Erik Strand, 03.04.2023
Regjeringen la 3. mars i år frem et forslag til ny valglov. Forslaget har drastiske konsekvenser for små partiers mulighet til å stille til valg. Departementets utkast og merknader til ny lov kan leses i Prop. 45 L (2022-2023). I dag er det slik at hvis et parti ikke fikk mere enn 5 000 stemmer på landsbasis eller 500 stemmer i et valgdistrikt (de 19 gamle fylkene) ved forrige stortingsvalg, må partiet samle inn 500 hundre underskrifter for å stille liste i et valgdistrikt ved kommende stortingsvalg.
På side 125-126 iproposisjonen kan vi lese følgende om hva regjeringen vil:
“Departementet støtter utvalget i at kravet til antall underskrifter på listeforslag ved stortingsvalg og fylkestingsvalg bør økes, da det i dag etter departementets vurdering er for enkelt å stille liste. Dette ser en blant annet ved at mange lister får svært få stemmer ved valget. Listeforslag kan opprettes og signeres både elektronisk og på papir, noe som etter departementets vurdering gjør det enkelt å samle sammen underskrifter. Departementet er videre enig med flertallet i utvalget i at kravet til antall underskrifter bør settes til så mange personer som tilsvarer minst én prosent av antall personer med stemmerett ved forrige valg i valgdistriktet. Det er få høringsinstanser som uttaler seg om dette kravet, men utvalgets forslag støttes av flertallet av disse. Et slikt krav vil innebære at det tilpasses størrelsen på valgdistriktene, slik at det blir forholdsmessig like lett å stille liste i alle valgdistrikter.
I høringen kom det inn forslag om at det burde gjelde en maksgrense for hvor mange underskrifter som kreves for å stille liste. Utvalget foreslo ikke noen slik grense ved stortingsvalg eller fylkestingsvalg. Departementet ser at uten en slik maksgrense, vil kravet til antall underskrifter øke betydelig, særlig i de største valgdistriktene og
fylkene. Eksempelvis vil kravet for å stille liste i Akershus valgdistrikt endres fra 500 til om lag 4 700 underskrifter. Departementet mener likevel som utvalget at det ikke bør fastsettes en maksgrense. Departementet legger her avgjørende vekt på at en slik grense vil føre til at det blir lettere å stille liste i store valgdistrikter enn i mindre valgdistrikter. Departementet foreslår på denne bakgrunn at listeforslag fra andre enn registrerte politiske partier som fikk minst 5 000 stemmer i hele landet ved forrige stortingsvalg, skal underskrives av så mange personer som tilsvarer minst én prosent av antall personer med stemmerett ved forrige valg i valgdistriktet. Departementet ser at forslaget vil innebære mer arbeid for fylkesvalgstyrene og distriktsvalgstyrene som skal gå gjennom og kontrollere underskriftene, og vil se på hvordan dette arbeidet kan forenkles gjennom digitale løsninger. For partiene som ikke har fått over 5 000 stemmer nasjonalt og for lokale lister vil forslaget innebære mer arbeid med å skaffe tilstrekkelig antall underskrifter. Mulighet til å samle inn underskrifter både digitalt og på papir vil kunne forenkle arbeidet.”
Det finnes ikke noe fasitsvar på hvor lett/vanskelig det bør være å stille liste i et valgdistrikt ved stortingsvalg. Jeg ser det allikevel som opplagt at dette forslaget er for drøyt. Man kan se på det nevnt eksempelet – Akershus valgdistrikt – hvor det vil være nødvendig å samle inn 4 700 underskrifter for å stille liste. Gitt at en dyktig underskriftsinnsamler samler inn 30 underskrifter på en dag (jeg har erfaring med at det kan være tungt nok), trengs over 150 dagsverk for å stille liste. Et slikt forslag er åpenbart galt. Det kan også få negative konsekvenser i en situasjon hvor det politiske Norge måtte være på fundamental gal kurs, og det er behov for å lytte til alternative stemmer – også i valgkampsammenheng.
Som man kan lese av det jeg har gjengitt over, mener departementet at det at underskrifter kan samles inn både elektronisk og på papir, vil gjøre det enkelt å samle inn underskrifter. Det viste seg å være langt fra sannheten i 2021, og vi har ingen garanti for at elektronisk underskriftsinnsamling vil fungere i fremtiden.
Departementet foreslår for øvrig å øke kravet til antall underskrifter for å registrere et nytt parti i partiregisteret fra 5 000 til 10 000 underskrifter (s. 126).
Regjeringen har lagt frem et skadelig lovforslag som bør vekke adskillig oppmerksomhet.