Hva er galt med norsk politikk?

Bilde av Stortinget

Erik Strand, 10.10.2024

Mange har skjønt at det er noe alvorlig galt med norsk politikk. De mange skandalene i 2023 og diverse politikkskaping som vanskelig kan sies å være forenlig med både sunn fornuft og redelige motiver, har bidratt til det. De som har fulgt nøye med på alternative medier, vil nok også nikke gjenkjennende når jeg nevner lockdown, covid 19-håndteringen og covid 19-vaksiner som stikkord.

Hvis vi tenker på alt som er kvalifisert galt i norsk politikk, og det bør vi gjøre, er det ett spørsmål som er særlig nærliggende. Hvor dypt går elendigheten? Hva med de som er med i politikken, men som ikke er blant de mest sentrale og profilerte. Hva tenker de om ulike forhold som ikke tåler dagens lys i et demokratisk samfunn? Er de en del av problemet?

Jeg skal her gi et delvis svar ved hjelp av noen eksempler. Det å gi eksempler er bare å pirke borti en stor materie, men jeg mener at noen eksempler kan tjene til å belyse materien.

Vi har hatt politikere på Stortinget som har gjort en bunnhederlig innsats for å belyse forhold som ikke tåler dagens lys. En av dem er Marie Lovise Widnes, som representerte SV i perioden 1989-93 (tips: les boken “Fragler, finst dei?” på https://fampo.info/litteratur/).

Her vil jeg trekke frem en annen tidligere stortingsrepresentant, Erling Folkvord, som representerte RV (dagens Rødt) på Stortinget fra 1993-97. I tillegg til å ha skrevet en rekke grundige bøker om korrupsjon i Norge er Folkvord den som foreslo granskning av Juklerød-saken. De som ikke kjenner saken, finner en kort introduksjon på https://nrk.no/vestfoldogtelemark/xl/juklerod-var-psykiatriens-_farlige_-varsler-1.13351231…

Da Erling Folkvord foreslo en offentlig granskning av saken i 1997, var det kun 6 stortingsrepresentanter som ville støtte kravet om granskning av en sak hvor en nordmann var blitt tvangsinnlagt og medisinert på bakgrunn av påviselig sanne “vrangforestillinger” om offentlige lovbrudd. Det sier sitt.

Jeg spoler så frem til 2004. I februar 2004 startet jeg en meget spesiell debatt på det som den gangen var Venstres debattforum på Internett, “Talerstolen”. Bakgrunnen for dette var at lederen for organisasjonen Fampo, Dag Hiåsen, hadde klart å få en lokal Venstre-politiker, som også var partiets organisasjonssjef, til å svare på en skriftlig henvendelse fra Hiåsen med diverse personangrep.

Jeg tok opp disse personangrepene på Talerstolen og kom samtidig inn på Bygdeposten-saken. Bygdeposten-saken (se igjen https://fampo.info/litteratur/) handler om oppsigelsen av ansvarlig redaktør i lokalavisen Bygdeposten i Buskerud og rettssaken som fulgte. Frem til oppsigelsen i 2000 publiserte Bygdepostens redaktør en rekke artikler, ledere og leserinnlegg om forhold i Norge som ikke tåler dagens lys. Artiklene bygget på dokumentasjon fremskaffet av Fampo og Hiåsen.

Det viste seg fruktbart å starte opp denne debatten på Talerstolen, og jeg skjønte utover i 2024 at det var krefter som ikke likte at jeg hadde startet den. Venstres organisasjonssjef svarte på mitt innlegg med å komme noen faktisk feilaktige påstander om nettopp Bygdeposten-saken. Diskusjonen bølget frem og tilbake inntil Venstres organisasjonssjef erklærte at Bygdeposten-saken var en trist historie som kunne vært unngått dersom Bygdepostens redaktør ikke hadde latt seg hjernevaske av personer som opptrådte som religiøse fanatikere med monopol på den rette lære. Han la til at det var trist å se at jeg gikk i samme fella.

I løpet av 2004 var det en rekke tillitsvalgte i partiet Venstre som støttet opp om partiets organisasjonssjef på Talerstolen på ulikt vis, for eksempel med løgner, psykiatriske diagnoser. Jeg skal her ikke bruke plass på flere eksempler, men vise til denne temasiden om den berømmelige debatten: https://fampo.info/talerstolen/.

Jeg vil oppsummere med at det ble en debatt som ble avslørende for et politisk miljø. Det er interessant å se at det var både sentrale aktører og folk nærmere grasrota som var behjelpelige med i avsløre seg selv i 2004.

Jeg kommer så til det tredje og siste eksemplet jeg velger. Jeg var i en årrekke aktiv i partiet Kystpartiet, frem til ny valglov gjorde det lite meningsfullt å fortsette i 2023. Jeg har skrevet noen memoarer fra tiden i partiet på https://estrand.net/2024/01/06/memoarer-fra-min-tid-i-kystpartiet/…. Artikkelen er lang, men jeg vil allikevel anbefale å lese den, da den eksemplifiserer tungt hvordan destruktive krefter er med på å ødelegge for forsøk på å gjøre noe konstruktivt politisk.

Jeg har imidlertid ikke gitt meg med partipolitikken. Jeg er i dag med i INP og vil gjerne ha med meg flere som ønsker at partier og politikere skal ta opp betente ting og motvirke korrupte og antidemokratiske forhold. Mange som leser dette vil være langt bedre egnet for politisk deltagelse enn de toneangivende kretser i dagens Norge. Noen vil ha sine grunner for ikke å delta partipolitisk (man finner seg ikke til rette i noen deler av dagens politiske landskap, man har en annen rolle som ikke passer så lett med partipolitikk etc.) I slike tilfeller skal jeg ikke forsøke å overtale. Men mange vil kunne bidra til å gi de destruktive kreftene motstand. Da er det bare å hive seg med. Om man ikke deler undertegnedes partivalg, men heller føler seg hjemme i Rødt eller Norgesdemokratene, så er det bare å bli med der i stedet. Og gjerne ta opp seriøse forhold som ikke tåler dagens lys. Gjør flere det, er det bare å si “fortsettelse følger”.

Bilde: MathiasertnaesWikimedia Commons

Tom Staahle – en politiker som vil straffe uskyldige

Akershus fylkeskommune - illustrasjon

Erik Strand, 22.09.2024

Tom Staahle er gruppeleder i Ullensaker FrP, tidligere ordfører i kommunen og finansråd i Akershus fylkeskommune. I en kronikk på NrKs sider tar han til orde for å kaste silkehanskene i kampen mot ungdomskriminalitet. Kronikken har den talende overskriften “Straff familiene til ungdomskriminelle”. Noen av oss andre mener det ikke hører hjemme i et sivilisert samfunn å straffe uskyldige. Når Tom Staahle tar til orde for å straffe familiemedlemmer av den skyldige, er det bokstavelig. Jeg gjengir ett av punktene han vil gjennomføre:

“Foreldre må ilegges bøter eller relevant straff der barn under 18 år begår kriminell aktivitet.”

De fleste av oss vil mene at det ikke hører hjemme i et sivilisert samfunn å gi uskyldige mennesker noe på rullebladet, og det attpåtil med fullt overlegg (hvis noen skulle mene at foreldre gjerne også vil være skyldige når barna begår kriminalitet, kan de lese dette innlegget). Tom Staahle har et annet syn på den saken. Og hva mere er, han vil ha mere bruk av barnevernet. Han skriver følgende i kronikken:

“Der foreldrene er uskikket til å være foreldre (selvsagt etter faglige vurderinger) må de fratas foreldreretten raskt og effektivt.”

Hjemmel til å frata foreldrene omsorgen for barn, samt foreldreansvaret, dersom de er uskikket, finnes allerede. Enten forsøker Staahle å sparke inn åpne dører, eller så vil han ha mere bruk av omsorgsovertagelser. Den norske stat er allerede notorisk kjent for en omfattende og omstridt bruk av barnevernet, noe man kan lese mere om på denne temasiden. Når vi fra før vet at rettssikkerheten i barnevernssaker er så som så, er det lite betryggende når en politiker skriver at en omsorgsovertagelse skal skje “raskt og effektivt”. Den politikk han tar til orde for, vil nokså sikkert også være i strid med Norges internasjonale forpliktelser. Høyesterett har flere ganger de siste årene uttrykt at vilkårene for omsorgsovertagelse må skjerpes som en følge av dommer i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen. Det gjelder for eksempel dommen i HR-2020-662-S, hvor førstvoterende uttaler følgende:

“HR-2020-661-S – avsagt tidligere i dag – avsnitt 94 fremholder førstvoterende at de siterte avsnittene 206 og 207 i Strand Lobben-dommen angir «de generelle prinsippene for den balanserte avveiningen (‘fair balance’ – rimelig balanse) som skal foretas mellom barnets og foreldrenes interesser». Videre heter det i avsnitt 95:

«Som det fremgår av de to siterte avsnittene i Strand Lobben-dommen, skal det særlig legges vekt på barnets beste, som ifølge avsnitt 204 er av overordnet betydning. Generelt vil dette hensynet ifølge avsnitt 207 på den ene side tilsi at familiebåndene opprettholdes, med mindre foreldrene er særlig uegnet (‘particularly unfit’). Brudd på familiebånd kan bare skje helt unntaksvis (‘very exceptional circumstances’). På den annen side kan foreldre ikke kreve tiltak som vil skade barnets helse eller utvikling (‘harm the child’s health and development’). Disse to hovedelementene inngår i hensynet til barnets beste. Statene plikter dessuten å sørge for prosessuelle garantier som på praktisk og effektivt vis beskytter barnets interesser.»

For så vidt gjelder omsorgsovertakelse, fremhever han i avsnitt 96 følgende:
«Ved omsorgsovertakelse innebærer dette at et inngrep på grunnlag av de materielle vilkårene i barnevernloven § 4-12 må være i samsvar med kravet om ‘very exceptional circumstances’. Jeg nevner at statene har en vid skjønnsmargin (‘wide margin of appreciation’) ved omsorgsovertakelse, men at den ikke er ubegrenset (‘unfettered’), jf. blant annet Strand Lobben-dommen avsnitt 211.»”

Bilde: Brage.aronsen på Wikimedia Commons

Facebook sensurerer igjen

Bildet illustrerer sosiale medier

Erik, 10.08.2024

Sensur i sosiale medier er et langt kapittel i sagaen om moderne medier. Nå i dag, da jeg gikk inn på Facebook, fikk jeg vite at et innlegg jeg hadde skrevet, var blitt fjernet. Foranledningen var at jeg hadde lest denne kommentaren på Steigan.no om at Facebook hadde fjernet en faktabasert og saklig artikkel om vaksinepass. Mens det kommer klart frem at Facebook ikke godtok deling av innlegget, var det ikke like opplagt der og da at Facebook også ville sensurere en post hvor det ble opplyst om at et slikt innlegg ble fjernet på Facebook. Jeg bestemte meg for å prøve og postet så en kort kommentar på Facebook med lenk til artikkelen i lenken over.

Det viste seg at ikke bare delinger av artikkelen om vaksinepass blir slettet. Min kommentar til det faktum at delinger av innlegget om vaksinepass ble fjernet, ble også fjernet., en form for sensur som går enda et skritt lenger. Fjerningen av innlegget kan man se av denne skjermdumpen. Siden det i meldingen jeg har tatt skjermdump av, ble vist til Facebooks retningslinjer som jeg angivelig hadde brutt, tok jeg en skjermdump også av disse, slik de fremkom i en lenk i meldingen om at innlegget mitt var blitt fjernet.

Bilde: Today Testing på Wikimedia Commons

På busstur i Trøndelag

Fra Hommelvik i Malvik

Erik, 05.04.24

Jeg har nylig hatt gleden av en seks dagers ferie i kommunene Trondheim, Malvik og Stjørdal. En sak som la en ørliten demper på feriegleden, og som samtidig kan påstås å ha allmenn interesse, er tilbudet fra det lokale busselskapet.

Den første juli gikk jeg en tur fra Best Western Hotel i Malvik kommune til Stjørdal. Jeg gikk via det nærmeste busstoppet, Midtsandan. Da jeg kom frem til Stjørdal, ville jeg ta bussen tilbake til Midtsandan. Av vane gikk jeg på bussen og holdt frem bankkortet, klar til å betale for turen. Bussjåføren opplyste at man ikke kunne betale med kort; her kunne man betale via app. Da jeg ikke får brukt apper på min mobiltelefon, snudde jeg og gikk ut av døren. Jeg sa at da fikk jeg bruke noen hundre kroner på taxi dit jeg skulle, etterfulgt av noen gloser jeg ikke ønsker å gjengi her. I stedet for kun å gå min vei, la jeg til at jeg syntes det var en noe drøy pris for en forholdsvis kort busstur å måtte bruke flere tusen kroner på å anskaffe en smarttelefon.

Som svar til den siste meningsytringen min kunne sjåføren opplyse om at man også kunne betale via SMS. Jeg hadde mobiltelefonen med og kunne derfor betale for meg og ta bussen tilbake. Hadde jeg vært mindre kranglete, kunne enden på visa imidlertid blitt at jeg sølte bort hundrevis av kroner på taxi, da informasjonen om at man kunne betale med SMS, kom først etter at jeg i sterke ordelag påpekte det rimelige i at man måtte ha smarttelefon for å være passasjer på bussen. I ettertid så jeg på samme busstopp i Stjørdal sentrum at man også kunne betale med kontanter, men det var litt dyrere.

I går, torsdag 4. juli skulle jeg ta en tur fra Stjørdal til Hommelvik og se meg litt rundt. Jeg tok toget til Hommelvik, da en ny busstur var gjennomførbar, men ikke det som fristet mest. I Hommelvik fant jeg ut at jeg ville ta bussen, ikke toget, tilbake til Stjørdal, rett og slett fordi jeg da ville få en halvtime mere i Hommelvik samtidig som jeg fikk tid nok til en middag før flyreisen. På bussholdeplassen, Malvik kommunes antagelig mest sentrale busstopp, studerte jeg tavlen med busstidene og informasjon om betaling. Jeg husket fra tre dager tidligere at man kunne betale billetten til kollektivselskapet AtB ved å sende ‘VOKSEN’ til 2027. Det jeg så på tavlen, forvirret imidlertid en smule. På denne tavlen stod det at man skulle sende SMS med for eksempel ‘BARN1S’ eller ‘VOKSEN 2S’. Her refererte ‘1S’ eller ‘2S’ til antallet soner man kjørte gjennom. Prisen kunne variere fra ca. kr. 43 for én sone til ca kr. 178 for fire soner. Det var et tillegg på 20 kroner (tror jeg) for å betale kontant. Jeg så nøye etter om jeg kunne finne informasjon om soner, men det eneste jeg fant, var at man kunne finne dette på AtBs hjemmesider. Den informasjonen hadde jeg ikke tilgjengelig uten smarttelefon. Jeg hadde en fornemmelse av at det bare var én sone, da det passet best med det jeg hadde tekstet for å betale bussturen tre dager tidligere. Sikker kunne jeg imidlertid ikke være, så jeg bestemte meg for å betale med kontanter.

Jeg gikk på bussen, holdt frem en seddel og sa “Stjørdal”. “Har du ikke telefon”, var svaret fra bussjåføren. Jeg fornemmet noe bebreidende i måten det ble sagt på. Jeg svarte at jovisst, jeg hadde mobil med meg, og jeg hadde tenkt å betale med SMS. På oppslaget ved holdeplassen stod det imidlertid at det man skulle tekste som betaling, var avhengig av hvor mange soner man skulle kjøre. Da det ikke var tilgjengelig opplysninger om soneinndelingen, hadde jeg håpet at jeg kunne få lov til å betale kr. 20 ekstra med kontanter i stedet for å gjette vilt på soneinndelingen. Bussjåføren kunne da opplyse om at det bare var én sone. Jeg spurte da om jeg kunne sette meg og sende ‘VOKSEN’ til 2027 (etter å ha lagt til at det ikke var opplysninger om soneinndelingen på busstoppet), og det var greit.

Jeg fikk gjennomført de bussturene jeg skulle og betalt for meg. Samtidig sitter jeg igjen med en følelse at det som har vært en dagligdags foreteelse på linje med en tur i butikken, noen steder er blitt til et styr hvor man nærmest er et hår i suppen hvis man ikke har smarttelefon. Det er en betenkelig utvikling. Mange velger å leve etter mottoet “dumme telefoner for intelligente mennesker”. Det kan man for eksempel lese om her. Det finnes gode grunner til ta seg fri fra diverse distraksjoner.

Bilde: Bjoertvedt på Wikimediia Commons

Fysisk straff mot ikke domfelte personer

Erik, 13.04.2024

Etter nyhetsoppslag om en drapssak hvor den drepte hadde tryglet om både voldsalarm og omvendt voldsalarm, har flere tatt til orde for at det bør bli mere bruk av omvendt voldsalarm. I den aktuelle saken hadde den drapssiktede en lang straffehistorikk med flere brudd på besøksforbud. Det er vanskelig å være uenig i at omvendt voldsalarm ville vært passende i en sak som nevnte sak. Bruk av omvendt voldsalarm kan imidlertid gå for langt.

I 2023 ble straffeprosessloven endret slik at omvendt voldsalarm nå kan ilegges folk som har blitt ilagt besøksforbud uten at de er straffedømt for noe. Det har lenge vært anledning til å ilegg folk besøksforbud etter straffeprosessloven § 222 a, selv om den som ilegges besøksforbud ikke har begått noe straffbart. Bestemmelsens første og annet ledd sier følgende:

“Påtalemyndigheten kan nedlegge besøksforbud dersom det er grunn til å tro at en person ellers vil
a.           begå en straffbar handling overfor en annen person,
b.           forfølge en annen person,
c.            på annet vis krenke en annens fred, eller
d.           begå ordensforstyrrelser som er særlig belastende for en annen person.
Slikt forbud kan også nedlegges til beskyttelse for en nærmere avgrenset krets av personer. Forbudet kan nedlegges dersom den som forbudet skal beskytte, har begjært det, eller allmenne hensyn krever det. § 170 a gjelder tilsvarende.

Besøksforbudet kan gå ut på at den forbudet retter seg mot, forbys
a.           å oppholde seg på et bestemt sted,
b.           å forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person.
Er det nærliggende fare for en handling som nevnt i første ledd bokstav a, kan personen forbys å oppholde seg i sitt eget hjem.”

Det er ikke krav om sannsynlighetsovervekt for at personen vil begå handlinger som nevnt i bestemmelsen for at besøksforbud kan ilegges. Hvis det er snakk om besøksforbud i eget hjem, er det derimot krav om sannsynlighetsovervekt.

