Erik Strand, 30.09.2023
Jeg har tidligere i kommentaren Et drastisk forslag til ny valglov kommentert regjeringens forslag til ny valglov. Loven er nå vedtatt. Den ble sanksjonert 16,06.2023, men er per dags dato ikke trådt i kraft.
Den nye loven stiller radikalt større krav til antall underskrifter som er nødvendig for å stille til valg ved stortings- fylkestings- og kommunestyrevalg.
Den nye lovens § 5-4 har følgende ordlyd:
“(1) Listeforslag fra partier som er registrert i Partiregisteret, og som ved forrige stortingsvalg fikk minst 5 000 stemmer i hele landet, skal være underskrevet av to styremedlemmer i partiets avdeling med ansvar for det valgdistriktet listen gjelder. Det samme gjelder for partier som er blitt registrert i Partiregisteret etter forrige stortingsvalg. Hvis et registrert politisk parti stiller listeforslag sammen med en uregistrert gruppe, gjelder likevel bestemmelsene i andre ledd.
(2) Øvrige listeforslag skal være underskrevet av minst så mange personer som tilsvarer én prosent av antall personer med stemmerett ved forrige valg i valgdistriktet. Ved kommunestyrevalg skal listeforslaget likevel være underskrevet av minst like mange personer som det skal velges medlemmer til kommunestyret.
(3) Underskriverne må ha stemmerett i valgdistriktet og kan bare skrive under på ett listeforslag.”
Antallet underskrifter som trengs for å stille til valg i et valgdistrikt dersom man ikke tilhører et parti som fikk minst 5 000 stemmer ved forrige stortingsvalg (eller er blitt registrert etter forrige stortingsvalg), er med dette blitt radikalt forhøyet sammenlignet med tidligere lov (som gjelder inntil den nye loven har trådt i kraft). Tidligere trengtes kun 500 underskrifter fra personer med stemmerett i et valgdistrikt for å stille til valg i valgdistriktet ved stortingsvalg eller fylkestingsvalg. Nå er det nødvendig med underskrifter fra en prosent av velgerne. Hvor høyt dette kravet er, kan illustreres med et sitat fra forarbeidene til den nye valgloven, Prop 45 L (2022-2023):
“På side 125-126 iproposisjonen kan vi lese følgende om hva regjeringen vil:
“Departementet støtter utvalget i at kravet til antall underskrifter på listeforslag ved stortingsvalg og fylkestingsvalg bør økes, da det i dag etter departementets vurdering er for enkelt å stille liste. Dette ser en blant annet ved at mange lister får svært få stemmer ved valget. Listeforslag kan opprettes og signeres både elektronisk og på papir, noe som etter departementets vurdering gjør det enkelt å samle sammen underskrifter. Departementet er videre enig med flertallet i utvalget i at kravet til antall underskrifter bør settes til så mange personer som tilsvarer minst én prosent av antall personer med stemmerett ved forrige valg i valgdistriktet. Det er få høringsinstanser som uttaler seg om dette kravet, men utvalgets forslag støttes av flertallet av disse. Et slikt krav vil innebære at det tilpasses størrelsen på valgdistriktene, slik at det blir forholdsmessig like lett å stille liste i alle valgdistrikter.
I høringen kom det inn forslag om at det burde gjelde en maksgrense for hvor mange underskrifter som kreves for å stille liste. Utvalget foreslo ikke noen slik grense ved stortingsvalg eller fylkestingsvalg. Departementet ser at uten en slik maksgrense, vil kravet til antall underskrifter øke betydelig, særlig i de største valgdistriktene og
fylkene. Eksempelvis vil kravet for å stille liste i Akershus valgdistrikt endres fra 500 til om lag 4 700 underskrifter. Departementet mener likevel som utvalget at det ikke bør fastsettes en maksgrense. Departementet legger her avgjørende vekt på at en slik grense vil føre til at det blir lettere å stille liste i store valgdistrikter enn i mindre valgdistrikter. Departementet foreslår på denne bakgrunn at listeforslag fra andre enn registrerte politiske partier som fikk minst 5 000 stemmer i hele landet ved forrige stortingsvalg, skal underskrives av så mange personer som tilsvarer minst én prosent av antall personer med stemmerett ved forrige valg i valgdistriktet. Departementet ser at forslaget vil innebære mer arbeid for fylkesvalgstyrene og distriktsvalgstyrene som skal gå gjennom og kontrollere underskriftene, og vil se på hvordan dette arbeidet kan forenkles gjennom digitale løsninger. For partiene som ikke har fått over 5 000 stemmer nasjonalt og for lokale lister vil forslaget innebære mer arbeid med å skaffe tilstrekkelig antall underskrifter. Mulighet til å samle inn underskrifter både digitalt og på papir vil kunne forenkle arbeidet.”
