Tanker om norsk politikk

Erik Strand, 15. august 2020

Jean Claude Juncker, som var EU-kommisjonens president fra 2014-2019, er blant annet kjent for et brutalt ærlig sitat om hvordan politikk blir til i unionen:

“We decide on something, leave it lying around, and wait and see what happens. If no one kicks up a fuss, because most people don’t understand what has been decided, we continue step by step until there is no turning back.”

Det slår meg at denne beskrivelsen av hvordan politikk blir til, er ganske så forenlig med hva slags politikk som føres i Norge, og det på mange forskjellige områder. Selv har jeg valgt å engasjere meg i Kystpartiet for jobbe for en endring.

Jeg kan starte med vindkraften. Vi snakker om den største raseringen av natur vi har sett her i landet. Noe av det verste med vindkraftutbyggingen er at det finnes uutnyttede alternativer. I dette innlegget kan man lese om en studie ved NTNU som tar for seg et stort uutnyttet potensial ved å ruste opp og utvide eksisterende norske vannkraftverk.

Energispørsmålet leder naturlig til en annen sak – ACER. Hvis det er noe politikkområde Norge bør være varsom med å gi EU makt over, må det være energipolitikken. Allikevel valgte stortingsflertallet å tilslutte Norge til ACER.

Noe av det styggeste som har skjedd i norsk politikk de senere årene, har skjedd på utenriksfronten. Norges deltagelse i bombingen av Libya skjedde ikke etter noe vedtak i Stortinget. Det skjedde ikke engang etter et regjeringsmøte. Formaliteter er viktig når det gjelder noe så alvorlig som norsk krigsdeltagelse. Det alvorligste er imidlertid hvilke konsekvenser vi i ettertid ser at krigføringen fikk. Den rollen Norge og andre vestlige land har spilt i forbindelse med Syria-krigen, er et annet skammens kapittel. Jeg vil jeg starte med å vise til en uttalelse Kystpartiet vedtok høsten 2017. Her pekte Kystpartiet på et par ytterst betenkelige sider ved norsk politikk. Det ene er at Norge i 2012 anerkjente den såkalte Nasjonalkoalisjonen som rette representant for det syriske folk. Det andre er at Norge ved utenriksminister Børge Brende var rakst ute med å uttrykke støtte til et amerikansk rakettangrep mot Syria. Nå kan man mene mye om Assad. Men det å angripe landet med raketter, tjener kun til å styrke en opposisjon som består av noen av de verste elementer man kan tenke seg, og til å forlenge krigen og ødeleggelsene i Syria.

En sak som burde fått større partipolitisk oppmerksomhet, gjelder mulige helse- og miljøvirkninger av lavfrekvent stråling. Her har Kystpartiet valgt å anvende føre var-prinsippet og sier nei til smartmålere, samtidig som vi vil utsette 5G-utbyggingen til virkningene for mennesker og miljø er blitt utredet av bransjeuavhengige fagfolk.  Hvilke virkninger 5G-utbyggingen kan ha for mennesker og insekter, er ikke noe legfolk – de fleste av oss – kan si noe skråsikkert om. Vi kan imidlertid lytte til de mange fagfolk som har advart mot 5G-utbyggingen. En rekke artikler om temaet kan leses via denne lenken.

Overvåkning kan misbrukes, og massiv overvåkning kan misbrukes desto mere. I juni 2020 åpnet Stortinget for masseinnhenting av persondata. Den nye etterretningsloven åpner for å hente inn og lagre metadata som krysser grensen til Norge. Det vil i praksis si det meste av datatrafikk.

Her har jeg tatt for meg noen sider ved norsk politikk. Flere kunne vært nevnt, som FNs migrasjonsavtale og økningen i antall bomstasjoner. Jeg vil avslutte med det som etter mitt syn er det viktigste – hvordan korrupsjon og maktmisbruk kan fortsette i stor skala uten at det blir ryddet opp. Jeg vil avslutte med å takke EU-kommisjonens forrige president for en ærlig beskrivelse. av hvordan politikk blir til. Her har jeg hatt norske forhold for øyet, ikke politikk i EU, som han konsentrerte seg om. En slutning kan vi trekke av Junckers sitat – jo mindre protest det blir rundt et politisk forslag man maisliker, jo lettere blir det å gjennomføre forslaget.