Inntil lovendringen i 2023 kunne det imidlertid ikke besluttes omvendt voldsalarm etter straffeprosessloven uten at man var domfelt for noe. Derimot kunne den som var dømt for en straffbar handling, idømmes kontaktforbud med elektronisk kontroll etter straffeloven § 57.

Den 8. april 2024 trådte en ny bestemmelse, straffeprosessloven § 222 g, i kraft. Denne bestemmelsen åpner for å ilegge elektronisk kontroll av besøksforbudet dersom den som ilegges besøksforbudet, med skjellig grunn mistenkes for brudd på forbudet. “Skjellig grunn” betyr her sannsynlighetsovervekt. Hele bestemmelsen har følgende innhold:

“Påtalemyndigheten kan ilegge elektronisk kontroll av et besøksforbud eller kontaktforbud dersom den forbudet retter seg mot, med skjellig grunn mistenkes for brudd på forbudet, og elektronisk kontroll anses nødvendig for at forbudet skal bli overholdt. Gjelder mistanken en krenkelse begått de siste 12 månedene, kan elektronisk kontroll ilegges sammen med et nytt besøksforbud. Selv om det ikke er skjellig grunn til mistanke om brudd på et besøksforbud, kan det i særlige tilfeller ilegges elektronisk kontroll av besøksforbud når det antas påkrevd for å hindre at noen begår en straffbar handling mot en annen person. § 170 a gjelder tilsvarende.

Elektronisk kontroll kan ilegges for hele eller deler av perioden besøksforbudet eller kontaktforbudet gjelder for, men likevel ikke utover tidsrammene i § 222 a fjerde ledd.

Påtalemyndighetens beslutning om å ilegge elektronisk kontroll skal være skriftlig. Den forbudet er rettet mot, og den forbudet skal beskytte, skal underrettes om beslutningen og sine rettigheter etter fjerde ledd. Beslutningen skal også forkynnes for den forbudet er rettet mot. Den forbudet er rettet mot, skal også gjøres kjent med følgene av ikke å medvirke til kontrollen, jf. straffeloven § 168 bokstav c.

Påtalemyndigheten skal snarest råd og så vidt mulig innen 5 dager etter at en beslutning om å ilegge en person elektronisk kontroll er forkynt, bringe beslutningen inn for retten. Den som blir ilagt elektronisk kontroll, kan gi avkall på retten til prøving. § 222 a sjette ledd fjerde og femte punktum gjelder tilsvarende. Påbud om elektronisk kontroll kan etter 6 måneder prøves på nytt av tingretten. § 222 a åttende ledd annet til sjette punktum gjelder tilsvarende.”

Dette innebærer at man kan ilegge mennesker å gå med en innretning for elektronisk kommunikasjon festet til kroppen døgnet rundt uten at de er dømt for noe. Skjellig grunn til mistanke er nok. Innføringen av smartmålere i norske hjem er det flere som har protestert mot av helsemessige grunner. Nå kan påtalemyndigheten/retten bestemme at et ustraffet menneske skal gå med en radiosender festet på kroppen dag ut og dag inn over lang tid. Jeg kan ikke se at de helsemessige konsekvensene av dette er drøftet i forarbeidene. Derimot finnes det omfattende forskning som peker på at lavfrekvent stråling har innvirkning på menneskers helse.

Det er noe dystopisk over denne lovendringen. Myndighetene har nå en hjemmel for å ilegge mennesker det som man kan kalle en fysisk avstraffelse uten at de finnes skyldig i strafferettslig forstand. Besøksforbud kan ilegges både med rette og med urette, og påstander om brudd på besøksforbud kan være reelle eller oppdiktede. Derfor burde ikke den nye bestemmelsen vært vedtatt.

Bilde: Ctruongngoc på Wikimedia Commons

Kupp i Kystpartiet

Erik Strand 09.01.24

Det har dessverre ofte vist seg at partipolitikk tiltrekker seg folk som ikke vil følge elementære normer for ryddig opptreden. Jeg skal her eksemplifisere det med historien om hvordan en gruppe personer tok over ledelsen i partiet Kystpartiet på illegitimt vis i mars 2023. Jeg vil for ordens skyld nevne at jeg var medlem i partiet i perioden 2009-2023, det meste av tiden som tillitsvalgt. Grunnen til at jeg meldte meg ut, var at endringer i valgloven gjorde fortsatt medlemskap i partiet lite meningsfullt.

Tvist om registrering av styret valgt i 2021
Før jeg tar for meg kuppet som ble gjennomført i mars 2023, vil jeg ta for meg noe av bakgrunnen. Det siste hovedstyret i partiet som ble lovlig valgt, ble valgt i mars 2021. 

Kystpartiet avholdt sitt landsmøte i 2021 den 13-14 mars. På grunn av covid 19 ble landsmøtet avholdt som nettmøte. Det ble et styrevalg preget av gjenvalg, blant annet ble jeg gjenvalgt som partisekretær. Jeg nevner her at Anne Hilleren, som hadde startet opp et fylkeslag i Vestland, ble valgt inn som 3. vara til Hovedstyret. Anne Hilleren har tidligere blant annet vært 13. kandidat for Senterpartiet i Hordaland i 2017. Hun ble også valgt som en av to protokollunderskrivere på landsmøtet i 2021.

Når et landsmøte er gjennomført og et nytt styre valgt, må det nye styret registreres i Enhetsregisteret. Det er viktig blant annet for at det valgte styret skal kunne gjøre ting som for eksempel å ordne med bankkonto og kredittkort. Det drøyde imidlertid til 22. april 2022 før Hilleren skrev under på protokollen. Jeg skal ikke gå i detalj om grunnen til at det tok så lang tid, men uenighet om hva som skulle stå i protokollen var en del av saken.

Når så underskriftene var på plass, skulle alt være klart for den formaliteten det helst skal være å få registrert et nytt styre, Det viste seg ikke å være så enkelt. Den 22. juni 2022 mottok Brønnøysundregistrene en klage på registrering av nytt hovedstyre i Kystpartiet fra Kathy Fjellstad. Jeg hadde til da ikke hørt stort fra Kathy Fjellstad. Jeg kjente igjen navnet fra oversikter over styret i Troms / Troms og Finnmark. Jeg hadde ikke registrert noen utspill eller aktivitet fra henne, før hun plutselig leverte en klage på registrering av nytt hovedstyre i Kystpartiet. Jeg gjengir her noe av innholdet i e-post fra Kathy Fjellstad til Brønnøysundregistrene:

«Noen presiseringer ang saken og hvorfor styret som ble valgt på landsmøtet 2021 ikke er korrekt valgt etter de vedtektene de selv har vedtatt:

Godt eksempel på manipulering av stemmeberettigede.: De som stilte liste ved forrige lokalvalg jfr pk 6 i innkalling – dette vil si at Lurøy skulle hatt en repr m stemmerett. Tromsø skulle hatt en repr – så da kan man lure på hvorfor ble Warsame ble nektet stemmerett??? Oslo stilte og liste og skulle hatt en repr.
Denne manipuleringen av stemmeberettigede skjedde både i 2019 og 2021.»

Her er det på sin plass med noen kommentarer. Kystpartiets vedtekter § 6 fastslår hvem som er delegater til landsmøtet. Etter punkt 4 innbefatter det «1 grunndelegat fra hvert lokallag som har fremmet listeforslag ved siste kommunestyrevalg og som har levert regnskap og årsmelding for siste år».

I 2019 var det 3 lokallag som stilte liste – Oslo, Tromsø og Lurøy. Det kommer ikke frem noe sted at Kathy Fjellstad hadde sjekket hvilke av disse lokallagene som oppfylte de øvrige kriteriene, levert regnskap og årsmelding. Jeg representerte selv Kystpartiet i Oslo. Grunnene til at vi ikke stilte med en delegat var først og fremst at aktiviteten dabbet av utover i 2020, og at vi ikke fikk valgt et styre som ville fortsette. I tillegg tok arbeidet med å samle inn 500 underskrifter for å stille til valg mye krefter.

Ikke desto mindre ble det at Oslo ikke hadde en delegat på landsmøtet, brukt mot landsmøtets legitimitet, enda Oslo ikke hadde meldt på noen delegat eller i det hele tatt så seg berettiget til å melde en delegat.

Det kom også inn en e-post til Brønnøysundregistrene fra Anne Hilleren den 26. juni 2022. Noe av det Hilleren tok opp i e-posten var ikke relevant for hvorvidt det nye hovedstyret var lovlig valgt og skulle registreres i Enhetsregisteret (og Partiregisteret). Hun hadde blant annet noe å si om økonomiske disposisjoner foretatt i Kystpartiet i Troms og Finnmark. Den 8. mars 2019 vedtok Kystpartiet i Troms og Finnmark, etter forslag fra Kystpartiet i Alta, hvor daværende partileder Wærnes holder til, å overføre kr. 250 000 til Kystpartiets hovedstyre. Dette for å styrke partiets økonomi. Dette går frem fra protokoll fra møtet. Det ble også informert om dette på Kystpartiets landsmøte i 2019 hvor daværende fylkesleder Ahmed Warsame var til stede uten å protestere. Allikevel kom det (grunnløse) anklager om underslag både fra den ene og den andre.

Hilleren skrev i e-posten at hun i løpet av mai/juni 2022 var blitt kjent med så store avvik at hun lurte på om hennes underskrift på protokollen var gyldig. Deretter fulgte en del påstander hvor jeg her skal kommentere noen.

Hilleren tok i likhet med Kathy Fjellstad opp det at lokallag som stillet liste i 2019 ikke var representer på landsmøtet i 2021, noe jeg har kommentert over. Videre skrev Hilleren at Kystpartiet i Vestland skulle hatt stemmerett på landsmøtet i 2021, noe de ble fratatt mot én stemme. For å ha rett på en delegat med stemmerett må et fylkeslag ha 15 betalende medlemmer. Kystpartiet i Vestland hadde ved årsskiftet 14 betalende medlemmer. Jeg hadde frem til april 2023 tilgang til Kystpartiets bankkonto og kunne bekrefte dette. Bevismaterialet har jeg nå selvfølgelig ikke tilgang på i henhold til personvernregler, men Hilleren kunne heller ikke påvise flere enn de 14 som hadde betalt kontingent.

Blant andre påstander kom Hilleren med den fantasifulle påstanden at valgkomitéen som virket forut for landsmøtet i 2021, kun hadde hatt ett medlem. Hilleren skrev:

«valgkomiteen besto bare av styremedlem Harry Halleland., innsendte forslag ble ikke tatt med og det er heller ikke sendt ut forslag i forkant noe som på nytt kan stilles spørsmål ved om dette er en manipulering.»

Det går frem av protokoll fra Kystpartiets landsstyremøte 19-20. oktober 2019 at det ble valgt en valgkomité bestående av tre medlemmer og to varamedlemmer, etter at landsmøtet i 2019 hadde delegert valget. Ett av medlemmene trakk seg underveis, men jeg er sikker på at også vedkommende vil bekrefte at Hillerens påstand om at valgkomitéen bestod av ett medlem, er oppspinn.

For å gjøre en lang historie kort, ble endringsmeldingen til Partiregisteret og Enhetsregisteret nektet godtatt. Det ble hentet inn advokatbistand og sendt en klage, og vedtaket ble omgjort slik at det nye styret ble registrert.

Selv om jeg ikke skal utdype tvisten rundt registrering av styret valgt i 2021, velger jeg å gjengi fra én e-post som kom inn til Brønnøysundregistrene. Det er en e-post sendt fra partiets grunnlegger, Steinar Bastesen den 12.03.23. Jeg gjengir avslutningen på e-posten, da det er signaturen som er det interessante her. Fra Bastesens e-post:

«Fordi klagen som angår sentralleddet gir føringer for vedtakene angående de uberettigede registreringsmeldingene om sletting av fylkeslagene i Troms og Finnmark, ber vi om at også vår klage på Partiregisterets omgjørelse oversendes som innspill til departementets sakbehandling av slettemeldingene.

Med vennlig hilsen
Steinar Bastesen
for Kystpartiets fylkeslag i Nordland, Trøndelag og Oslo»

Jeg har inntrykk av at mange som er kritisk til en del sider ved norske myndigheters gjøren og laden, har hatt stor sans for Bastesen. Hva han enn har bidratt med i fortiden, må man bare konstatere at han her ikke akkurat opptrådte ryddig. Etter at laget hadde ligget nede, var jeg blitt valgt til leder for et interimsstyre i Oslo den 21.02.23, og ingen i det interimsstyret hadde gitt Bastesen fullmakt til å uttale seg på våre vegne. Kystpartiet i Nordland betakket seg også, noe den lovlig og demokratisk valgte fylkeslederen i Nordland presiserte i en e-post til Brønnøysundregistrene 19.04.23. I Trøndelag var det ikke mange nok betalende medlemmer til å danne et fylkeslag.

Krav om avholdelse av nytt landsmøte
Det kom etter hvert krav om at det måtte avholdes ekstraordinært landsmøte i Kystpartiet. De som krevet avholdt ekstraordinært landsmøte, hevdet å representere to tredjedeler av fylkeslagene i Kystpartiet. Hadde det vært riktig, ville de ha kunnet kreve avholdt ekstraordinært landsmøte etter vedtektene. De to fylkeslagene som krevet avholdt ekstraordinært landsmøte, var Kystpartiet i Viken og Kystpartiet i Troms og Finnmark.

Den 28. oktober 2022 kom det en e-post hvor de som hevdet å være fylkesledere i hhv. Viken (Tom Idar Wangberg) og Troms og Finnmark (Ahmed Warsame) krevet avholdt ekstraordinært årsmøte. De viste til at de representerte 2 av 3 oppegående fylkeslag og dermed kunne kreve avholdt ekstraordinært landsmøte etter vedtektene. Da hovedstyret ikke godkjente disse fylkeslagene som lovlig opprettet, ble ikke kravet etterkommet.

For å gi leseren litt bakgrunn om hvorfor Hovedstyret ikke godkjente disse to fylkeslagene, vil jeg ta for meg tilblivelsen av det ene av dem, Kystpartiet i Viken. Jeg vil særlig konsentrere meg om bidragene til han som krevet ekstraordinært landsmøte på vegne av fylkeslaget, Tom Idar Wangberg. Wangberg finner vi igjen som partisekretær i det “styret” som ble valgt 30.03.23.

På årsmøtet i Kystpartiet i Viken i april 2020 ble Wangberg valgt som nestleder i Kystpartiet i Viken. Flere har reagert på noen sider ved opptredenen til Wangberg. I desember 2019 mottok Kystpartiet en noe spesiell oppmerksomhet. Lederen for det noe spesielle partiet Alliansen søkte om roller for Kystpartiet i PartiportalenEn skjermdump tatt 29.12.2019 viser at Lysglimt søkte om roller for Kystpartiets fylkeslag i de tre fylkene hvor det ble stillet liste som dekket hele fylket (Oslo, Viken og Vestfold og Telemark). NB! Noen interne opplysninger har jeg redigert bort fra skjermdumpen. Partiportalen er en digital løsning hvor partier og partilag kan rapportere økonomiske opplysninger til Statistisk Sentralbyrå. Det er lovpålagt å gjøre dette innen 1. juni hvert år, og det er et vilkår for å motta partistøtte at man gjør dette.

Når lederen for et konkurrerende parti går inn og søker om rolle som den som skal rapportere for partiet, er det noe som skurrer. Omtrent samtidig var Tom Idar Wangberg inne i Partiportalen og søkte om rolle for Kystpartiet i Viken. Jeg vet ikke nøyaktig når Lysglimt og Wangberg søkte om roller, men skjermdumpen over er som nevnt tatt 29.12.19. Samtidig har jeg lett i gamle e-poster og sett at partileder fant det nødvendig å bruke selveste nyttårsaften 2019 til å spørre Wangberg hvorfor han søkte om rolle. Hun viste bl.a. til at Wangberg kun var kontaktperson i Ski, og at fylkesleder Terje Røberg allerede hadde en rolle for Kystpartiet i Viken i Partiportalen.

Tom Idar Wangberg svarte som følger:

«Hei

Jeg er ikke uenig på noen måte.
Det var egentlig bare jeg som var inne og så litt.

Men det stemmer, jeg har ikke noen rolle i Kystpartiet Viken annet enn som vanlig medlem. Jeg synes det høres ut som en god og fornuftig policy.

Mvh
Tom Idar Wangberg
[Mobilnummer]»

Det kan hende det er tilfeldig at Lysglimt og Wangberg lusket i Partiportalen og søkte om roller omtrent samtidig. Uansett virker Wangbergs forklaring en smule underlig. Når man er politisk interessert, er det mye det kan være artig og fornuftig å se litt på. Partiportalen fremstå for de fleste av oss som noe i den mere kjedelige enden av spekteret. Og man behøver uansett ikke på død og liv å klå på «Søk rolle»-knappen.

Det ble etter hvert samarbeidsproblemer i Kystpartiet i Viken. Den 29.03.21 besluttet Hovedstyret å sende en e-post til Kystpartiet i Viken med følgende innhold:

«Til Kystpartiet i Viken fylke

Hovedstyret viser til den siste tids hendelser i Viken med epostkommunikasjon fram og tilbake mellom ulike parter. På bakgrunn av dette har Hovedstyret bestemt seg for å gå fylkesstyret mer i sømmene og har tatt for seg referat/protokoll fra årsmøtet 25 April 2020. I henhold til vedtekter påpeker hovedstyret at de valg som er gjort må underkjennes.

Hovedstyret henviser til Vedtektenes § 14B punkt 5 kulepunkt 11: «Velge styre på minst 5 medlemmer Styret skal bestå av leder, nestleder, sekretær og minst to styremedlemmer. Årsmøtet kan selv fastsette antall styremedlemmer og varamedlemmer utover et minimum på 5 faste medlemmer»

Hovedstyret påpeker at det valget som er gjort på leder på to år, ikke er i hht vedtekter og er derved ikke lovlig. Viser til §14 B punkt 7. «Leder og maksimalt halvparten av de øvrige medlemmene av styret velges for 1 periode. De øvrige medlemmene av styret velges for 2 perioder. De andre valgene gjøres for 1 periode. Styret bør ha ulikt antall personer, oddetall».

Med det følger at styret som helhet heller ikke er lovlig valgt. Som følge av dette innebærer det at Hovedstyret ser at styremøte 8 april ikke kan avvikles, og at styret oppløses med umiddelbar virkning.

Hovedstyret vil ta for seg medlemsliste og oversikt over betalende medlemmer i Viken og innkalle til ekstraordinært årsmøte der det kun er en sak: valg av nytt styre i hht vedtekter.

Viser til vedtektene §14 B: Fylkesårsmøtet punkt 3. Ekstraordinært fylkesårsmøte innkalles med 2 ukers varsel når overordnede organer krever det, fylkesstyret vedtar det eller minst 2/3 av lokallagene krever det. Det er kun saker som er oppført på innkallingen til ekstraordinært årsmøte, som kan behandles. Møtet kan beslutte at nytt fylkesårsmøte skal innkalles for å behandle saker og spørsmål som er fremmet.»

