Erik Strand, 22.09.2024
Tom Staahle er gruppeleder i Ullensaker FrP, tidligere ordfører i kommunen og finansråd i Akershus fylkeskommune. I en kronikk på NrKs sider tar han til orde for å kaste silkehanskene i kampen mot ungdomskriminalitet. Kronikken har den talende overskriften “Straff familiene til ungdomskriminelle”. Noen av oss andre mener det ikke hører hjemme i et sivilisert samfunn å straffe uskyldige. Når Tom Staahle tar til orde for å straffe familiemedlemmer av den skyldige, er det bokstavelig. Jeg gjengir ett av punktene han vil gjennomføre:
“Foreldre må ilegges bøter eller relevant straff der barn under 18 år begår kriminell aktivitet.”
De fleste av oss vil mene at det ikke hører hjemme i et sivilisert samfunn å gi uskyldige mennesker noe på rullebladet, og det attpåtil med fullt overlegg (hvis noen skulle mene at foreldre gjerne også vil være skyldige når barna begår kriminalitet, kan de lese dette innlegget). Tom Staahle har et annet syn på den saken. Og hva mere er, han vil ha mere bruk av barnevernet. Han skriver følgende i kronikken:
“Der foreldrene er uskikket til å være foreldre (selvsagt etter faglige vurderinger) må de fratas foreldreretten raskt og effektivt.”
Hjemmel til å frata foreldrene omsorgen for barn, samt foreldreansvaret, dersom de er uskikket, finnes allerede. Enten forsøker Staahle å sparke inn åpne dører, eller så vil han ha mere bruk av omsorgsovertagelser. Den norske stat er allerede notorisk kjent for en omfattende og omstridt bruk av barnevernet, noe man kan lese mere om på denne temasiden. Når vi fra før vet at rettssikkerheten i barnevernssaker er så som så, er det lite betryggende når en politiker skriver at en omsorgsovertagelse skal skje “raskt og effektivt”. Den politikk han tar til orde for, vil nokså sikkert også være i strid med Norges internasjonale forpliktelser. Høyesterett har flere ganger de siste årene uttrykt at vilkårene for omsorgsovertagelse må skjerpes som en følge av dommer i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen. Det gjelder for eksempel dommen i HR-2020-662-S, hvor førstvoterende uttaler følgende:
“HR-2020-661-S – avsagt tidligere i dag – avsnitt 94 fremholder førstvoterende at de siterte avsnittene 206 og 207 i Strand Lobben-dommen angir «de generelle prinsippene for den balanserte avveiningen (‘fair balance’ – rimelig balanse) som skal foretas mellom barnets og foreldrenes interesser». Videre heter det i avsnitt 95:
«Som det fremgår av de to siterte avsnittene i Strand Lobben-dommen, skal det særlig legges vekt på barnets beste, som ifølge avsnitt 204 er av overordnet betydning. Generelt vil dette hensynet ifølge avsnitt 207 på den ene side tilsi at familiebåndene opprettholdes, med mindre foreldrene er særlig uegnet (‘particularly unfit’). Brudd på familiebånd kan bare skje helt unntaksvis (‘very exceptional circumstances’). På den annen side kan foreldre ikke kreve tiltak som vil skade barnets helse eller utvikling (‘harm the child’s health and development’). Disse to hovedelementene inngår i hensynet til barnets beste. Statene plikter dessuten å sørge for prosessuelle garantier som på praktisk og effektivt vis beskytter barnets interesser.»
For så vidt gjelder omsorgsovertakelse, fremhever han i avsnitt 96 følgende:
«Ved omsorgsovertakelse innebærer dette at et inngrep på grunnlag av de materielle vilkårene i barnevernloven § 4-12 må være i samsvar med kravet om ‘very exceptional circumstances’. Jeg nevner at statene har en vid skjønnsmargin (‘wide margin of appreciation’) ved omsorgsovertakelse, men at den ikke er ubegrenset (‘unfettered’), jf. blant annet Strand Lobben-dommen avsnitt 211.»”