Erik Strand, 06.12.20
Kystpartiet ble stiftet 1. februar 1999. Før det hadde Kystpartiets stortingsrepresentant Steinar Bastesen allerede sittet på Stortinget en stund – han ble valgt inn for Tverrpolitisk Folkevalgte i Nordland fylke ved stortingsvalget i 1997. Her vil jeg se litt nærmere på historien til Tverrpolitisk Folkevalgte. I dag står ikke lenger Tverrpolitisk Folkevalgte oppført i partiregisteret (se partiloven § 5). Et søk i Enhetsregisteret viser at de ikke finnes der lenger heller. Via nettsøk fant jeg derimot en Facebook-side tilhørende Tverrpolitisk Folkevalgte, og den ble sist oppdatert mai 2018. Partiet gjorde noen (mislykkede) forsøk på å stille lister ved stortingsvalget i 2017. I følge en artikkel på Wikipedia (jo, jeg vet at Wikipedia ikke er noen sikker kilde, men oppgitte navn tyder på at dette kan stemme) skal Tverrpolitisk Folkevalgte ha blitt videreført som Energidemokratene i Enhetsregisteret,
Når vi ser på dette partiets historie, ser vi at det hadde representanter som målbar synspunkter vi trygt kan si avviker fra det Kystpartiet står for i dag. Uansett har vi å gjøre med en del av norsk partihistorie som det kan være verd å nedtegne og ha tilgjengelig på Internett.
Partiet jeg skal skrive om, skiftet navn en rekke ganger. Det ble stiftet i 1973 under navnet Kvinnenes Frie Folkevalgte. Det skiftet navn til Frie Folkevalgte i 1977. Hun som tok initiativ til å stifte partiet, het Vera Grønlund. Joar Tranøy, som har skrevet en bok om Vera Grønlund (lenk: https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Historie/En-omstridt-kvinne/I9788273282606) oppsummerer pressedekningen av Vera Grønlund med at hun på 70- og 80-tallet ble kalt Norges mest utskjelte kvinne. Vi finner også en omtale av Tranøys bok her – lenk: https://www.nettavisen.no/meninger/aagesiv/ny-type-krigslitteratur/3423437645.html)
Fra forordet til Joar Tranøys bok kan jeg gjengi følgende, som viser at Grønlund hadde noen aparte holdninger:
“Grønlund ble inspirert av Bertram Dybwad Brochmanns ideologi i begynnelsen av 1930-årene. Som ung kvinne ble hun begeistret for Tyskland. Mot slutten av 1930-årene beundret hun Quisling og hatet England. Hun ble passivt medlem i NS under 2.verdenskrig. Hun opplevde fredsvåren 1945 krenkende og ble utestengt fra jobber.
Under den kalde krigen “forelsket” hun seg i det russiske folk og Sovjet-unionen (men var aldri medlem av Norges Kommunistiske parti-NKP).
Boka beskriver politisk ideologi og historiske hendelser. Grønlund var systemkritiker av psykiatri, rettsvesen og partipolitikk “borgerlig demokrati”.”
Frie Folkevalgtes partiprogram fant jeg via en kilde jeg ikke har til vane å sitere fra, Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie (INO). INO var en norsk organisasjon for tidligere medlemmer av nasjonal Samling og andre med spesiell interesse for norsk okkupasjonshistorie. I en publikasjon fra INO, nr. 7 1988, finner ma Frie Folkevalgtes program i all sin enkelhet:
“Frie Folkevalgte vil ha en partipolitisk uavhengig regjering ved at stillingene som statsråder utlyses:
1. Regjeringen ansettes av et samlet Storting etter forslag eller egen søknad. Ved ansettelse legges vekt på erfaring, kvalifikasjoner og personlige egenskaper.
2. Regjeringen skal, ved tiltredeIse, avgi et løfte om å arbeide for landets og folkets vel, og ta sine beslutninger uavhengig av partipolitikk.
3. Regjeringen setter opp sitt arbeidsprogram etter kortfattede forslag fra partier og eventuelle andre grupper i samfunnet.
4. Regjeringen legger frem sine forslag for Stortinget, som tidligere, men kan, hvis den får Stortingets flertall mot seg, be folket om råd. Den kan utskrive folkeavstemning.
Vera Grønlund var også engasjert i organisasjonen We Shall Overcome, en organisasjon som en gang i tiden stod på for rettssikkerhet og menneskerettigheter. Det kan man lese mere om her.
Partiets videre historie og navnebytter kan man lese en kortfattet gjennomgang av her.
Bilde: Bodnor på Wikimedia Commons
Erik Strands hjemmeside 