Jeg tok dissens på avgjørelsen. Det kan ikke benektes at det ble gjort feil etter vedtektene da fylkesleder ble valgt for to år i stedet for ett. Jeg mente imidlertid at det ville være nok å velge ny leder etter ett år da vedtaket om å velge leder for to år var ugyldig.

Den 13.04.21 ble det avholdt et ekstraordinært årsmøte i Kystpartiet i Viken, hvor Terje Røberg, Tom Idar Wangberg og Karina Hyggen Amland ble valgt som interimsstyre, og det ble besluttet å avholde et ordinært årsmøte 3. juni 2021. På årsmøtet 3. juni 2021 kom det frem at det ikke var grunnlag for å danne et fylkesstyre i Viken. Tidligere fylkesleder Terje Røberg skulle fortsette som kontaktperson.

Det ble ikke noe fylkeslag der og da, men Wangberg lå allikevel ikke på latsiden. Den 12. mai 2022 mottok partileder en e-post fra Wangberg med følgende spørsmål:

«Hei

Er det noen Kystpartiet i Viken?

MVH
Tom Idar Wangberg

[Mobilnummer]»

For en kontaktperson i en Viken-kommune var det en naturlig ting å etterspørre. Spørsmålet var allikevel noe pussig i og med at Wangberg selv var til stede på møtet hvor forsøket på å fortsette/gjenoppta driften strandet.

Wangberg tok så saken i egne hender. Den 16. juni 2022 kalte han inn til et ekstraordinært fylkesårsmøte i Viken, og dette ble avholdt 30. juni. Siden det var snakk om et møte for å starte opp et lag i et fylke hvor det ikke fantes aktivitet, ville det riktige etter vedtektene være å kalle inn til et møte med 6 ukers varsel. Som nestleder i fylkeslaget året før hadde Wangberg lovlig tilgang til medlemslistene etter partiets personvernreglement. Det hadde han ikke lenger, så innkallingen ble derfor bare sendt til noen medlemmer. Wangberg oppfordret hovedstyret til å videresende innkallingen til samtlige medlemmer i fylket. Da hovedstyret ikke var med på Wangbergs fremgangsmåte, ble ikke det etterkommet, og ikke alle medlemmer mottok innkalling.

Protokollen fra det ekstraordinære årsmøtet 30.06.22 forteller om et møte på Ski bibliotek hvor noen medlemmer deltok digitalt. Det ble valgt et slags styre men uten nok betalende medlemmer etter vedtektene.

Jeg går så litt tilbake i tid. Den 12 mai 2022 spurte Tom Idar Wangberg i en e-post hvorvidt det var et fylkeslag i Viken. Den 30. juni 2022 ble det avholdt et såkalt ekstraordinært årsmøte hvor Wangberg ble valgt som fylkesleder. I mellomtiden, den 15. juni 2022, sendte Wangberg ut en e-post med overskriften «Brev til Terje». I dette brevet, med overskriften «Underretning om suspensjon av vervet som fylkesleder i Kystpartiet i Viken» ble det fremmet noen bullshit-anklager mot kontaktperson for Kystpartiet i Viken og tidligere fylkesleder Terje Røberg. Jeg skal ikke gå inn på disse anklagene, men velger å gjengi et avsnitt:

«For Kystpartiet i Viken viser fylkesstyret til vår henvendelse til deg angående økonomiske forhold og hvordan du har skjøttet rollen som fylkesleder. Fylkesstyret registrerer at du har unnlatt å besvare henvendelsen. Du informeres herved om fylkesstyrets vedtak om å suspendere deg fra vervet som fylkesleder i Kystpartiet i Viken, med hjemmel i partiets vedtekter § 18-1. Vedtaket trer i kraft umiddelbart. Fylkesstyret fattet vedtak på møte 10. juni d.å. følgende under sak 7:»

Brevet ble underskrevet som følger.

«Med vennlig hilsen
Kystpartiet i Viken

Tom Idar Wangberg

Fungerende fylkesleder»

Den 12. mai 2022 hadde Wangberg sendt partileder en e-post med spørsmål om hvorvidt det fantes «noen Kystpartiet i Viken». Litt over en måned senere var han blitt fungerende fylkesleder i Viken. Så raskt kan man ikke etter vedtektene gå fra ikke å ha et fylkeslag til å være «fungerende fylkesleder». Og han var etter eget utsagn blitt leder for et fylkesstyre som så seg berettiget til å suspendere fylkesleder (som vel å merke ikke anså seg selv som fylkesleder lenger, men som kontaktperson). Det er etter vedtektene kun hovedstyret, med landsstyret som ankeinstans, som kan suspendere tillitsvalgte. Hjemmelen finnes i vedtektene § 16. I brevet viste Wangberg til vedtektenes § 18-1. Bestemmelsen sier følgende:

«§ 18-1 Hovedstyret kan avgjøre saker som det tilkommer andre organ å gjøre vedtak i, dog ikke vedtektsendringer, når det ikke er tid til å forelegge saken for vedkommende organ uten å utsette berettigede hensyn for å bli tilsidesatt. For gyldig vedtak kreves tilslutning fra minst ¾ av Hovedstyrets medlemmer. Melding om vedtaket forelegges snarest mulig for det førstkommende landsstyremøte/landsmøte. Tilsvarende kan fylkesstyret avgjøre saker som det tilkommer andre organ i fylket og fylkeslagets underordnende organ å gjøre vedtak i. Melding om vedtaket forelegges snarest mulig for Hovedstyret og det førstkommende fylkesårsmøtet.»

Leseren oppfordres til å lese § 18-1 nøye, flere ganger om nødvendig, for å finne et fnugg av hjemmel for at et fylkesstyre kan suspendere (tidligere) fylkesleder. Så var da også brevet fra Wangberg vrøvl fra ende til annen. Jeg kjenner til den innsatsen Terje Røberg la ned i partiet, bl.a. ved nærmest på egenhånd (med litt hjelp fra bl.a. oss i Oslo og i Vestfold og Telemark) å samle inn de nødvendige 500 underskrifter for å stille til valg i Viken i 2019. Belønningen for den slags innsats blir dessverre ofte at alskens intrigemakere skal finne på bøll.

Forsøk på kupp – landsstyremøte 19. desember 2022
Da kravet om ekstraordinært landsmøte ikke ble etterkommet, tok Wangberg og Warsame saken i egne hender. Den 5. desember 2022 sendte de ut en innkalling til et landsstyremøte den 19. desember 2022. Dette landsstyremøtet skulle så forberede et landsmøte. Wangberg og Warsame mente seg også berettiget til å bestemme hvem som ikke skulle delta på landsstyremøtet. Det gjentas fra innkallingen:

«Siden de som ble valgt til hovedstyret i 2017 heller ikke har tatt initiativ til å ivareta Kystpartiets interesser og vedtekter, anser Kystpartiet i Troms og Finnmark og Kystpartiet i Viken seg nødt til å foreta innkallelsen, selv om vedtektene uttaler at hovedstyret forestår innkallelsen til landsstyremøtet.»

På nyåret mottok Kystpartiets ledelse en e-post fra Brønnøysundregistrene. Noen hadde forsøkt å registrere ny sentralledelse i partiet. Saksbehandler påpekte korrekt at denne registreringen var å avvise, da protokollen det nye hovedstyret skulle registreres på bakgrunn av, var et landsstyremøte og ikke et landsmøte.

Den som sendte inn registermeldingen, var Dag Hagen Berg.

Samordnet registermelding kan ses her.

Protokollen som fulgte samordnet registermelding kan leses her. Det fremgår at de følgende deltok på «landsstyremøtet»:

Steinar Bastesen
Tom Idar Wangberg
Anne Hilleren
Dag Hagen Berg
Ahmed Warsame
Kathy Fjellstad (observatør)
Hanne-Sofie Hilleren (observatør)

Det kommer frem av protokollen at Dag Hagen Berg deltok for Kystpartiet i Oslo. Undertegnede var den siste som ble valgt som leder for Kystpartiet i Oslo. Da det dessverre ikke var nok interesserte til å fortsette med et styre, ebbet aktiviteten ut. Hvem som har valgt Dag Hagen Berg som delegat for Kystpartiet i Oslo, er således et mysterium. Og hva mere er. I følge Enhetsregisteret (skjermdump tatt 10.01.23) er Dag Hagen Berg en del av det sist valgte styret i Kystpartiet i Viken (valgt i 2022). Allikevel synes en tidligere kontorsjef for et tidligere stortingsparti det er greit å stille opp på et landsstyremøte for “fylkeslaget” i nabofylket, være med på å velge et nytt hovedstyre (som skal velges på et landsmøte) og melde dette til Brønnøysundregistrene.

Dag Hagen Berg er ikke hvem som helst. Han var blant annet tidligere kontorsjef for Kystpartiets stortingsgruppe. Via et søk på Proff.no 08.01.23 så jeg at Dag Hagen Berg blant annet stod oppført som daglig leder for Oslo Nei til EU, Hålogaland Mållag og Kystalliansen.

Gjennomført kupp – ekstraordinært landsmøte 30.03.23
Den 16. mars 2023 kom det en e-post med innkalling til ekstraordinært landsmøte den 30.03.23, sendt ut av Kathy Fjellstad, som ble valgt som «leder» på landsstyremøtet 19.12.22. Etter dette møtet klarte kuppmakerne å få registrert det nye styret i Enhetsregisteret. Dette er styret som er registert pr november 2023:

Leder: Kathy Fjellstad
Nestleder: Anne Karin Gullbrå Hilleren
Styremedlemmer:
Tom Idar Wangberg
Steinar Bastesen
Sigurd Annexstad Mølmann
Morten Andreas Gullbrå Hilleren
Inge Oddvar Eide
Amnon Lahigani

Beklageligvis ble dette styret registert i Enhetsregisteret. En slik registrering gir legitimitet overfor tredjeperson. Registrering i Enhetsregisteret er imidlertid ikke ensbetydende med at et styre er lovlig valgt. Enhetsregisteret foretar kun en formalkontroll av de innsendte opplysningene. En kjapp titt på protokollen fra «landsmøtet 30. mars 2023» viser imidlertid at møtet var ugyldig som en femogtyvekronersmynt.

Innledningsvis i protokollen kan man lese følgende:

«Åpning
Partileder Katty Fjellstad, leder i det Hovedstyret som ble valgt 19. desember 2022, åpnet møtet og informerte om bakgrunnen for det ekstraordinære landsmøtet.

  1. Krav om avholdelse av ekstraordinært landsmøte fra Kystpartiet i Nordland, Kystpartiet i Troms og Finnmark, Kystpartiet i Trøndelag, Kystpartiet i Akershus og Kystpartiet i Oslo, med henvisning til vedtektenes § 5-3. På landsstyremøtet 19. desember 2022 sluttet samtlige fylkeslag seg til kravet om landsmøte.
  2. Enstemmig landsstyrevedtak 19. desember 2022 der landsmøtene i 2019 og 2021 ble underkjent, det ble valgt et (midlertidig hovedstyre) og det ble vedtatt å innkalle til ekstraordinært landsmøte.
  3. Enstemmig hovedstyrevedtak om innkalling til ekstraordinært landsmøte 30. mars 2023 kl. 20.00.»

For det første er påstanden om krav om avholdelse av ekstraordinært landsmøte fullt av fantasifulle kravsstillere. Kystpartiet i Oslo har aldri stillet seg bak noe slikt krav. Det må i så fall være krav fra noen fullstendig utenforstående, ikke bosatt i Oslo. Jeg spør meg selv hva «Kystpartiet i Akershus» er. Antagelig er det feilskrift for «Kystpartiet i Viken». Det laget som benevnes som «Kystpartiet i Trøndelag» kunne ikke eksistere med den medlemsmassen som partiet hadde på det tidspunktet.

Det hovedstyret som kalte inn til det ekstraordinære landsmøtet, er det hovedstyret Dag Hagen Berg forsøkte å registrere i Enhetsregisteret. Som jeg har gjort rede for over, er det et hovedstyre blottet for legitimitet.

Det kan være interessant å ta med seg hvem som deltok på dette «landsmøtet», med det forbehold at jeg ikke kan uttale med sikkert om hva hver og en visste om hva de var med på. Her er uansett hva møteprotokollen sier om deltagelse på møtet:

«Partileder foretok så opprop over deltakerne:

  • Ahmed Warsame, hovedstyret og fylkesleder Troms og Finnmark (fylkesdelegat)
  • Kathy Fjellstad, hovedstyret, fylkesstyret i Troms og Finnmark og lokallagsleder i Tromsø
  • Anita Huka Johannesen, Kystpartiet i Lurøy (lokallagsdelegat)
  • Steinar Bastesen, hovedstyret, Kystpartiet i Nordland og Kystpartiet i Brønnøy
  • Nathalie Wangberg, Kystpartiet i Trøndelag (fylkesdelegat)
  • Anne K. G. Hilleren, hovedstyret og leder i Kystpartiet i Vestland (fylkesdelegat)
  • Tom Idar Wangberg, hovedstyret, fylkesleder Viken
  • Anja Tyrell, fylkesstyret i Viken (fylkesdelegat)
  • Margrete Fjordholm, fylkesstyret i Viken, observatør uten stemmerett
  • Inge Eige [skal være Eide], hovedstyret, fylkesstyret i Troms og lokallaget i Senja (mistet forbindelse etter 15 min).
  • Dag Berg, innbedt som referent (ikke stemme- og forslagsrett)

Følgende hadde meldt forfall:

  • Kystpartiet i Oslo: Sigurd A. Mølman fordi han var på reise
  • Kystpartiet i Møre og Romsdal: Lars Helge S. Meidell fordi han var på HV-øvelse
  • Kystpartiet i Troms: Christine M. Annextad (observatør)

I tillegg hadde Kjetil Berland og Morten Hilleren fra hovedstyret meldt forfall fordi de var om bord på fartøy uten telefon/nett-forbindelse».

Kuppmakerne brukte så aktivt registreringen i Enhetsregisteret. Den 19.04.23 hadde de tatt over tilgangen til partiets konto i Sparebank 1. Den 7. oktober oppdaget jeg at det ikke var mulig å se noe innhold på kystpartiet.no. I stedet ble man videresendt til følgende URL: https://kystpartiet.no/www.pcvakta.no. Et raskt nettsøk viste at PC-vakta er et selskap knyttet til Tom Idar Wangberg. Det selvutnevnte styret hadde da skaffet seg tilgang også til partiets nettside.

Senere hadde det nye «styret» fjernet alt innhold på siden og erstattet det med noe midlertidig ræl. En skjermdump av innholdet pr. november 2023 kan skues her. Besøkende ble møtt av følgende budskap i kjekkas-stil: «Gjør dere klar folkens! Den beste politikken kommer her!». Siden kom imidlertid opp igjen, med en nyhetssak under overskriften «Kystpartiet tar et oppgjør». Jeg skal ikke gå inn på alle påstandene der, kun kommentere at det hevdes at styret valgt i 2021 aldri ble godkjent i Enhetsregisteret eller Partiregisteret. Som nevnt over er det positivt galt. For den som måtte lure, kan jeg nevne at jeg har utskrift fra Brønnøysundregistrene som bekrefter dette. Vi har den situasjonen at et lovlig norsk parti i dag drives av personer som har tatt over på et vis som på ingen måte kan kalles lovlig eller demokratisk.

Memoarer fra min tid i Kystpartiet

Erik Strand, 06.01.2024

Forord
Jeg ble medlem av partiet Kystpartiet en gang tidlig i 2009. Jeg var aktiv, det aller meste av tiden som tillitsvalgt, frem til 2023. I 2023 gjorde en endring i valgloven at jeg fant det lite meningsfullt å fortsette i partiet, og jeg meldte meg ut.

Jeg vil begynne med å fortelle hvorfor jeg har valgt å skrive memoarer fra min tid i Kystpartiet. Det å skrive sine memoarer fra politikken er noe som gjerne gjøres av kjente politikere med et realistisk håp om at noen vil kjøpe boken deres. Undertegnede er derimot en heller obskur politisk skikkelse med en fartstid i ett av de mindre partiene. Jeg velger allikevel å skrive denne teksten da jeg over tid har samlet noen erfaringer som allmenheten i Norge etter min mening har bruk for. Fremstillingen har slik sett et klart praktisk siktemål som jeg vil forklare.

Jeg har over lengre tid vært kjent med at korrupte og ikke-rettsstatlige forhold er langt mere utbredt i Norge enn det man får kjennskap til gjennom media. En rekke av disse forholdene kan man studere på nettsiden fampo.info, særlig via artikkelsamlingen på fampo.info/saksforhold. Da det er undertegnede som redigerer fampo.info, vil jeg for ordens skyld presisere at det jeg skriver her, er kun på egne vegne.

Partiers og politikeres evne og vilje til å ta opp betente saker og utfordre lyssky maktnettverk har vært et sorgens kapittel i Norge. Jeg velger her kun å nevne ett eksempel. Den 31. mai 1996 behandlet Stortinget et forslag fra stortingsrepresentant Erling Folkvord (RV) om å granske Juklerød-saken. Arnold Juklerød, som gikk bort i januar 1996, var en anleggsarbeider som ble tvangsinnlagt i 1971. En del av begrunnelsen for tvangsinnleggelsen var at han angivelig hadde ukorrigerbare paranoide forestillinger om at lokale myndigheter hadde brutt loven i forbindelse med en skolenedleggelse. I 1995 innrømmet departementet at Juklerøds vrangforestillinger medførte riktighet. Allikevel stemte kun 6 stortingsrepresentanter for å granske saken.

Gitt alvorligheten av forholdene fremstår det som en viktig oppgave for et politisk parti og tillitsvalgte i et parti å jobbe for å gjøre noe konstruktivt for å motarbeide slike ikke-rettsstatlige og demokratifiendtlige forhold som omtales på fampo.info. Dessverre er det ikke alle som gjør det. I min fartstid i partipolitikken har jeg opplevet støtte fra mange til å ta opp disse forholdene. Blant annet har samtlige fylkeslag Kystpartiet har hatt på Østlandet (hvis vi legger fylkesinndelingen 2019-2023 til grunn), støttet opp om bruk av materialet på Fampos sider på én eller annen måte. Det er et positivt tegn. Dessverre har jeg og flere opplevet at mye tid og krefter har gått med til krangling, brannslukking og annen aktivitet som skulle være unødvendig. Konstruktiv aktivitet har blitt motarbeidet på ulike vis. Det har dessverre ført til at folk som har bidratt konstruktivt, har gått lei og trukket seg tilbake. Man kan bare spekulere på hva man kunne fått til dersom det ikke hadde vært for ødeleggende krefter.