Det finnes ikke noe fasitsvar på hvor lett/vanskelig det bør være å stille liste i et valgdistrikt ved stortingsvalg. Jeg ser det allikevel som opplagt at dette forslaget er for drøyt. Man kan se på det nevnt eksempelet – Akershus valgdistrikt – hvor det vil være nødvendig å samle inn 4 700 underskrifter for å stille liste. Gitt at en dyktig underskriftsinnsamler samler inn 30 underskrifter på en dag (jeg har erfaring med at det kan være tungt nok), trengs over 150 dagsverk for å stille liste. Et slikt forslag er åpenbart galt. Det kan også få negative konsekvenser i en situasjon hvor det politiske Norge måtte være på fundamental gal kurs, og det er behov for å lytte til alternative stemmer – også i valgkampsammenheng.
Som man kan lese av det jeg har gjengitt over, mener departementet at det at underskrifter kan samles inn både elektronisk og på papir, vil gjøre det enkelt å samle inn underskrifter. Det viste seg å være langt fra sannheten i 2021, og vi har ingen garanti for at elektronisk underskriftsinnsamling vil fungere i fremtiden.
Med den nye loven har også vilkårene for å unngå å måtte samle inn disse underskriftene blitt strengere. Det gjelder partier som fikk minst 5 000 stemmer ved forrige stortingsvalg (i tillegg til partier som er registrert etter forrige stortingsvalg). I den tidligere loven var det tilstrekkelig å ha fått 5 000 stemmer i landet eller 500 stemmer i et valgdistrikt ved forrige stortingsvalg.
Lovendringen har også en annen betenkelig side. i tidligere lov, valgloven av 2002, sier lovens § 6-3 annet ledd bokstav b følgende om antall underskrifter som er nødvendig for å stille til valg ved kommunestyrevalg:
“Ved kommunestyrevalg skal listeforslaget være underskrevet av et antall personer med stemmerett i kommunen som tilsvarer 2 prosent av antall stemmeberettigede innbyggere ved siste kommunestyrevalg. Listeforslaget skal likevel som et minimum være underskrevet av like mange stemmeberettigede personer i kommunen som det skal velges medlemmer til kommunestyret. Underskrift fra 300 personer er i alle tilfeller tilstrekkelig.”
I den nye loven er tilføyelsen om at underskrift fra 300 personer i alle tilfeller er tilstrekkelig, tatt bort. Det betyr at lister uten tilknytning til nasjonale partier vil få et svare strev med overhodet å kunne stille til valg. Med et pennestrøk er lokalpolitikkens uavhengighet av nasjonal partistruktur blitt en saga blott – i hvert fall i folkerike kommuner.
Når en slik destruktiv lovendring er vedtatt, bør man se på hvem som har stemt for forslaget. Voteringsoversikt finnes her. Den voteringen man bør se på er den alternative voteringen mellom 10a og 10b. Alternativ 10a er innstillingen, mens alternativ 10b er mindretallsforslaget fra Rødt og Venstre. Mindretallsforslaget hadde følgende ordlyd:
“I valgloven skal § 5-4 andre ledd lyde:
(2) Øvrige listeforslag skal være underskrevet av minst så mange personer som tilsvarer 0,5 prosent av antall personer med stemmerett ved forrige valg i valgdistriktet. Ved kommunestyrevalg skal listeforslaget likevel være underskrevet av minst like mange personer som det skal velges medlemmer til kommunestyret. Ved kommunestyrevalg er underskrift fra 300 personer uansett alltid tilstrekkelig.”
Forslaget fra Rødt og Venstre åpner i det minste for at lister uavhengig av nasjonale partier skal ha en rimelig sjanse til å stille til valg ved kommunestyrevalg. Antall underskrifter Rødt og Venstre vil kreve for at ett av de mindre partiene skal kunne stille til valg ved stortings- og fylkestingsvalg, er halvparten av det flertallet gikk inn for. Ut fra det gjengitte fra forarbeidene over ser man at det uansett ville ha innebåret en radikal økning.
Erik Strands hjemmeside 
