført som Energidemokratene i Enhetsregisteret,

Når vi ser på dette partiets historie, ser vi at det hadde representanter som målbar synspunkter vi trygt kan si avviker fra det Kystpartiet står for i dag. Uansett har vi å gjøre med en del av norsk partihistorie som det kan være verd å nedtegne og ha tilgjengelig på Internett.

Partiet jeg skal skrive om, skiftet navn en rekke ganger. Det ble stiftet i 1973 under navnet Kvinnenes Frie Folkevalgte. Det skiftet navn til Frie Folkevalgte i 1977. Hun som tok initiativ til å stifte partiet, het Vera Grønlund. Joar Tranøy, som har skrevet en bok om Vera Grønlund (lenk: https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Historie/En-omstridt-kvinne/I9788273282606) oppsummerer pressedekningen av Vera Grønlund med at hun på 70- og 80-tallet ble kalt Norges mest utskjelte kvinne. Vi finner også en omtale av Tranøys bok her – lenk: https://www.nettavisen.no/meninger/aagesiv/ny-type-krigslitteratur/3423437645.html)

Fra forordet til Joar Tranøys bok kan jeg gjengi følgende, som viser at Grønlund hadde noen aparte holdninger:

“Grønlund ble inspirert av Bertram Dybwad Brochmanns ideologi i begynnelsen av 1930-årene. Som ung kvinne ble hun begeistret for Tyskland. Mot slutten av 1930-årene beundret hun Quisling og hatet England. Hun ble passivt medlem i NS under 2.verdenskrig. Hun opplevde fredsvåren 1945 krenkende og ble utestengt fra jobber.
Under den kalde krigen “forelsket” hun seg i det russiske folk og Sovjet-unionen (men var aldri medlem av Norges Kommunistiske parti-NKP).
Boka beskriver politisk ideologi og historiske hendelser. Grønlund var systemkritiker av psykiatri, rettsvesen og partipolitikk “borgerlig demokrati”.”

Frie Folkevalgtes partiprogram fant jeg via en kilde jeg ikke har til vane å sitere fra, Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie (INO). INO var en norsk organisasjon for tidligere medlemmer av nasjonal Samling og andre med spesiell interesse for norsk okkupasjonshistorie. I en publikasjon fra INO, nr. 7 1988, finner ma Frie Folkevalgtes program i all sin enkelhet:

“Frie Folkevalgte vil ha en partipolitisk uavhengig regjering ved at stillingene som statsråder utlyses:

1. Regjeringen ansettes av et samlet Storting etter forslag eller egen søknad. Ved ansettelse legges vekt på erfaring, kvalifikasjoner og personlige egenskaper.
2. Regjeringen skal, ved tiltredeIse, avgi et løfte om å arbeide for landets og folkets vel, og ta sine beslutninger uavhengig av partipolitikk.
3. Regjeringen setter opp sitt arbeidsprogram etter kortfattede forslag fra partier og eventuelle andre grupper i samfunnet.
4. Regjeringen legger frem sine forslag for Stortinget, som tidligere, men kan, hvis den får Stortingets flertall mot seg, be folket om råd. Den kan utskrive folkeavstemning.

Vera Grønlund var også engasjert i organisasjonen We Shall Overcome, en organisasjon som en gang i tiden stod på for rettssikkerhet og menneskerettigheter. Det kan man lese mere om her.

Partiets videre historie og navnebytter kan man lese en kortfattet gjennomgang av her.

Bilde: Bodnor på Wikimedia Commons