Man kan lure på hva motivasjonen er for ødeleggere av ymse slag. Enkelte er mennesker som bør beskyttes mot seg selv og som ikke skal omtales her, selv om det betyr at leseren går glipp av noen artige historier. Noen har en personlig motivasjon som for eksempel en kombinasjon av et litt for stort ego og fritidsproblemer. Andre kan ha oppgaver av det styggere slaget. I hvilken grad folk plantes inn i partipolitikken med det formål å ødelegge, kan man bare spekulere om. Ut fra annen samfunnskjennskap vil jeg si at det må påregnes. Men man må selvfølgelig være varsom med ubegrunnet spekulasjon knyttet til navngitte personer. Her vil jeg først og fremst skrive om hva som faktisk har skjedd. Så kan andre eventuelt bruke det jeg har skrevet som en referanse.

Jeg har naturlig nok flere erfaringer og observasjoner enn det jeg skriver om. I fremstillingen har jeg imidlertid konsentrert meg om det som kan dokumenteres i ettertid med skriftlige kilder. Så får heller leseren bære over med at jeg hopper over store deler av handlingen. Det er dessuten ikke alt av intern korrespondanse som bør siteres. Interne drøftelser bør som en klar hovedregel kunne skje i fortrolighet. Når det gjelder å dokumentere grove brudd på demokratiske spilleregler og alminnelig organisasjonsskikk mener jeg at det bør være greit å sitere det materiale man har for hånden. Noen ganger har det riktige vært å sitere skriftlig materiale, men å utelate deler av det.

Det begynte i 2009
Jeg meldte meg inn i Kystpartiet i Vestfold en gang tidlig i 2009.  På årsmøtet eller i 2009 ble det satt frem et forslag – ikke av meg – om å arrangere et møte i samarbeide med Fampo. Dette forslaget fikk enstemmig tilslutning. Datoen ble satt til 10. mai, og Fampos leder Dag Hiåsen drog til Sandefjord for å holde foredrag. Oppmøtet var ikke så verst. I alt var 24 mennesker samlet i salen. Selv om dette var den gangen da Kystpartiet fremdeles hadde en egen søyle på meningsmålingene (jeg tror det tok slutt det året), var det allikevel et lite parti i Vestfold som inviterte uten at det ble brukt penger på annonsering. Mye av reklameringen for møtet foregikk ved at jeg gikk rundt i Sandefjord og delte ut flyveblader.

I forbindelse med valgkampen 2009 kontaktet jeg noen i partiet sentralt for å høre om det var noen som deltok for partiet i skolevalgsdebattene i Buskerud. Jeg hadde en anelse om at det neppe var noen som dekket dette fylket, og det viste seg å stemme. Jeg spurte så om jeg kunne melde meg på, og det var velkomment. Jeg meldte meg på ved to videregående skoler i fylket, Drammen videregående skole og Eiker videregående skole. Dette var i en tid da det var kutyme at alle partier som deltok i valget, fikk delta i skolevalgdebatten.

Debatten ved Drammen videregående skole, min første for Kystpartiet, er verd et eget referat. Jeg valgte å åpne med å vise til det åpne møtet i Sandefjord, og at det fantes betente temaer som ikke andre partier tok opp. Det ble møtt med trampeklapp og en femteplass blant partiene ved skolevalget på Drammen videregående skole.

Det var imidlertid en annen side ved mitt nærvær i skolevalgdebatten som var noe påfallende, ja så påfallende at jeg i ettertid registrerte at noen elever ved skolen hadde blogget om det. Da jeg kom til Drammenshallen, hvor debatten fant sted, ved 8-tiden om morgenen, så jeg at partiene var plassert fra høyre til venstre i panelet i denne rekkefølgen: NKP – Rødt – SV – Arbeiderpartiet – Senterpartiet – Venstre – KrF – Høyre – FrP – Vigrid – Kystpartiet.

Reagerte du på noe ved plasseringen over? Politiske partiers plassering på høyre-venstre-skalaen er ikke objektiv eller hevet over diskusjon, men en plassering av Kystpartiet til høyre for Vigrid må kunne karakteriseres som demonstrativ. Du kan se bilde fra debatten her.

På årsmøtet i Kystpartiet i Vestfold i 2010 ble jeg valgt inn i fylkesstyret. Daværende fylkesleder Kjell Leif Bergtun spurte om jeg kunne ta på meg vervet som kasserer. Det følte jeg meg ikke helt klar for, så det ble til at jeg startet som menig styremedlem og ble kasserer i fylkeslaget året etter.

Valgkamp 2013
To år etter, i 2012, ble det til at jeg stilte som delegat på Kystpartiets landsmøte i Tromsø. Jeg visste da at det ikke var så stor aktivitet i Buskerud. Det visste jeg blant annet fordi førstekandidaten i Buskerud i 2009, Svein Tennes, kom fra Nordland og hadde invitert meg til å delta på en stand i Drammen i 2009 etter at jeg hadde deltatt i skolevalgsdebatten. I en pause på landsmøtet ble jeg sittende sammen med Svein Tennes og Dag Hagen Berg. Dag Hagen Berg var ikke delegat, men gjest på landsmøtet, og så vidt jeg vet hadde han ingen formelle tillitsverv. Han fungerte som en slags sekretær i partiet. I referatet fra landsmøtet stod det, etter at 29 delegater til landsmøtet var listet opp: «Gjest. 30. Dag Hagen Berg. Partikontor.»

I samtalen sa jeg at siden det ikke var så stor aktivitet og så mange folk i Buskerud, kunne man jo forsøke meg relativt høyt på listen i 2013. Hagen Berg svarte noe sånn som hvorfor ikke stå på første plass?

Slik ble det også, og jeg fikk nå en viktig og ønsket oppgave å bryne meg på. Jeg tror det var 24 februar 2013 det ble avholdt felles nominasjonsmøte for de fleste fylkeslagene på Østlandet på Kystpartiets kontor i Grensen 8 B. Bortsett fra Oslo og Vestfold var det, slik jeg forstod det, ikke mye aktivitet i fylkeslagene på Østlandet da. Jeg hadde mast meg til å komme til Oslo som gjest den dagen for å fremme mitt kandidatur, og jeg ble også oppført som førstekandidat i Buskerud.

Uten valgkampmidler og materiell av betydning ble det en meget enkel valgkamp å snakke om. Jeg fikk høre av Hagen Berg at jeg kunne levere regning på rimelige utgifter i ettertid. Jeg fikk også låne med en brukbar plakat av fylkesleder i Vestfold, som sa til styret for øvrig at jeg trengte den i Buskerud. Det ble en enkel valgkamp som bestod i at jeg gikk/stod med en ryggsekk i noen av Buskeruds byer og tettsteder og delte ut enkle egenkomponerte flyveblader uten hjelp fra mere layoutkyndige. Jeg tok opp korrupte forhold i Norge som sak nummer én. Flyvebladet jeg brukte, kan man se her. Dessuten deltok jeg i skolevalgsdebatten ved 8 skoler i fylket hvor jeg holdt en alvorstale om forhold i Norge som ikke hører hjemme i et demokrati. Jeg fikk inntrykk av at budskapet fattet interesse blant en del elever. I det minste fikk jeg snakket uforstyrret i 2-3 minutter om alvorlige temaer, til en betydelig andel av Buskeruds videregående-elever. Dessverre er en tilsvarende mulighet forringet i dag, da det er blitt vanlig at kun de etablerte partiene får delta i skolevalgsdebattene.

Resultatet av valgkampen ble ikke det helt store, men en fremgang ble det. Mens Kystpartiet ble halvert på landsbasis, ble det en liten fremgang i Buskerud. Bare i Oppland var det større relativ fremgang.

Den høsten ble det lederskifte i Kystpartiet i Vestfold. Jeg ble valgt til ny fylkesleder på et ekstraordinært årsmøte 24. oktober. Det var også første gang jeg traff Odd Inge Storli. Han ble med i det nye styret og var aktiv. Han ble også senere valgt som 1. vara og rykket etter hvert opp til fast hovedstyremedlem. Storli skulle etter hvert vise seg fra en mindre konstruktiv side.

Jeg fikk med meg et styre som var velvillig til å ta opp seriøse, men kontroversielle forhold. Vi vedtok blant annet et fylkestingsvalg for 2015-2019 med dette som ett av punktene:

«Kystpartiet går inn for at fylkeskommunen skal iverksette tiltak for å informere allmennheten om maktmisbruk som ikke omtales i media. Ved å arrangere seminarer om korrupsjon og maktmisbruk i Norge og invitere personer og organisasjoner med kunnskap på dette området kan fylkestinget i Vestfold gi et viktig bidrag til et reelt demokrati.»

Med det fikk jeg en inngangsbillett til å reise rundt på skolene i Vestfold og si forsamlingen noen alvorsord om norske forhold, selvfølgelig sammen med aktuelle lokalpolitiske saker.

Høsten 2015 hadde det seg slik at jeg flyttet til Akershus. Jeg kontaktet partiet sentralt og bad om å få medlemsliste for fylket, slik at jeg kunne forsøke å stifte et nytt lag. Etter noen ringerunder kunne et nytt styre stables på bena. Samtidig meldte jeg at jeg trakk meg som fylkesleder i Vestfold, og Berit Wiersholm tok over som ny fylkesleder.

Jeg kommer med i hovedstyret
Ut over i 2015 og 2016 var det flere som uttrykte misnøye med den sittende sentralledelsen i partiet. Det ble rett og slett gjort for lite. I ettertid så vi at det i 2016 ikke engang ble levert inn regnskapsopplysninger til Statistisk Sentralbyrå. Det førte til at mens stemmestøtten til partiet i 2016 var på 306 912,00, var den i 2017 på kr. 0. En lite hyggelig avskjedsgave til det Hovedstyret som skulle ta over. Den som hadde tilgang til partiets bankkonto og kunne ha avverget den pinlige og kostbare situasjonen, var daværende partileder Bengt Stabrun Johansen. Av tidligere regnskap går det frem at han og partisekretær Sergej Alexander Munkvold begge hadde mottatt et forholdsvis klekkelig honorar for å gjøre svært lite. Styret som tok over, avviklet straks denne praksisen og jobbet uten godtgjøring

Jeg hadde registrert at Kystpartiet hadde en Twitter-konto med et kvart tusen følgere, en konto som ikke hadde vært brukt siden 9. september 2013. Den hadde heller ikke vært i bruk mellom 26.08.09 og 25.10.09. Det var vanskelig å finne ut av hvem det var som disponerte kontoen. Under løfte om ikke å skrive noe som helst før det var klart hvem som skulle drive kontoen, fikk jeg klarsignal fra partiledelsen til å undersøke om det gikk an å få tak i passord. Jeg husker ikke hvordan, men jeg fikk til slutt passordet.

I ettertid slår det meg at jeg godt kunne ha fått klarsignal for å drive partiets Twitter-konto. Odd Inge Storli, som hadde en lavere formell posisjon og kortere fartstid i partiet enn jeg, var allerede gitt tilgang til Facebook-siden til Kystpartiet sentralt.

Etter at det var blitt pushet på for å avholde landsmøte, ble det avholdt et landsmøte 2-3. oktober 2016 på Gardermoen. Jeg ble da valgt som ny partisekretær. Per Roger Vikten, som hadde vært nestleder, ble valgt til ny leder etter en meget jevn kampvotering mot Steinar Bastesen. Fylkesleder i Rogaland, Wenche I. Sola, ble valgt som ny politisk nestleder. Jeg fikk inntrykk av at hun var en av dem som var med på å pushe på for at det skulle velges nytt styre, noe også fylkeslaget i Vestfold var. Ann-Birgith Wærnes ble valgt til ny organisatorisk nestleder. Med oss fikk vi styremedlemmene Berit Wiersholm, Geir Finne, Ahmed Warsame, Yngve Larsen, Harry Halleland og Egil Fjellstad. Solveig Wickstrand representerte Kystpartiets ungdom, og Odd Inge Storli ble valgt inn som første vara.

Mens jeg satte pris på det engasjementet Wenche I. Sola viste for å få valgt et nytt hovedstyre, var det en del misnøye med hennes opptreden. På Kystpartiets Facebook-side la hun ut hun en del meldinger med «Kystpartiet meinar», I tillegg til at disse meldingene om hva «Kystpartiet meinar» utgjorde en skjending av nynorsk grammatikk, representerte disse innleggene ofte Solas egen mening og ikke noe Kystpartiet mente eller hadde tatt stilling til. I 2018 fattet Hovedstyret et suspensjonsvedtak mot Sola. Jeg skal ikke gå inn på bakgrunnen for det her. Etter vedtektene kan Hovedstyret med 2/3 flertall suspendere en tillitsvalgt hvis man finner at det er kvalifisert grunn til at vedkommende bør fratre sitt verv. Landsstyret er ankeinstans.

I forbindelse med konflikten mellom Sola og Hovedstyret for øvrig kom Sola med noen riktig fantasifulle påstander om undertegnede. Jeg vil først gjøre rede for noe av bakgrunnen. I 2018 hadde jeg meldt flytting til Oslo. I Oslo var det ikke noe aktivitet å snakke om i partiet. Det styret som var, hadde ikke engang levert liste til stortingsvalget i 2017, noe som førte til at Oslo var ett av to fylker hvor Kystpartiet ikke stilte til valg. Før det dårlige valget i 2017, hvor Kystpartiet ikke klarte å få minst 500 stemmer i noe fylke, var det bare å nominere en liste og levere den inn med underskrift fra to styremedlemmer.

Jeg tok naturligvis kontakt med daværende fylkesleder og hørte om hun kunne være villig til å innkalle til et årsmøte, slik at vi kunne velge et styre som i det minste kunne levere regnskapsopplysninger til Statistisk Sentralbyrå, slik at laget kunne få stemmestøtte. Jeg møtte ikke direkte motvilje, men ingenting skjedde, og fristen nærmet seg. Jeg sendte sågar en e-post til daværende fylkesleder med oppfordring til å trekke seg fra vervet, slik at et årsmøte kunne avholdes, og medlemmene i Oslo kunne velge et styre på demokratisk vis. Jeg tok kontakt med et tidligere styremedlem som kunne fortelle at vedkommende ikke kunne huske at det hadde vært noe årsmøte siden 2013, på fem år. Etter Kystpartiets vedtekter regnes et fylkeslag som nedlagt hvis det ikke har vært aktivitet på 3 år. Jeg ringte partileder og fikk klarsignal til å starte opp et interimsstyre.

Et interimsstyre ble stablet på bena med nye og motiverte medlemmer. Jeg fikk imidlertid merke at ikke alle bifalt at jeg hadde startet et interimsstyre. Dette var mitt første møte med en ukultur hvor tillitsvalgte bare satt på posisjoner uten å foreta seg noe eller stille til valg.

Daværende nestleder, Wenche I. Sola, reagerte krast på at jeg hadde våget å innkalle samtlige medlemmer til dannelsen av et interimsstyre i Oslo bare ca. 5 år etter siste årsmøte. I anledning det forestående hovedstyremøtet i Oslo 12-13. mai 2018 skrev hun et langt brev til hovedstyret datert 09.05.18. Her skrev hun bl.a.:

«Hovudstyret/personar i Hovudstyret; Erik Strand, har opptrådt illojalt når han har kalla inn medlemmane i Kystpartiet i Oslo til møte for å danna eit interimsstyre i Kystpartiet i Oslo, som har eit lovleg valt styret frå før.  Dette er gjort bak ryggen til Torhild Helliessen, leiar i Kystpartiet i Oslo. Ho har ikkje vorte informert om dette møtet av Erik Strand/Kystpartiet/Hovudstyret, slik at dette strir mot demokratisk reglar og retningslinjer i Kystpartiet. I tillegg har også Erik Strand teke direkte kontakt og vitja styremedlem i Kystpartiet i Oslo for å få støtte til opplegget sitt her, bak ryggen på Torhild Helliesen, noko som også er svært illojalt og udemokratisk framferd her.

Som politisk nestleiar ser eg på dette som eit grovt overtramp både mot Torhild Helliesen som er lovleg valt leiar av årsmøte i Kystpartiet i Oslo og som også er eit brot på demokratiske reglar og retningslinjer i Kystpartiet. Ein kan ikkje berre ta seg til rette her alt etter som ein ynskjer å okkupera eit fylkeslag. Det har vore svært uroleg i Kystpartiet over mange år, der mange forhald ikkje har det gått på skinnar og ikkje fungert slik det skal i eit demokratisk parti»

Videre:

«Under dei rådane forhalda som har vore i Kystpartiet dei seinare åra, kan forstå at Torhild Helliesen har handla lik ho har gjort med å avventa med å innkalla til nytt årsmøte, i påvente av at Kystpartiet skulle opparbeida seg til å verta meir som det var før, då ting fungerte og ein hadde aktive og flinke folk som samarbeida, støtta kvarandre, var aktive og såg og ville det aller besta for kvarandre.

Ei slik framferd og dårleg skjønn som her er vist, skal me vel ikkje ha i Kystpartiet, der ein går bak ryggen på leiaren i eit fylkeslaget i Oslo og til og med prøver seg på å danna eit interimsstyre når det alt finnast eit lovleg valt styre og ein fylkesleiar frå før?

Hovudstyret/Kystpartiet/Erik Strand har innkalla medlemmane i Kystpartiet i Oslo til å treffa Hovudstyret under samlingsmøtet 12. – 13. mai 2018 i Oslo. Dette er også gjort bak ryggen til Torhild Helliessen, leiar i Kystpartiet i Oslo. Ho som ikkje har vorte informert om dette møtet av Erik Strand/Kystpartiet/Hovudstyret, slik at dette også strir med demokratisk reglar og retningslinjer i Kystpartiet.                                    

Maktmisbruk i Kystpartiet der ein tyr til udemokratiske retningslinjer for å kapra makt. Erik Strand er ein av dei få tillitsvalte i Kystpartiet som har tilgang til medlemsregisteret, noko som ser ut til at han har utnytta i negativ forstand.»                                                               

Påstanden om at min fremgangsmåte skulle være illojal/udemokratisk, har jeg allerede kommentert. Man snakker om et fylkeslag hvor det ikke hadde vært et årsmøte på årevis. I en demokratisk organisasjon skal ikke medlemmene/delegatene vente på at en «fylkesleder» er så nådig at medlemmene får lov å velge et styre på et årsmøte.

Påstanden om at jeg hadde invitert medlemmene i Oslo til å treffe Hovedstyret under hovedstyremøtet i mai 2018, er dessuten fri fantasi. Sannheten er at jeg hadde spurt om det var greit at et medlem bosatt i Akershus som var opptatt av noen av de samme saksfeltene som meg, kunne møte opp i lunchen for en uformell prat, noe helt annet enn det Sola diktet opp.

To positive ting kom ut av dette. Wenche I. Sola fikk anledning til å vise sitt sanne ansikt, og det ble stiftet et lag i Oslo. Nok en gang fikk jeg med et lag på å bruke materiale fra Fampo utad. I oktober 2018 vedtok fylkeslaget i Oslo å sende dette åpne brevet til bystyremedlemmene i Oslo.

Valget i Oslo endte langt fra med noe gjennombrudd for Kystpartiet, men vi fikk flere stemmer enn noen gang siden 2005, og partiet var for første gang jeg kan huske synlig på Karl Johans gate i valgkampen. I 2019 ble det stillet få lister for Kystpartiet, noe som skyldtes at vi nå måtte samle 500 underskrifter for å stille til valg i et fylke, og 300 (eller færre i mindre folkerike kommuner) for å stille til valg i en kommune. Det ble gjort en innsats for å stille lister i de tre østlandsfylkene Vestfold og Telemark, Oslo og Viken. I tillegg ble det stillet liste i kommunene Lurøy og Tromsø. Det ble en liten fremgang i alle østlandsfylkene, noe som antagelig kan tilskrives vindkraftsaken.

Tilfellet Tromsø krever en egen kommentar. Det trengtes 300 underskrifter for å stille liste i Tromsø kommune, og 500 underskrifter for å stille til valg i Troms og Finnmark fylke. Da kunne man nesten like gjerne ta seg bryet med å stille liste for hele fylket. Utenforstående må ha lurt på hvorfor det ikke ble gjort, all den tid det fantes et fylkeslag i Troms og Finnmark.

Etter det jeg har forstått, er personkonflikter en viktig årsak her. Fylkesleder på den tiden var Ahmed Warsame. Warsame ble valgt som fylkesleder i 2017. Andre styremedlemmer etterlyste at det ble avholdt styremøter. Etter Kystpartiets vedtekter § 14 C kan en tredjedel av styremedlemmene bestemme at det skal avholdes styremøter. Dette ble imidlertid ikke imøtekommet.

Jeg ble også kontaktet av personer i Nordland som etterlyste aktivitet. Daværende fylkesleder Yngve Larsen, som også var partiets nestleder (partiet hadde på landsmøtet i 2019 bestemt seg for kun å velge én nestleder), gjorde imidlertid ikke noe for å avholde et årsmøte. Dersom det ikke hadde vært et fylkeslag i Nordland, kunne tilstrekkelig mange interesserte danne et fylkeslag. Eksistensen av et fylkeslag som ikke gjorde noe, ble imidlertid en propp som hindret aktivitet. Høsten 2020 begynte fristen for å samle underskrifter for å stille til valg i 2021 å nærme seg. Da det fantes folk som var interessert i å danne et fungerende fylkeslag, sendte jeg den 27.09.20 en e-post til hovedstyremedlemmene hvor jeg blant annet skrev:

«Jeg ser at det har kommet en kommentar til den seneste Facebook-posten vår. Der står det at nå må vi få i gang Kystpartiet i Nordland. Jeg har ikke lov til å nevne navn, men kan si at jeg har mottatt henvendelser fra folk som ønsker å være aktive og bidra i Nordland. I og med at det ikke har vært årsmøte siden (2018?), har de ikke kunnet delta (hvorvidt det er gjort vedtak om årsmøte annethvert år, vet jeg ingenting om). Selvfølgelig har ingen medlemmer krav på å bli med i noe styre eller stå på liste. Derimot bør et medlem kunne vurderes for dette og ta del i et valg på styre, direkte eller indirekte (med mindre det er ett av de tilfellene hvor det er god grunn til å få vedkommende ut av partiet). Hvis ikke man har mulighet til det, får vi en situasjon lik den vi hadde i Oslo for et halvt år siden.»

For å unngå forvirring nevner jeg at det er en feil i det jeg siterte fra meg selv over. Jeg siktet til situasjonen i Oslo to år tidligere, ikke et halvt år tidligere. Ingen har imidlertid pekt på feil i det jeg skrev om den faktiske situasjonen i Nordland.

Enden på visa var at det ble dannet et fylkeslag i Nordland. Det skjedde imidlertid først etter at det ble sendt ut en innkalling til dannelse av interimsstyre i Nordland som ikke kom fra fylkesstyret, og Hovedstyret besluttet å kalle inn til møte for å danne et interimsstyre som siden skulle avholde årsmøte.

Også en fjerde enhet i partiet var åsted for en praksis hvor folk ble sittende i sine posisjoner uten at det ble avholdt valg. Jeg snakker da om Kystpartiets ungdom. Når det ble avholdt et årsmøte/landsmøte i Kystpartiets Ungdom (KpU) før 2019, vet jeg ikke. På Kystpartiets hjemmeside fant man en oversikt over styremedlemmene i Kystpartiets Ungdom nasjonalt. Ved en anledning skulle jeg kontakte noen av disse. Ett av styremedlemmene jeg ringte, ble forbauset. Vedkommende hadde aldri hatt noe med Kystpartiets Ungdom å gjøre og var dessuten langt over aldersgrensen for medlemskap.

Etter hvert forsvant både aktiviteten og de tillitsvalgte i KpU. Dette ble tatt opp på Kystpartiets landsmøte i 2019. Det ble da foreslått at landsmøtet gav Hovedstyret fullmakt til å inkludere en ungdomsrepresentant med møte- og talerett inntil man hadde fått etablert en ungdomsorganisasjon som selv kunne velge sine representanter. Forslaget ble enstemmig vedtatt.

Den 23. mai 2019 ble det avholdt et møte hvor det ble valgt et interimsstyre på 3 medlemmer i Kystpartiets Ungdom, med Marie E. Wærnes (datter av partileder Ann-Birgith B. Wærnes), og ting så slik sett lyst og lovende ut. Dette ble imidlertid ikke fulgt opp med ytterligere valg.

På et landsstyremøte i juni 2022 var det noen som ytret seg om det at Kystpartiets Ungdom ikke hadde hatt medlemsmøter/landsmøter eller valg siden mai 2019. Det ble vist til at noen ungdommer ønsket å engasjere seg. Jeg støttet vedkommende i det. Jeg husker ikke ordrett hva jeg sa, men jeg mener å huske at jeg sa meg enig i at i en demokratisk organisasjon burde medlemmer få være med på å velge et styre. Det burde være en selvfølge, men var altså ikke det.

I en e-post til hovedstyremedlemmene, inklusive KpUs leder den 29. september 2022 tok jeg opp et par saker. Den ene var et vedtak som var blitt gjort på Hovedstyrets fysiske møte i april 2022, hvor vi hadde vedtatt å svare på en invitasjon til samarbeide fra Industri og Næringspartiet (INP), og hvor leder skulle invitere INP til et Teams-møte for å diskutere et eventuelt samarbeide.

Det andre jeg tok opp var situasjonen i KpU. Jeg skrev: «”Så er det KpU, som ble tatt opp på landsstyremøtet. Vil det bli gjort noe for å innkalle til årsmøte for alle betalende medlemmer?»

Jeg fikk svar fra partileder 30. september, med kopi til de andre hovedstyremedlemmene. Jeg skal være forsiktig med å gjengi fra e-posten, men noe av innholdet er av interesse. Partileder viste til at det hadde vært mye uro i partiet, og at det var personer som var involvert i undergravende virksomhet [at dette ikke presiseres nærmere, er undertegnedes valg], og at partiets Hovedstyre ennå ikke var registrert i Brønnøysundregisteret ennå (noe som skyldtes en uberettiget klage). Når det gjaldt KpU, presiserte partileder at det hun svarte, ikke var fordi hennes datter var leder i KpU. Partileder innledet den delen av e-posten som gjaldt min forespørsel angående KpU, med å skrive at «KpU var ikke sak på landsstyremøtet i juni.» Det var for så vidt korrekt. Kystpartiets Ungdom var formelt sett ikke en sak på landsstyremøtet. Som nevnt hadde imidlertid noen etterspurt et demokratisk valg i KpU, og jeg hadde gitt min støtte til det. Selv om jeg ikke hadde noen formell sak eller vedtak å vise til, mente jeg nå at det var et betimelig spørsmål når forespørselen om valg/medlemsmøte i KpU ville bli etterkommet.

Partileder skrev videre i e-posten at KpU kunne ligge på vent til vi hadde fått avklart situasjonen rundt Kystpartiet og Hovedstyret. For ordens skyld nevner jeg at hun også skrev at dette måtte ungdommen bestemme selv.

Det partileder skrev om undergravingsvirksomhet, var ikke tull, noe jeg vil komme tilbake til. Jeg mener nå allikevel at selv om situasjonen er vanskelig, bør et parti og en partipolitisk ungdomsorganisasjon som et minimum avholde demokratiske valg. Da jeg meldte meg ut av Kystpartiet i september 2023, var det ennå ikke avholdt et årsmøte/medlemsmøte i Kystpartiets Ungdom. Jeg kjenner heller ikke til at det var blitt gjort forberedelser for et årsmøte/medlemsmøte. Det siste møtet jeg har hørt om, som har vært åpent for medlemmene, var oppstartsmøtet 22. mai 2019, hvor det ble valgt et interimsstyre. Når jeg skriver at det var det siste møtet åpent for medlemmene, regner jeg med det er korrekt, da dette ble påpekt av noen som ville ha et årsmøte/medlemsmøte, uten at de ble korrigert.

Odd Inge Storli
Jeg nevnte at det ikke var tull da partileder høsten 2022 skrev om undergravende virksomhet i partiet. Det kommer jeg tilbake til, men først er det et persongalleri å bli kjent med, og vi må spole tilbake i tid.

Jeg hadde som nevnt kjent Odd Inge Storli siden jeg tok over som fylkesleder i Vestfold oktober 2013. Det var flere sider ved fremferden hans som jeg stusset ved. Han var en aktiv bidragsyter til Kystpartiets Facebook-side. Det var ikke alltid jeg var like begeistret for hva han la ut på partiets vegne. Storli og jeg var ofte opptatt av de samme sakene, men form og innhold var ofte forskjellig. Ved en anledning brukte han partiets Facebook-side til en post som støttet barnevernskritikeren Rune Fardal. Jeg er selv kritisk til norsk barnevern. Imidlertid hadde jeg fulgt med på Rune Fardals virksomhet og forstått at han ikke var en person å fronte. Jeg skrev en intern e-post hvor jeg oppfordret til ikke å vise til Rune Fardal på partiets Facebook-side. Selv om jeg viste til et par lenker som jeg mener gav en god begrunnelse for min oppfordring, dukket det allikevel opp en referanse til Fardal på Facebook.

Mens Storli gjerne viste til Fardal, var han ikke like mye for å bruke henvisninger til Fampo. Til hovedstyremøtet 09.10.18 hadde jeg levert et forslag om å bruke materiale fra Fampos internettsider som bakgrunnsinformasjon på Kystpartiets sider. Jeg hadde luftet saken på et hovedstyremøte året før uten å fremme noe forslag. Forslaget var, slik jeg selv ser det, meget forsiktig utformet, da både tillitsvalgte i partiet og publikum ikke nødvendigvis er så godt kjent med materialet på Fampos sider. Dette forslaget støttet ikke Storli, og det falt med knappest mulig margin; partileders dobbeltstemme ble for en gangs skyld nødvendig for å avgjøre en sak. Jeg kan nevne at jeg fremmet et ganske likt forslag på hovedstyremøtet 22-23.04.22. Storli var da ute av Hovedstyret, og jeg ville se om det kunne dannes et flertall for forslaget. Denne gangen var det kun jeg som stemte for.

Det var ikke bare jeg som stusset over sider ved Storlis opptreden. Til et hovedstyremøte i oktober 2018 kom det inn et forslag fra Kystpartiet i Vestfold og Telemark om å suspendere Storli fra vervet som hovedstyremedlem. Om jeg ikke mente det forelå grunnlag for suspensjon på det tidspunktet, ble jeg allikevel takknemlig for at forslaget kom. Man så etter at forslaget fra Vestfold og Telemark kom inn, en endring i Storlis opptreden. Delvis av metodiske hensyn, delvis av hensyn til at interne samtaler og hendelser som en hovedregel skal få bli interne, går jeg ikke inn på eksempler, bortsett fra en e-post som snart vil bli sitert. Det er heller ikke nødvendig å si stort om Storlis opptreden i denne perioden. Her kan jeg spole fremover i tid og røpe at Storli ble ekskludert (hvilket fremgår av protokoller tilgjengelig for enhver). Eksklusjonsvedtaket var endelig med landsstyretsankebehandling 16. januar 2020.

Den 29. januar 2020 mottok flere i partiet, blant annet undertegnede, en e-post fra Storli. Mye av innholdet skal jeg ikke gjengi her, men følgende om Kystpartiets Facebook-sider kan uansett gjengis:

«Til slutt vil jeg si noe vedrørende fb-sider.

Hovedsiden, Troms og Finnmark, Trøndelag, Viken, Kystpartiet Vestfold og Telemark og Sandefjord er opprettet av meg privat. Dette betyr at det er jeg som eier disse og Kystpartiet kun låner plass i disse sosiale mediene.

Pga feilplassert tillit ble Partileder Ann Birgith Wernes administrator på noen av disse sidene. Det viser seg at jeg ble fratatt mine administrative roller urettmessig på disse grunnet illegitim suspensjon og eksklusjon. Og fjerningen skjedde før noen endelige vedtak ble fattet. Altså forhåndsdømt.

Kystpartiet har aldri gjort noen vedtak på å lage slike sider, men har kanskje diskutert bruken av dem. Derfor må man kunne si at Partileder eller andre partileder har samarbeidet med, har stjålet disse sidene de nå kontrollerer.

De sidene jeg kontrollerer kan jeg selvfølgelig gi Kystpartiet styring over mot at Kystpartiet er villig til å betale for dem.

De innlegg jeg har promotert har gitt Kystpartiet god oppmerksomhet. Samt mitt arbeidet på  disse mediene og andre steder har fått flere til å omtale partiet i positive fortegn.

Jeg synes det er rimelig, tross alt, at Kystpartiet betaler 3000 kr for å få styring etter den utmerkede jobben jeg har gjort. Dersom Kystpartiet ikke ønsker å betale og heller ønsker å lage nye. Kan man bare gi beskjed slik at disse sidene endres til å ikke lenger representere Kystpartiet.

Jeg gir Partileder en ukes frist til å svare på dette med fb-sidene. Dersom svar uteblir tar jeg uteblivelse av svar som et ønske at KP vil lage egne sider.»

Sitat slutt

Storlis anklager får stå for hans regning. Det som er interessant i denne sammenhengen, er følgende: Odd Inge Storli oppretter Facebooksider for et parti og flere lag. Andre deltar etter hvert i arbeidet med å oppdatere disse sidene og legger ned et arbeide sammen med ham. Som den som har opprettet sidene, mener han seg berettiget til å legge dem ned med mindre han mottar det jeg velger å kalle «løsepenger». Det til tross for at flere vitterlig har deltatt i å få sidene opp. Dessuten innebærer det at Storli oppretter en side for et parti, slik han fremstiller det, at han er først ute, og andre i partiet ikke kan være først ute med å opprette siden.

Heldigvis ble Storli hindret i å nedlegge selve hovedpartiets Facebook-side, som hadde nådd et par tusen følgere ved hjelp av flere enn Storli. Men noen lag mistet Facebook-siden fordi en tidligere tillitsvalgt så seg berettiget til egenmektig å legge ned siden.

Slik ble det satt et punktum for Storlis gjøren og laden. Jeg synes det er verd å bemerke at Storli ser ut til å være en aktiv mann med et kontaktnett. Et innlegg av Storli på siden «Stopp Smarmålerne» er nå ikke tilgjengelig lenger, men her er et innlegg av Storli på selveste Derimot.no.

Storli ble i 2020 aktiv i å danne det heller mislykkede partiet Grunnlovspartiet. Med seg på det prosjektet fikk han André Henriksen, som i likhet med Storli rakk å gjøre seg bemerket i Kystpartiet. Henriksen ble valgt til organisatorisk nestleder i Kystpartiet i Vestfold og Telemark i 2019.

En egenrådig innkalling
Den 18. desember 2019 mottok en rekke adressater i partiet en snodig og lite velkommen e-post med innkalling til landsstyremøte. E-posten var sendt fra den noe pussige avsenderen «Kystpartiet i Austfold» (kystpartietiaustfold@yahoo.no). Denne e-posten inneholdt et vedlegg med innkalling til landsstyremøte. Etter Kystpartiets vedtekter § 8-2 holder Landsstyret sine møter på de tidspunkter som de selv har vedtatt, eller når stortingsrepresentanten(e), Hovedstyret eller 2/3 av fylkeslagene krever det. Her var det tre innkallere som var oppført. Den ene av de tre har senere ikke villet vedkjenne seg deltagelse i innkallingen og stod dessuten oppført med feilstavet navn. De to andre var (sic):

«Kystparti i Østfold
v/ fylkesstyremedlem Sergej Munkvold

Kystpartiet i Vestfold og Telemark
Andre Henriksen»

Dette var to, toppen tre, innkallere uten et snev av kompetanse til å innkalle til møte i partiets høyeste organ mellom landsmøtene. Sergej Munkvold, som var partiets sekretær frem til landsmøtet i Oktober 2016, hadde heller ikke bosted i Østfold. Så vidt jeg kan huske, bodde han i Oslo, men flyttet ved en anledning til Akershus. Når det gjelder André Henriksen, er én ting sikkert, og det er at fylkeslaget hans ikke ville stille seg bak dette tullballet. Det ble klart og tydelig presisert i en e-post fra fylkesleder.

Disse personene, som så seg berettiget til å kalle inn til møte i partiets høyeste organ mellom landsmøtene, kom også med en slags begrunnelse for at det var legitimt at de gjorde nettopp det. Her velger jeg å gjengi omfattende fra innkallingen:

«Til landsstyrets medlemmer:
Kystpartiet i Troms og Finnmark
Kystpartiet i Nordland (på grunn av fylkesleders inhabilitet sendes innkallingen til sekretær Wenche Kristiansen)
Kystpartiet i Trøndelag
Kystpartiet i Møre og Romsdal
Kystpartiet i Vestfold og Telemark
Kystpartiet i Østfold
Kystpartiet i Oslo
Kystpartiet i Viken (tidligere Buskerud og Akershus)
Kystpartiets ungdom

Innkalling til landsstyremøte

Viser til eposter angående krav om suspensjon av flere medlemmer av hovedstyret fra Odd Inge Storli samt til informasjon om at Odd Inge Storli er suspendert av hovedstyret uten at Hovedstyret har behandlet inhabilitetsinnsigelsen mot flertallet av hovedstyrets medlemmer.

Undertegnede viser til at det er en alvorlig handling å skulle suspendere medlemmer. De krav som settes i vedtektene må følges samt at alle innsigelser angående inhabilitet må behandles før man tar stilling til selve suspensjonsgrunnlaget. Det kan derfor se ut til at hovedstyret ikke har behandlet forslagene om suspensjon korrekt – verken forslaget om suspensjon av Odd Inge Storli eller forslaget om suspensjon av dem selv.

Det fremstår åpenbart at de av hovedstyrets medlemmer som det er kommet suspensjonsforslag om, er inhabile til å behandle forslag om suspensjon av seg selv.

Fordi forslagene angående suspensjon av flere medlemmer av hovedstyret er knyttet til samme forhold og har samme begrunnelse, kan disse ikke inhabilitetsspørsmålet vurderes separat, men må behandles samlet. Dette medfører at det ikke er nok habile medlemmer igjen av hovedstyrets som kan fatte gyldige vedtak i samsvar med vedtektene.

Derfor må landsstyret både som overordnet hovedstyret og som det organ som kan foreta tolkinger av vedtektene mellom landsmøtene, innkalles til ekstraordinært møte for å behandle spørsmålet om hvordan denne situasjonen skal behandles. Undertegnede ser for egen del det som naturlig at landsstyret velger et sette-hovedstyre som får i oppgave å vurdere om det i det hele foreligger grunnlag for suspensjon av medlemmer av hovedstyret inkl Odd Inge Storli. Dette sette-hovedstyret får i oppgave å utrede saken og presentere forslag til vedtak for et nytt landsstyremøte.

Fordi hovedstyret er inhabil til å behandle også prosedyrespørsmålene samt at Kystpartiet ikke kan ha en langvarig uavklart situasjon rundt hovedstyret, foretar vi som medlemmer av landsstyret innkallingen til et ekstraordinært landsstyremøte.

Fredag 20. desember 2019 kl 18.00 (telefonmøte, nærmere informasjon ettersendes)

Sak 1. Innkalling og sakliste
Sak 2. Hvordan behandle forslagene om suspensjon av flere medlemmer av hovedstyret og eventuelt: Valg av et sette-hovedstyret for å vurdere holdbarheten i suspensjonsforslagene
Sak 3. Fastsettelse av dato for nytt landsstyremøte og/eller ekstraordinært landsmøte»

Her kan man særlig merke seg sak 3 – fastsettelse av dato for nytt landsstyremøte og/eller ekstraordinært landsmøte. Dersom noen som hevder å være et landsstyre, kaller inn til et ekstraordinært landsmøte, vil de som ikke anerkjenner dette landsstyremøtet, gjerne la være å møte opp. Da kan en tilfeldig sammenrasket gjeng skrive en protokoll, vise til innkalling fra landsstyret og sende inn en endringsmelding til Enhetsregisteret. Enhetsregisteret kan i slike tilfeller ikke foreta noen grundig kontroll av at alt er i orden, men skal etter gjeldende rett foreta en kontroll av formalia. Dersom noen lykkes med å bli registrert som partiets ledelse i Enhetsregisteret, vil de – uavhengig av om de egentlig har retten på sin side – ha legitimitet overfor tredjeperson som bank og internettleverandør. Vi skal senere se at det ble uhyggelig aktuelt. I denne omgangen ble det tatt et vellykket oppgjør med bråkmakerne, og de fikk ikke gjort noen skade ut over det å være et støy- og irritasjonsmoment og å tappe mennesker og organisasjon for krefter.

For ordens skyld vil jeg kommentere den måten innkallerne rettferdiggjorde innkallingen på. De argumenterte med at hovedstyremedlemmene var inhabile. Det har i 2023 kommet frem at inhabilitet ikke er noe man skal ta lett på. Det er for så vidt riktig at hovedstyremedlemmene er inhabile dersom noen foreslår dem suspendert/ekskludert, noe som også ble praktisert. Noe annet er dersom noen kontrer et mistillitsforslag mot vedkommende selv med et forslag om å ekskludere/suspendere hele resten av kollegiet. Det å ta saken til et høyere organ, Landsstyret, ville innebære at muligheten til å anke et suspensjons-/eksklusjonsvedtak til en ny instans forsvant. Et «settehovedstyre» ville innebære en viss vilkårlighet dersom det ikke var varaer nok til at Hovedstyret ble fulltallig/beslutningsdyktig.

Slik jeg ser det er den eneste farbare vei at dersom man har grunn til å mene at hele den øverste ledelsen må skiftes ut samtidig, må det skje gjennom valg, ikke ved at et enkeltmedlem kan kreve at et settehovedstyre får avgjørelsesmyndighet. Og så bør man ha andre mekanismer for å granske eventuell mislighold fra Hovedstyret, slik som en kontrollkomité og/eller regelverk for varsling. Uansett blir det uholdbart hvis hvem som helst skal kunne innkalle Landsstyret (minus Hovedstyrets medlemmer) for å ta opp en agenda.

Tom Idar Wangberg
En annen partiaktivist som etter hvert utmerket seg med sitt virke og det ikke på den positive måten, er Tom Idar Wangberg fra Ski (nå Nordre Follo) i Akershus. På årsmøtet i Kystpartiet i Viken i april 2020 ble han valgt som nestleder i Kystpartiet i Viken. Før det hadde et par medlemsmøter for Kystpartiet i Viken blitt arrangert hjemme hos Wangberg.

Flere reagerte etter hvert på noen sider ved opptredenen til Wangberg. I desember 2019 mottok Kystpartiet en noe spesiell oppmerksomhet. Lederen for det noe spesielle partiet Alliansen søkte om roller for Kystpartiet i Partiportalen. En skjermdump tatt 29.12.2019 viser at Lysglimt søkte om roller for Kystpartiets fylkeslag i de tre fylkene hvor det ble stillet liste som dekket hele fylket (Oslo, Viken og Vestfold og Telemark). NB! Noen interne opplysninger har jeg redigert bort fra skjermdumpen. Partiportalen er en digital løsning hvor partier og partilag kan rapportere økonomiske opplysninger til Statistisk Sentralbyrå. Det er lovpålagt å gjøre dette innen 1. juni hvert år, og det er et vilkår for å motta partistøtte at man gjør dette.

Når lederen for et konkurrerende parti går inn og søker om rolle som den som skal rapportere for partiet, er det noe som skurrer. Omtrent samtidig var Tom Idar Wangberg inne i Partiportalen og søkte om rolle for Kystpartiet i Viken. Jeg vet ikke nøyaktig når Lysglimt og Wangberg søkte om roller, men skjermdumpen over er som nevnt tatt 29.12.19. Samtidig har jeg lett i gamle e-poster og sett at partileder fant det nødvendig å bruke selveste nyttårsaften 2019 til å spørre Wangberg hvorfor han søkte om rolle. Hun viste bl.a. til at Wangberg kun var kontaktperson i Ski, og at fylkesleder Terje Røberg allerede hadde en rolle for Kystpartiet i Viken i Partiportalen.

Tom Idar Wangberg svarte som følger:

«Hei

Jeg er ikke uenig på noen måte.
Det var egentlig bare jeg som var inne og så litt.

Men det stemmer, jeg har ikke noen rolle i Kystpartiet Viken annet enn som vanlig medlem. Jeg synes det høres ut som en god og fornuftig policy.

Mvh
Tom Idar Wangberg
[Mobilnummer]»

Det kan hende det er tilfeldig at Lysglimt og Wangberg lusket i Partiportalen og søkte om roller omtrent samtidig. Uansett virker Wangbergs forklaring en smule underlig. Når man er politisk interessert, er det mye det kan være artig og fornuftig å se litt på. Partiportalen fremstå for de fleste av oss som noe i den mere kjedelige enden av spekteret. Og man behøver uansett ikke på død og liv å klå på «Søk rolle»-knappen.

Det ble etter hvert samarbeidsproblemer i Kystpartiet i Viken. Den 29.03.21 besluttet Hovedstyret å sende en e-post til Kystpartiet i Viken med følgende innhold:

«Til Kystpartiet i Viken fylke

Hovedstyret viser til den siste tids hendelser i Viken med epostkommunikasjon fram og tilbake mellom ulike parter. På bakgrunn av dette har Hovedstyret bestemt seg for å gå fylkesstyret mer i sømmene og har tatt for seg referat/protokoll fra årsmøtet 25 April 2020. I henhold til vedtekter påpeker hovedstyret at de valg som er gjort må underkjennes.

Hovedstyret henviser til Vedtektenes § 14B punkt 5 kulepunkt 11: «Velge styre på minst 5 medlemmer Styret skal bestå av leder, nestleder, sekretær og minst to styremedlemmer. Årsmøtet kan selv fastsette antall styremedlemmer og varamedlemmer utover et minimum på 5 faste medlemmer»

Hovedstyret påpeker at det valget som er gjort på leder på to år, ikke er i hht vedtekter og er derved ikke lovlig. Viser til §14 B punkt 7. «Leder og maksimalt halvparten av de øvrige medlemmene av styret velges for 1 periode. De øvrige medlemmene av styret velges for 2 perioder. De andre valgene gjøres for 1 periode. Styret bør ha ulikt antall personer, oddetall».

Med det følger at styret som helhet heller ikke er lovlig valgt. Som følge av dette innebærer det at Hovedstyret ser at styremøte 8 april ikke kan avvikles, og at styret oppløses med umiddelbar virkning.

Hovedstyret vil ta for seg medlemsliste og oversikt over betalende medlemmer i Viken og innkalle til ekstraordinært årsmøte der det kun er en sak: valg av nytt styre i hht vedtekter.

Viser til vedtektene §14 B: Fylkesårsmøtet punkt 3. Ekstraordinært fylkesårsmøte innkalles med 2 ukers varsel når overordnede organer krever det, fylkesstyret vedtar det eller minst 2/3 av lokallagene krever det. Det er kun saker som er oppført på innkallingen til ekstraordinært årsmøte, som kan behandles. Møtet kan beslutte at nytt fylkesårsmøte skal innkalles for å behandle saker og spørsmål som er fremmet.»

Jeg tok dissens på avgjørelsen. Det kan ikke benektes at det ble gjort feil etter vedtektene da fylkesleder ble valgt for to år i stedet for ett. Jeg mente imidlertid at det ville være nok å velge leder etter ett år da vedtaket om å velge leder for to år var ugyldig. Jeg syntes ellers Hovedstyrets vedtak var formalistisk og innebar en praksis som kan misbrukes.

Den 13.04.21 ble det avholdt et ekstraordinært årsmøte i Kystpartiet i Viken, hvor Terje Røberg, Tom Idar Wangberg og Karina Hyggen Amland ble valgt som interimsstyre, og det ble besluttet å avholde et ordinært årsmøte 3. juni 2021. På årsmøtet 3. juni 2021 kom det frem at det ikke var grunnlag for å danne et fylkesstyre i Viken. Tidligere fylkesleder Terje Røberg skulle fortsette som kontaktperson.

Det ble ikke noe fylkeslag der og da, men Wangberg lå allikevel ikke på latsiden. Den 12. mai 2022 mottok partileder en e-post fra Wangberg med følgende spørsmål:

«Hei

Er det noen Kystpartiet i Viken?

MVH
Tom Idar Wangberg

[Mobilnummer]»

For en kontaktperson i en Viken-kommune var det en naturlig ting å etterspørre. Spørsmålet var allikevel noe pussig i og med at Wangberg selv var til stede på møtet hvor forsøket på å fortsette/gjenoppta driften strandet.

Wangberg tok så saken i egne hender. Den 16. juni 2022 kalte han inn til et ekstraordinært fylkesårsmøte i Viken, og dette ble avholdt 30. juni. Siden det var snakk om et møte for å starte opp et lag i et fylke hvor det ikke fantes aktivitet, ville det riktige etter vedtektene være å kalle inn til et møte med 6 ukers varsel. Som nestleder i fylkeslaget året før hadde Wangberg lovlig tilgang til medlemslistene etter partiets personvernreglement. Det hadde han ikke lenger, så innkallingen ble derfor bare sendt til noen medlemmer. Wangberg oppfordret hovedstyret til å videresende innkallingen til samtlige medlemmer i fylket. Da hovedstyret ikke var med på Wangbergs fremgangsmåte, ble ikke det etterkommet, og ikke alle medlemmer mottok innkalling.

Protokollen fra det ekstraordinære årsmøtet 30.06.22 forteller om et møte på Ski bibliotek hvor noen medlemmer deltok digitalt. Det ble valgt et slags styre men uten nok betalende medlemmer etter vedtektene.

Jeg går så litt tilbake i tid. Den 12 mai 2022 spurte Tom Idar Wangberg i en e-post hvorvidt det var et fylkeslag i Viken. Den 30. juni 2022 ble det avholdt et såkalt ekstraordinært årsmøte hvor Wangberg ble valgt som fylkesleder. I mellomtiden, den 15. juni 2022, sendte Wangberg ut en e-post med overskriften «Brev til Terje». I dette brevet, med overskriften «Underretning om suspensjon av vervet som fylkesleder i Kystpartiet i Viken» ble det fremmet noen bullshit-anklager mot kontaktperson for Kystpartiet i Viken og tidligere fylkesleder Terje Røberg. Jeg skal ikke gå inn på disse anklagene, men velger å gjengi et avsnitt:

«For Kystpartiet i Viken viser fylkesstyret til vår henvendelse til deg angående økonomiske forhold og hvordan du har skjøttet rollen som fylkesleder. Fylkesstyret registrerer at du har unnlatt å besvare henvendelsen. Du informeres herved om fylkesstyrets vedtak om å suspendere deg fra vervet som fylkesleder i Kystpartiet i Viken, med hjemmel i partiets vedtekter § 18-1. Vedtaket trer i kraft umiddelbart. Fylkesstyret fattet vedtak på møte 10. juni d.å. følgende under sak 7:»

Brevet ble underskrevet som følger.

«Med vennlig hilsen
Kystpartiet i Viken

Tom Idar Wangberg

Fungerende fylkesleder»

Den 12. mai 2022 hadde Wangberg sendt partileder en e-post med spørsmål om hvorvidt det fantes «noen Kystpartiet i Viken». Litt over en måned senere var han blitt fungerende fylkesleder i Viken. Så raskt kan man ikke etter vedtektene gå fra ikke å ha et fylkeslag til å være «fungerende fylkesleder». Og han var etter eget utsagn blitt leder for et fylkesstyre som så seg berettiget til å suspendere fylkesleder (som vel å merke ikke anså seg selv som fylkesleder lenger, men som kontaktperson). Det er etter vedtektene kun hovedstyret, med landsstyret som ankeinstans, som kan suspendere tillitsvalgte. Hjemmelen finnes i vedtektene § 16. I brevet viste Wangberg til vedtektenes § 18-1. Bestemmelsen sier følgende:

«§ 18-1 Hovedstyret kan avgjøre saker som det tilkommer andre organ å gjøre vedtak i, dog ikke vedtektsendringer, når det ikke er tid til å forelegge saken for vedkommende organ uten å utsette berettigede hensyn for å bli tilsidesatt. For gyldig vedtak kreves tilslutning fra minst ¾ av Hovedstyrets medlemmer. Melding om vedtaket forelegges snarest mulig for det førstkommende landsstyremøte/landsmøte. Tilsvarende kan fylkesstyret avgjøre saker som det tilkommer andre organ i fylket og fylkeslagets underordnende organ å gjøre vedtak i. Melding om vedtaket forelegges snarest mulig for Hovedstyret og det førstkommende fylkesårsmøtet.»

Leseren oppfordres til å lese § 18-1 nøye, flere ganger om nødvendig, for å finne et fnugg av hjemmel for at et fylkesstyre kan suspendere fylkesleder. Så var da også brevet fra Wangberg vrøvl fra ende til annen. Jeg kjenner til den innsatsen Terje Røberg la ned i partiet, bl.a. ved nærmest på egenhånd (med litt hjelp fra bl.a. oss i Oslo og i Vestfold og Telemark) å samle inn de nødvendige 500 underskrifter for å stille til valg i Viken i 2019. Belønningen for den slags innsats blir dessverre ofte at alskens intrigemakere skal finne på bøll.

Kuppforsøk og kupp
Kystpartiet avholdt sitt landsmøte i 2021 den 13-14 mars. På grunn av covid 19 ble landsmøtet avholdt som nettmøte. Det ble et styrevalg preget av gjenvalg, blant annet ble jeg gjenvalgt som partisekretær. Jeg nevner her at Anne Hilleren, som hadde startet opp et fylkeslag i Vestland, ble valgt inn som 3. vara til Hovedstyret. Anne Hilleren har tidligere blant annet vært 13. kandidat for Senterpartiet i Hordaland i 2017. Hun ble også valgt som en av to protokollunderskrivere på landsmøtet i 2021.

Ved valget i 2021, som gikk svært dårlig, var Hilleren og jeg de to eneste listetoppene for Kystpartiet, i henholdsvis Hordaland og Oslo. Det hadde sammenheng med at vi trengte 500 underskrifter for å stille liste i et valgdistrikt. Situasjonen knyttet til covid 19 gjorde ikke arbeidet lettere, og det hjalp ikke at den tekniske løsningen for elektronisk innsamling av signaturer som Valgdirektoratet hadde laget, ikke fungerte.

Når et landsmøte er gjennomført og et nytt styre valgt, må det nye styret registreres i Enhetsregisteret. Det er viktig blant annet for at det valgte styret skal kunne gjøre ting som for eksempel å skaffe kredittkort for organisasjonen. Det drøyde imidlertid til 22. april 2022 før Hilleren skrev under på protokollen. Jeg skal ikke gå i detalj om grunnen til at det tok så lang tid, men uenighet om hva som skulle stå i protokollen var en del av saken.

Når så underskriftene var på plass, skulle alt være klart for den formaliteten det helst skal være å få registrert et nytt styre, Det viste seg ikke å være så enkelt. Den 22. juni mottok Brønnøysundregistrene en klage på registrering av nytt hovedstyre i Kystpartiet fra Kathy Fjellstad. Jeg hadde til da ikke hørt stort fra Kathy Fjellstad. Jeg kjente igjen navnet fra oversikter over styret i Troms / Troms og Finnmark. Jeg hadde ikke registrert noen utspill eller aktivitet fra henne, før hun plutselig leverte en klage på registrering av nytt hovedstyre i Kystpartiet. Jeg gjengir her noe av innholdet i e-post fra Kathy Fjellstad til Brønnøysundregistrene:

«Noen presiseringer ang saken og hvorfor styret som ble valgt på landsmøtet 2021 ikke er korrekt valgt etter de vedtektene de selv har vedtatt:

Godt eksempel på manipulering av stemmeberettigede.: De som stilte liste ved forrige lokalvalg jfr pk 6 i innkalling – dette vil si at Lurøy skulle hatt en repr m stemmerett. Tromsø skulle hatt en repr – så da kan man lure på hvorfor ble Warsame ble nektet stemmerett??? Oslo stilte og liste og skulle hatt en repr.
Denne manipuleringen av stemmeberettigede skjedde både i 2019 og 2021.»

Her er det på sin plass med noen kommentarer. Kystpartiets vedtekter § 6 fastslår hvem som er delegater til landsmøtet. Etter punkt 4 innbefatter det «1 grunndelegat fra hvert lokallag som har fremmet listeforslag ved siste kommunestyrevalg og som har levert regnskap og årsmelding for siste år».

I 2019 var det 3 lokallag som stilte liste – Oslo, Tromsø og Lurøy. Det kommer ikke frem noe sted at Kathy Fjellstad hadde sjekket hvilke av disse lokallagene som oppfylte de øvrige kriteriene, levert regnskap og årsmelding. Jeg representerte selv Kystpartiet i Oslo. Grunnene til at vi ikke stilte med en delegat var først og fremst at aktiviteten dabbet av utover i 2020, og at vi ikke fikk valgt et styre som ville fortsette. I tillegg tok arbeidet med å samle inn 500 underskrifter for å stille til valg mye krefter.

Ikke desto mindre ble det at Oslo ikke hadde en delegat på landsmøtet brukt mot landsmøtets legitimitet, enda Oslo ikke hadde meldt på noen delegat eller i det hele tatt så seg berettiget til å melde en delegat.

Det kom også inn en e-post til Brønnøysundregistrene fra Anne Hilleren den 26. juni 2022. Noe av det Hilleren tok opp i e-posten var ikke relevant for hvorvidt det nye hovedstyret var lovlig valgt og skulle registreres i Enhetsregisteret (og Partiregisteret). Hun hadde blant annet noe å si om økonomiske disposisjoner foretatt i Kystpartiet i Troms og Finnmark. Den 8. mars vedtok Kystpartiet i Troms og Finnmark, etter forslag fra Kystpartiet i Alta, hvor partileder Wærnes holder til, å overføre kr. 250 000 til Kystpartiets hovedstyre. Dette for å styrke partiets økonomi. Dette går frem fra protokoll fra møtet. Det ble også informert om dette på Kystpartiets landsmøte i 2019 hvor daværende fylkesleder Ahmed Warsame var til stede uten å protestere. Allikevel kom det (grunnløse) anklager om underslag både fra den ene og den andre.

Hilleren skrev i e-posten at hun i løpet av mai/juni 2022 var blitt kjent med så store avvik at hun lurte på om hennes underskrift på protokollen var gyldig. Deretter fulgte en del påstander hvor jeg her skal kommentere noen.

Hilleren tok i likhet med Kathy Fjellstad opp det at lokallag som stillet liste i 2019 ikke var representer på landsmøtet i 2021, noe jeg har kommentert over. Videre skrev Hilleren at Kystpartiet i Vestland skulle hatt stemmerett på landsmøtet i 2021, noe de ble fratatt mot én stemme. For å ha rett på en delegat med stemmerett må et fylkeslag ha 15 betalende medlemmer. Kystpartiet i Vestland hadde ved årsskiftet 14 betalende medlemmer. Jeg hadde tilgang til kontoen og kunne bekrefte dette. Bevismaterialet har jeg nå selvfølgelig ikke tilgang på i henhold til personvernregler, men Hilleren kunne heller ikke påvise flere enn de 14 som hadde betalt kontingent.

Blant andre påstander om avholdelsen av landsmøtet kom Hilleren med den fantasifulle påstanden at valgkomitéen som virket forut for landsmøtet i 2021 kun hadde hatt ett medlem. Hilleren skrev:

«valgkomiteen besto bare av styremedlem Harry Halleland., innsendte forslag ble ikke tatt med og det er heller ikke sendt ut forslag i forkant noe som på nytt kan stilles spørsmål ved om dette er en manipulering.»

Det går frem av protokoll fra Kystpartiets landsstyremøte 19-20. oktober 2019 at det ble valgt en valgkomité bestående av tre medlemmer og to varamedlemmer, etter at landsmøtet i 2019 hadde delegert valget. Ett av medlemmene trakk seg underveis, men jeg er sikker på at også vedkommende vil bekrefte at Hillerens påstand om at valgkomitéen bestod av ett medlem, er oppspinn.

For å gjøre en lang historie kort, ble endringsmeldingen til Partiregisteret og Enhetsregisteret nektet godtatt. Det ble hentet inn advokatbistand og sendt en klage, og vedtaket ble omgjort slik at det nye styret ble registrert.

Selv om jeg ikke skal utdype tvisten rundt registrering av styret valgt i 2021, velger jeg å gjengi fra én e-post som kom inn til Brønnøysundregistrene. Det er en e-post sendt fra partiets grunnlegger, Steinar Bastesen, den 12.03.23. Jeg gjengir avslutningen på e-posten, da det er signaturen som er det interessante her. Fra Bastesens e-post:

«Fordi klagen som angår sentralleddet gir føringer for vedtakene angående de uberettigede registreringsmeldingene om sletting av fylkeslagene i Troms og Finnmark, ber vi om at også vår klage på Partiregisterets omgjørelse oversendes som innspill til departementets sakbehandling av slettemeldingene.

Med vennlig hilsen
Steinar Bastesen
for Kystpartiets fylkeslag i Nordland, Trøndelag og Oslo»

Jeg har inntrykk av at mange som er kritisk til en del sider ved norske myndigheters gjøren og laden, har hatt stor sans for Bastesen. Hva han enn har bidratt med i fortiden, må man bare konstatere at han her ikke akkurat opptrådte ryddig. Etter at laget hadde ligget nede, var jeg blitt valgt til leder for et interimsstyre i Oslo den 21.02.23, og ingen i det interimsstyret hadde gitt Bastesen fullmakt til å uttale seg på våre vegne. Kystpartiet i Nordland betakket seg også, noe den lovlig og demokratisk valgte fylkeslederen i Nordland presiserte i en e-post til Brønnøysundregistrene 19.04.23. I Trøndelag var det ikke mange nok betalende medlemmer til å danne et fylkeslag.

I 2022 ble det stilt krav om ekstraordinært landsmøte i Kystpartiet. De som stilte dette kravet, viste til å representere et tilstrekkelig antall fylkeslag til å kunne kreve et slikt årsmøte etter vedtektene. Hovedstyret avviste dette under henvisning til at fylkeslag som var med på å kreve landsmøte, ikke var gyldig dannet (innkalling ikke sendt til alle, ikke besatt med tilstrekkelig betalende medlemmer i styret). Det skal jeg ikke gå inn på her.

Den 28. oktober 2022 kom det en e-post hvor de som hevdet å være fylkesledere i hhv. Viken (Tom Idar Wangberg) og Troms og Finnmark (Ahmed Warsame) krevet avholdt ekstraordinært årsmøte. De viste til at de representerte 2 av 3 oppegående fylkeslag og dermed kunne kreve avholdt ekstraordinært landsmøte etter vedtektene. Da hovedstyret ikke godkjente disse fylkeslagene som lovlig opprettet, ble ikke kravet etterkommet. Hva gjelder Kystpartiet i Viken har jeg redegjort for bakgrunnen over.

Da kravet ikke ble etterkommet, tok Wangberg og Warsame saken i egne hender. Den 5. desember 2022 sendte de ut en innkalling til et landsstyremøte den 19. desember 2022. Dette landsstyremøtet skulle så forberede et landsmøte. Wangberg og Warsame mente seg også berettiget til å bestemme hvem som ikke skulle delta på landsstyremøtet. Det gjentas fra innkallingen:

«Siden de som ble valgt til hovedstyret i 2017 heller ikke har tatt initiativ til å ivareta Kystpartiets interesser og vedtekter, anser Kystpartiet i Troms og Finnmark og Kystpartiet i Viken seg nødt til å foreta innkallelsen, selv om vedtektene uttaler at hovedstyret forestår innkallelsen til landsstyremøtet.»

På nyåret mottok Kystpartiets ledelse en e-post fra Brønnøysundregistrene. Noen hadde forsøkt å registrere ny sentralledelse i partiet. Saksbehandler påpekte korrekt at denne registreringen var å avvise, da protokollen det nye hovedstyret skulle registreres på bakgrunn av, var et landsstyremøte og ikke et landsmøte.

Den som sendte inn registermeldingen, var Dag Hagen Berg.

Samordnet registermelding kan ses her.

Protokollen som fulgte samordnet registermelding kan leses her. Det fremgår at de følgende deltok på «landsstyremøtet»:

Steinar Bastesen
Tom Idar Wangberg
Anne Hilleren
Dag Hagen Berg
Ahmed Warsame
Kathy Fjellstad (observatør)
Hanne-Sofie Hilleren (observatør)

Det kommer frem av protokollen at Dag Hagen Berg deltok for Kystpartiet i Oslo. Undertegnede var den siste som ble valgt som leder for Kystpartiet i Oslo. Da det dessverre ikke var nok interesserte til å fortsette med et styre, ebbet aktiviteten ut. Hvem som har valgt Dag Hagen Berg som delegat for Kystpartiet i Oslo, er således et mysterium. Og hva mere er. I følge Enhetsregisteret (skjermdump tatt 10.01.23) er Dag Hagen Berg en del av det sist valgte styret i Kystpartiet i Viken (valgt i 2022). Allikevel synes en tidligere kontorsjef for et tidligere stortingsparti det er greit å stille opp på et landsstyremøte for “fylkeslaget” i nabofylket, være med på å velge et nytt hovedstyre (som skal velges på et landsmøte) og melde dette til Brønnøysundregistrene.

Dag Hagen Berg er ikke hvem som helst. Han var blant annet tidligere kontorsjef for Kystpartiets stortingsgruppe. Via et søk på Proff.no 08.01.23 så jeg at Dag Hagen Berg blant annet stod oppført som daglig leder for Oslo Nei til EU, Hålogaland Mållag og Kystalliansen.

Den 16. mars 2023 kom det en e-post med innkalling til ekstraordinært landsmøte den 30.03.23, sendt ut av Kathy Fjellstad, som ble valgt som «leder» på landsstyremøtet 19.12.22. Etter dette møtet klarte kuppmakerne å få registrert det nye styret i Enhetsregisteret. Dette er styret som er registert pr november 2023:

Leder: Kathy Fjellstad
Nestleder: Anne Karin Gullbrå Hilleren
Styremedlemmer:
Tom Idar Wangberg
Steinar Bastesen
Sigurd Annexstad Mølmann
Morten Andreas Gullbrå Hilleren
Inge Oddvar Eide
Amnon Lahigani

Beklageligvis ble dette styret registert i Enhetsregisteret. En slik registrering gir legitimitet overfor tredjeperson. Registrering i Enhetsregisteret er imidlertid ikke ensbetydende med at et styre er lovlig valgt. Enhetsregisteret foretar kun en formalkontroll av de innsendte opplysningene. En kjapp titt på protokollen fra «landsmøtet 30. mars 2023» viser imidlertid at møtet var ugyldig som en femogtyvekronersmynt.

Innledningsvis i protokollen kan man lese følgende:

«Åpning
Partileder Katty Fjellstad, leder i det Hovedstyret som ble valgt 19. desember 2022, åpnet møtet og informerte om bakgrunnen for det ekstraordinære landsmøtet.

  1. Krav om avholdelse av ekstraordinært landsmøte fra Kystpartiet i Nordland, Kystpartiet i Troms og Finnmark, Kystpartiet i Trøndelag, Kystpartiet i Akershus og Kystpartiet i Oslo, med henvisning til vedtektenes § 5-3. På landsstyremøtet 19. desember 2022 sluttet samtlige fylkeslag seg til kravet om landsmøte.
  2. Enstemmig landsstyrevedtak 19. desember 2022 der landsmøtene i 2019 og 2021 ble underkjent, det ble valgt et (midlertidig hovedstyre) og det ble vedtatt å innkalle til ekstraordinært landsmøte.
  3. Enstemmig hovedstyrevedtak om innkalling til ekstraordinært landsmøte 30. mars 2023 kl. 20.00.»

For det første er påstanden om krav om avholdelse av ekstraordinært landsmøte fullt av fantasifulle kravsstillere. Kystpartiet i Oslo har aldri stillet seg bak noe slikt krav. Det må i så fall være krav fra noen fullstendig utenforstående, ikke bosatt i Oslo. Jeg spør meg selv hva «Kystpartiet i Akershus» er. Antagelig er det feilskrift for «Kystpartiet i Viken». Det laget som benevnes som «Kystpartiet i Trøndelag» kunne ikke eksistere med den medlemsmassen som partiet hadde på det tidspunktet.

Det hovedstyret som kalte inn til det ekstraordinære landsmøtet, er det hovedstyret Dag Hagen Berg forsøkte å registrere i Enhetsregisteret. Som jeg har gjort rede for over, er det et hovedstyre blottet for legitimitet.

Det kan være interessant å ta med seg hvem som deltok på dette «landsmøtet», med det forbehold at jeg ikke kan uttale med sikkert om hva hver og en visste om hva de var med på. Her er uansett hva møteprotokollen sier om deltagelse på møtet:

«Partileder foretok så opprop over deltakerne:

  • Ahmed Warsame, hovedstyret og fylkesleder Troms og Finnmark (fylkesdelegat)
  • Kathy Fjellstad, hovedstyret, fylkesstyret i Troms og Finnmark og lokallagsleder i Tromsø
  • Anita Huka Johannesen, Kystpartiet i Lurøy (lokallagsdelegat)
  • Steinar Bastesen, hovedstyret, Kystpartiet i Nordland og Kystpartiet i Brønnøy
  • Nathalie Wangberg, Kystpartiet i Trøndelag (fylkesdelegat)
  • Anne K. G. Hilleren, hovedstyret og leder i Kystpartiet i Vestland (fylkesdelegat)
  • Tom Idar Wangberg, hovedstyret, fylkesleder Viken
  • Anja Tyrell, fylkesstyret i Viken (fylkesdelegat)
  • Margrete Fjordholm, fylkesstyret i Viken, observatør uten stemmerett
  • Inge Eige [skal være Eide], hovedstyret, fylkesstyret i Troms og lokallaget i Senja (mistet forbindelse etter 15 min).
  • Dag Berg, innbedt som referent (ikke stemme- og forslagsrett)

Følgende hadde meldt forfall:

  • Kystpartiet i Oslo: Sigurd A. Mølman fordi han var på reise
  • Kystpartiet i Møre og Romsdal: Lars Helge S. Meidell fordi han var på HV-øvelse
  • Kystpartiet i Troms: Christine M. Annextad (observatør)

I tillegg hadde Kjetil Berland og Morten Hilleren fra hovedstyret meldt forfall fordi de var om bord på fartøy uten telefon/nett-forbindelse».

Kuppmakerne brukte så aktivt registreringen i Enhetsregisteret. Den 19.04.23 hadde de tatt over tilgangen til partiets konto i Sparebank 1. Den 7. oktober oppdaget jeg at det ikke var mulig å se noe innhold på kystpartiet.no. I stedet ble man videresendt til følgende URL: https://kystpartiet.no/www.pcvakta.no. Et raskt nettsøk viste at PC-vakta er et selskap knyttet til Tom Idar Wangberg. Det selvutnevnte styret hadde da skaffet seg tilgang også til partiets nettside.

Senere hadde det nye «styret» fjernet alt innhold på siden og erstattet det med noe midlertidig ræl. En skjermdump av innholdet pr. november 2023 kan skues her. Besøkende ble møtt av følgende budskap i kjekkas-stil: «Gjør dere klar folkens! Den beste politikken kommer her!». Siden kom imidlertid opp igjen, med en nyhetssak under overskriften «Kystpartiet tar et oppgjør». Jeg skal ikke gå inn på alle påstandene der, kun kommentere at det hevdes at styret valgt i 2021 aldri ble godkjent i Enhetsregisteret eller Partiregisteret. Som nevnt over er det positivt galt. For den som måtte lure, kan jeg nevne at jeg har utskrift fra Brønnøysundregistrene som bekrefter dette.

En siste valgkamp
Selv om det var mye bråk og lite konstruktiv aktivitet, var jeg besluttet på å gjennomføre valgkampen i Oslo. Avertering i sosiale medier og forespørsler blant bekjente av andre i hovedstyret gjorde at vi fikk trommet sammen et styre med motiverte folk. Underskrifter ble samlet inn, og listen ble godkjent i Oslo. Det ble ellers dårlig med lister i 2023. i tillegg til Oslo var det bare i Askøy og Lurøy det ble stillet og godkjent lister.

Selv om det var dårlig med nominerte lister, poppet det opp noen lister på steder hvor Kystpartiet ikke hadde lokal- eller fylkeslag. Et eksempel er Trøndelag, hvor det ikke fantes et fylkeslag, men hvor det dukket opp en liste toppet av Nathalie Marielle Wangberg.

Våren 2023 ble jeg oppmerksom på et forslag til ny valglov som ville gjøre det ytterst vanskelig for partiet å stille til valg. På årsmøtet i Kystpartiet i Oslo 24.05.23 vedtok vi en uttalelse om flere eksempler på at norsk lovgivning gikk i en udemokratisk retning. Uttalelsen tok opp forslag til endring i offentleglova, lov om etterretningstjenesten, digitale sentralbankpenger og den nye valgloven.

Under selve valgkampen tenkte jeg lite på lovforslaget. En av de siste dagene før valget fikk jeg allikevel med meg at den nye loven var blitt vedtatt. Nå måtte man samle underskrifter fra et antall stemmeberettigede tilsvarende 1 % av de stemmeberettigede i en valgkrets for å kunne stille til stortingsvalg eller fylkestingsvalg. Det vil si med mindre man hadde samlet 10 000 underskrifter for å danne et nytt parti etter sist avholdte stortingsvalg. Det var lite som tydet på at Kystpartiet ville samle 10 000 underskrifter før 2025, eller mellom 2025 og 2029 for den sags skyld. Hittil hadde ikke Kystpartiet engang valgt en valgkomité etter landsmøtet i 2021, noe jeg i en viss grad hadde pushet på for.

Jeg kom etter hvert til at det ikke gav mening å fortsette i partiet. Etter å ha gjort unna noen praktiske gjøremål sendte jeg den 27 september en e-post til resten av hovedstyret om at jeg meldte meg ut, og hvorfor. Jeg hadde bestemt meg for å fullføre valgkampen som om jeg skulle fortsette som før. Resultatet ble da også en viss fremgang, så å si en dobling av antall stemmer og det minst dårlige resultatet i Oslo siden 2005, 18 år tidligere.

Fylkeslaget ser ikke ut til å nyte godt av fremgangen ved valget. En sak er at det er usikkert hva det blir av aktivitet fremover. En annen sak er at fylkeslaget i hvert fall i 2024 kan se langt etter offentlig stemmestøtte, som egentlig skulle blitt doblet. Som en hyggelig hilsen hadde det nye «hovedstyret» fjernet mine roller i Partiportalen. Ikke bare ble min rolle i den sentrale partiorganisasjonen slettet, men av en eller annen grunn fant man det for godt å slette min rolle for laget i Oslo. Det gjorde at Kystpartiet i Oslo ikke fikk utført sin lovbestemte plikt til å innrapportere økonomiske opplysninger til Statistisk Sentralbyrå innen 1. juni. Og da blir det heller ikke offentlig partistøtte i 2024. Det går frem av e-postkorrespondanse mellom undertegnede og Partilovnemnda at det er Kathy Fjellstad som fjernet mine roller i Partiportalen.

Man kan oppsummere med at det er mange som ødelegger seriøs partipolitisk virksomhet. Vi har i 2023 sett en rekke inhabilitetssaker hvor kjente politikere har hatt sine svin på skogen. Det er bare toppen av et isfjell hva gjelder politikere som aktivt eller passivt bidrar til forhold som ikke hører hjemme i et demokrati eller en rettsstat. I tillegg til de kjente sakene finnes det en rekke personer i store og små partier som på ulikt vis legger kjelker i veien for den som vil gjøre noe redelig og rasjonelt. I denne teksten har jeg gitt noen eksempler. Noe av det jeg har lagt merke til, er hvordan folk som gjør ugagn, så lett finner hverandre til felles ugagn. Jeg vil anta at leserne vil tenke forskjellig om partipolitisk aktivitet etter å ha lest mine eksempler. Noen vil kanskje tenke at partipolitisk aktivitet er bortkastet, ting blir jo bare sabotert. Andre vil kanskje tenke at her skulle det vært flere på banen. Jeg vil håpe at det kommer til noen flere av den siste typen.

Et drastisk forslag til ny valglov

Bilde av valgurne

Erik Strand, 03.04.2023

Regjeringen la 3. mars i år frem et forslag til ny valglov. Forslaget har drastiske konsekvenser for små partiers mulighet til å stille til valg. Departementets utkast og merknader til ny lov kan leses i Prop. 45 L (2022-2023). I dag er det slik at hvis et parti ikke fikk mere enn 5 000 stemmer på landsbasis eller 500 stemmer i et valgdistrikt (de 19 gamle fylkene) ved forrige stortingsvalg, må partiet samle inn 500 hundre underskrifter for å stille liste i et valgdistrikt ved kommende stortingsvalg.

På side 125-126 iproposisjonen kan vi lese følgende om hva regjeringen vil:

“Departementet støtter utvalget i at kravet til antall underskrifter på listeforslag ved stortingsvalg og fylkestingsvalg bør økes, da det i dag etter departementets vurdering er for enkelt å stille liste. Dette ser en blant annet ved at mange lister får svært få stemmer ved valget. Listeforslag kan opprettes og signeres både elektronisk og på papir, noe som etter departementets vurdering gjør det enkelt å samle sammen underskrifter. Departementet er videre enig med flertallet i utvalget i at kravet til antall underskrifter bør settes til så mange personer som tilsvarer minst én prosent av antall personer med stemmerett ved forrige valg i valgdistriktet. Det er få høringsinstanser som uttaler seg om dette kravet, men utvalgets forslag støttes av flertallet av disse. Et slikt krav vil innebære at det tilpasses størrelsen på valgdistriktene, slik at det blir forholdsmessig like lett å stille liste i alle valgdistrikter.

I høringen kom det inn forslag om at det burde gjelde en maksgrense for hvor mange underskrifter som kreves for å stille liste. Utvalget foreslo ikke noen slik grense ved stortingsvalg eller fylkestingsvalg. Departementet ser at uten en slik maksgrense, vil kravet til antall underskrifter øke betydelig, særlig i de største valgdistriktene og
fylkene. Eksempelvis vil kravet for å stille liste i Akershus valgdistrikt endres fra 500 til om lag 4 700 underskrifter. Departementet mener likevel som utvalget at det ikke bør fastsettes en maksgrense. Departementet legger her avgjørende vekt på at en slik grense vil føre til at det blir lettere å stille liste i store valgdistrikter enn i mindre valgdistrikter. Departementet foreslår på denne bakgrunn at listeforslag fra andre enn registrerte politiske partier som fikk minst 5 000 stemmer i hele landet ved forrige stortingsvalg, skal underskrives av så mange personer som tilsvarer minst én prosent av antall personer med stemmerett ved forrige valg i valgdistriktet. Departementet ser at forslaget vil innebære mer arbeid for fylkesvalgstyrene og distriktsvalgstyrene som skal gå gjennom og kontrollere underskriftene, og vil se på hvordan dette arbeidet kan forenkles gjennom digitale løsninger. For partiene som ikke har fått over 5 000 stemmer nasjonalt og for lokale lister vil forslaget innebære mer arbeid med å skaffe tilstrekkelig antall underskrifter. Mulighet til å samle inn underskrifter både digitalt og på papir vil kunne forenkle arbeidet.”

Det finnes ikke noe fasitsvar på hvor lett/vanskelig det bør være å stille liste i et valgdistrikt ved stortingsvalg. Jeg ser det allikevel som opplagt at dette forslaget er for drøyt. Man kan se på det nevnt eksempelet – Akershus valgdistrikt – hvor det vil være nødvendig å samle inn 4 700 underskrifter for å stille liste. Gitt at en dyktig underskriftsinnsamler samler inn 30 underskrifter på en dag (jeg har erfaring med at det kan være tungt nok), trengs over 150 dagsverk for å stille liste. Et slikt forslag er åpenbart galt. Det kan også få negative konsekvenser i en situasjon hvor det politiske Norge måtte være på fundamental gal kurs, og det er behov for å lytte til alternative stemmer – også i valgkampsammenheng.

Som man kan lese av det jeg har gjengitt over, mener departementet at det at underskrifter kan samles inn både elektronisk og på papir, vil gjøre det enkelt å samle inn underskrifter. Det viste seg å være langt fra sannheten i 2021, og vi har ingen garanti for at elektronisk underskriftsinnsamling vil fungere i fremtiden.

Departementet foreslår for øvrig å øke kravet til antall underskrifter for å registrere et nytt parti i partiregisteret fra 5 000 til 10 000 underskrifter (s. 126).

Regjeringen har lagt frem et skadelig lovforslag som bør vekke adskillig oppmerksomhet.

Bilde: Wolfmann på Wikimedia Commons

Hva driver Dag Hagen Berg med?

Erik Strand, 10.01.2022

Det å være partipolitisk aktiv kan være givende. Man kan søke å nå ut til publikum med et budskap som man har tro på, og samarbeide med likesinnede. Det kan også være frustrerende. Stadig dukker det opp noen som driver med intriger, tøys og tull. Slikt tar tid og krefter. Noe av det triste med useriøs fremferd er at det kan få folk som vil foreta seg noe seriøst, til å gi seg. Slik sett kan destruktive krefter ødelegge selv om de ikke får gjennomslag rent formelt.

Som mangeårig aktiv i Kystpartiet har jeg sett mere enn nok av tøys og tull fra folk som burde vite bedre. Her skal jeg ta for meg bidrag fra Dag Hagen Berg. Først litt bakgrunn. Dag Hagen Berg er ikke hvem som helst. Han er blant annet tidligere kontorsjef for Kystpartiets stortingsgruppe. Via et søk på Proff.no 08.01.23 så jeg at Dag Hagen Berg blant annet stod oppført som daglig leder for Oslo Nei til EU, Hålogaland Mållag og Kystalliansen.

Da jeg kom med i styreverv i Kystpartiet i Vestfold og deltok på landsmøter, ble jeg kjent med Dag Hagen Berg som en som ikke hadde formelle verv i organisasjonen, men som hjalp til som en slags sekretær. Etter hvert ble jeg kjent med noen andre sider ved hans virke innad i partiet.

I 2022 ble det stilt krav om ekstraordinært landsmøte i Kystpartiet. De som stilte dette kravet, viste til å representere et tilstrekkelig antall fylkeslag til å kunne kreve et slikt årsmøte etter vedtektene. Hovedstyret avviste dette under henvisning til at fylkeslag som var med på å kreve landsmøte, ikke var gyldig dannet (innkalling ikke sendt til alle, ikke besatt med tilstrekkelig betalende medlemmer i styret). Det skal jeg ikke gå inn på her.

De som krevet avholdt landsmøte, innkalte til et landsstyremøte 19. desember 2022. På nyåret mottok Kystpartiets ledelse en e-post fra Brønnøysundregistrene. Noen hadde forsøkt å registrere ny sentralledelse i partiet. Saksbehandler påpekte korrekt at denne registreringen var å avvise, da protokollen det nye hovedstyret skulle registreres på bakgrunn av, var et landsstyremøte og ikke et landsmøte.

Den som sendte inn registermeldingen, var Dag Hagen Berg.

Samordnet registermelding kan ses her

Protokollen som fulgte samordnet registermelding kan leses her

Det kommer frem av protokollen at Dag Hagen Berg deltok for Kystpartiet i Oslo. Undertegnede var den siste som ble valgt som leder for Kystpartiet i Oslo. Da det dessverre ikke var nok interesserte til å fortsette med et styre, ebbet aktiviteten ut. Hvem som har valgt Dag Hagen Berg som delegat for Kystpartiet i Oslo, er således et mysterium. Og hva mere er – i følge Enhetsregisteret (skjermdump tatt i dag) er Dag Hagen Berg en del av det sist registrerte styret i Kystpartiet i Viken (valgt i 2022, jeg går ikke inn på omstendighetene rundt dette valget her). Allikevel synes en tidligere kontorsjef for et daværende stortingsparti det er greit å stille opp på et landsstyremøte for “fylkeslaget” i nabofylket, være med på å velge et nytt hovedstyre (som skal velges på et landsmøte) og melde dette til Brønnøysundregistrene.

Eivor Evenruds utfall mot Steigan.no

Bilde som illustrerer en generisk nettside med adresse

Erik Strand, 09.04.2022
Sist oppdatert 10.04.2022

Eivor Evenrud er en profilert person i partiet Rødt og er blant annet leder i Oslo bystyres kultur-og utdanningsutvalg. Hun er også en av flere som den senere tiden har gått sterkt ut mot nettstedet Steigan.no og folk som har en tilknytning til dette. Under overskriften – Faen så flaut i Dagbladet torsdag 7. april kan man lese at Evenrud kritiserer egne partifeller som har tilknytning til nettstedet og kommer med følgende kraftsalve:

– Dette konspirasjonssøppelet, kombinert med dårlig skjult rasisme, som spys ut på Steigan.no har venstresida vært for dårlige til å ta avstand fra, sier Evenrud til Dagbladet.

Pål Steigan selv svarer at dersom Eivor Evenrud har sterke meninger, må hun være i stand til å begrunne dem. Han svarer også at hun er velkommen til å legge frem sine argumenter på Steigan.no og skal få all den plassen hun trenger.

Konspirasjonssøppel er et reelt fenomen. Dersom Evenrud finner artikler som er dårlig faktamessig eller metodisk fundert på Steigan.no eller andre steder, må hun gjerne påpeke det. Etter å ha fulgt med på nettstedet Steigan.no over tid har jeg registrert mange ryddige fremstillinger av alvorlige forhold som ikke kommer frem i andre medier. Et eksempel er denne artikkelen om Hunter Bidens laptop. Jeg tar for meg flere eksempler her.

Når noen tar opp betente spørsmål som ikke kommer frem i andre medier, bør det applauderes, ikke rakkes ned på. Dessverre ser vi stadig eksempler på at dokumentasjon og ryddige fremstillinger av alvorlige forhold møtes med svakt fundert kritikk eller latterliggjøring. Et eksempel er dette angrepet på RettsNorge og Herman Berge. Flere eksempler finner man på denne bakgrunnssiden om en serie debatter på Venstres tidligere debattforum Talerstolen. Nevnes kan også diverse angrep på tidligere statssekretær Oddmund Hammerstad (H). I boken “Oppgjør” om de hemmelige tjenestene beskriver han kritikken mot ham som følger: “Gribber og hyener de skriker og de bjeffer: “Paranoia, Paranoia!”.

Evenrud gir ikke noe eksempel på hva som er konspirasjonssøppel (i hvert fall ikke i Dagbladet 07.04.22). Derimot hevder påstår hun at “konspirasjonssøppelet” spys ut i kombinasjon med “dårlig skjult rasisme”. Det gjør saken adskillig enklere. I stedet for å avvente en konkretisering av konspirasjonssøppel på Steigan.no kan jeg kort og godt registrere at Evenrud påstår å ha sett noe forkastelig på nettstedet – rasisme – som jeg som leser over tid ikke har registrert. Nå har jeg ikke trålet alle artikler for mulig rasisme. Her er det uansett på sin plass å be om et eksempel eller flere. Så kan vi se om Evenrud har rett, eller om hun henter eksempler fra egen fantasi, eller kanskje opererer med en svært så vid definisjon av rasisme.

Det finnes forskjellige mennesker i alle partier. Rødts (den gang RV) første stortingsrepresentant var Erling Folkvord (1993-1997). Han har skrevet flere gode bøker om korrupsjon i Norge og utmerket seg som stortingsrepresentant ved å foreslå granskning av Juklerød-saken. Evenrud presterer derimot dette. Dersom jeg ikke hadde vært aktiv i et annet parti, og dersom jeg hadde vært stabil tilhenger av partiets Rødts politikk, tror jeg at jeg ville meldt meg inn for å være med på å påvirke hvem som var tillitsvalgt i partiet. I den forutgående setningen kan “Rødts” for så vidt byttes ut med genitivsformen av andre partier.

Når vi først er inne på politikere i Rødt, kan man også se på følgende uttalelse fra partisekretær Benedikte Pryneid Hansen:

– Den politiske rollen Steigan.no har inntatt er dypt problematisk, og flere Rødt-medlemmer har stått i front i kritikken av bloggens utvikling de siste åra. Det er både knyttet til konspirasjonsteorier og ensidig gjengivelse av russisk krigspropaganda, sier Hansen i en e-post til Dagbladet.

Fordi det er alvorlige forhold som tas opp på Steigan.no, så vel som andre nettsteder utenfor det etablerte, som ikke kommer frem i hovedstrømsmediene, ser jeg det som nyttig å få med hvem som kommer med utspill som Eivor Evenruds. Derfor gjengir jeg også hva hun skrev på Twitter 6. april:

“Hvis Høyrepolitikere var styreledere og aksjonærer i selskap som eier Resett, Document o.l. hadde vi vel neppe akseptert en “jammen vi har ingenting med innholdet og skribentene der å gjøre”- forklaring? Rødt-politikere bør snarest forlate Steigan.no- søppelet. Faen så flaut”

Jeg refererer så noen replikker og retweets. En som støtter Evenrud, er Jonas Tautra Vevatne (@JonasVevatne), som skriver:

“Bra! Styreledere og aksjonærer er bare en ting. Men giften fra Steigan/Putin er sterkt fremtredende i retorikken til mange av dine partifeller..”

Vevatne er for øvrig gift med Marit Meyer, som man kan lese mere om her (jf. bakgrunnsinformasjonen her).

NatteramnGjenferd (@casanor11) skriver:
@Raudt bør ekskludere samtlege
Og
Dette er ikkje spesielt for

@Raudt Mange grunnar og motiv,for å støtte #ruzzland“.

Rune Onsøien Lysbakken (@lysbakke) har følgende replikk:

“Ser ut som om trollfabrikkene er igang igjen, synes det har vært stillere en periode nå? Navnet Steigan mobiliserer nok mange,og har et par fb-venner som legger ut linker derfra stadig vekk.”

Jo Panzer Ellegård (@JoEllegard) svarer:

“Ja, du sier noe her. Steigan & Co er en himla stor hemsko. Alle partier har hemskoer, men Steigan & Co er en slags rekord.”

Børre St. Børresen (@Borre_St) skriver:

“Veldig voksent og tydelig, @EivorEvenrud ! Du har vist MOT en rekke ganger.

Europa står midt i kampen mellom #liberaledemokrati og #autoritæreregimer.
Nå tvinges norske parti til å måtte velge side”

Marit I. (@hattiec1) skriver: “

“Takk for klar tale. Helt enig!”

Evenruds tweet er i skrivende stund blitt delt av 140 twitterkontoer (jeg tar da ikke med sitatretweets). Blant disse finner vi Unge Høyres leder Ola Svenneby (@OlaSvenneby), lokalpolitiker og varaordfører Lena Amalie Hamnes (Ap) (@LenaHamnes), Elin L’Estrange (@elinlestrange, leder i Ullensaker Arbeiderparti), Jan Arild Snoen (@jasnoen), Oda (@OdaRygh), Rådgiver i LO Jonas Bals (@jonasbals), jussprofessor Hans F. Marthiniussen (@HFMarthiniussen), Philippe Schjelderup (@SaysPhilippe), Sverre Gaarder (@sgaarder), Enny Solli (@EnnySolli), ovenfor nevnte Jonas Tautra Vevatne, komiker Dag Sørås (@dagsoras), Eirik Mosveen (@EirikMosveen), Håkon Antifa Sønderland (@ergates) og Forsberg (@forsberg).

I skrivende stund har i tillegg 12 twittrere gjengitt Evenruds tweet med sitt eget tillegg (sitat-tweet). Ikke alle er positive til det Evenrud skriver. Her gjengir jeg hva noen av dem skriver:

Leder for Greenpeace, Frode Pleym (@FrodePleym) skriver:
“Klar tale fra Evenrud. Vi trenger flere politikere som sier ifra offentlig når noe stinker i eget parti.”

Øyvind Bergh (@Essensielt_no) skriver:

“Kloke ord. Dette er så til de grader på overtid, og vil treffe @Raudt som en boomerang hvis ikke eksklusjonene kommer.”

Kristin B. Bruun (@kristinbbruun) skriver: “Følg denne dama!”. Hun følger opp med dette:

“Her er mer [Legger ved lenk til oppslaget i Dagbladet]. Jeg har vært dypt i en håpløs diskusjon med et par partifeller av henne i et par dager, og det ser ut til at @Raudt trenger slike som @EivorEvenrud. De angjeldende forsvarer eierskap i Mot dag.”

Kristoffer Gressli (@gressli): “Så enkelt kan det sies. Punktum.”

Knirkleif Onhaug (@gspr0): “Sånn! Sånn ser en rak rygg og solide prinsipper ut! Hatten av til Evenrud.”

Tore Wilker Nitter Walaker (@torewalaker), leder for Frogner Venstre: “Solid erklæring frå ein rakrygga Raudt-politikar i Oslo Bystyre”

Odd M (@Oddi70): “#kudos

Bilde: Rock1997 på Wikimedia Commons