Erik, 05.04.24
Jeg har nylig hatt gleden av en seks dagers ferie i kommunene Trondheim, Malvik og Stjørdal. En sak som la en ørliten demper på feriegleden, og som samtidig kan påstås å ha allmenn interesse, er tilbudet fra det lokale busselskapet.
Den første juli gikk jeg en tur fra Best Western Hotel i Malvik kommune til Stjørdal. Jeg gikk via det nærmeste busstoppet, Midtsandan. Da jeg kom frem til Stjørdal, ville jeg ta bussen tilbake til Midtsandan. Av vane gikk jeg på bussen og holdt frem bankkortet, klar til å betale for turen. Bussjåføren opplyste at man ikke kunne betale med kort; her kunne man betale via app. Da jeg ikke får brukt apper på min mobiltelefon, snudde jeg og gikk ut av døren. Jeg sa at da fikk jeg bruke noen hundre kroner på taxi dit jeg skulle, etterfulgt av noen gloser jeg ikke ønsker å gjengi her. I stedet for kun å gå min vei, la jeg til at jeg syntes det var en noe drøy pris for en forholdsvis kort busstur å måtte bruke flere tusen kroner på å anskaffe en smarttelefon.
Som svar til den siste meningsytringen min kunne sjåføren opplyse om at man også kunne betale via SMS. Jeg hadde mobiltelefonen med og kunne derfor betale for meg og ta bussen tilbake. Hadde jeg vært mindre kranglete, kunne enden på visa imidlertid blitt at jeg sølte bort hundrevis av kroner på taxi, da informasjonen om at man kunne betale med SMS, kom først etter at jeg i sterke ordelag påpekte det rimelige i at man måtte ha smarttelefon for å være passasjer på bussen. I ettertid så jeg på samme busstopp i Stjørdal sentrum at man også kunne betale med kontanter, men det var litt dyrere.
I går, torsdag 4. juli skulle jeg ta en tur fra Stjørdal til Hommelvik og se meg litt rundt. Jeg tok toget til Hommelvik, da en ny busstur var gjennomførbar, men ikke det som fristet mest. I Hommelvik fant jeg ut at jeg ville ta bussen, ikke toget, tilbake til Stjørdal, rett og slett fordi jeg da ville få en halvtime mere i Hommelvik samtidig som jeg fikk tid nok til en middag før flyreisen. På bussholdeplassen, Malvik kommunes antagelig mest sentrale busstopp, studerte jeg tavlen med busstidene og informasjon om betaling. Jeg husket fra tre dager tidligere at man kunne betale billetten til kollektivselskapet AtB ved å sende ‘VOKSEN’ til 2027. Det jeg så på tavlen, forvirret imidlertid en smule. På denne tavlen stod det at man skulle sende SMS med for eksempel ‘BARN1S’ eller ‘VOKSEN 2S’. Her refererte ‘1S’ eller ‘2S’ til antallet soner man kjørte gjennom. Prisen kunne variere fra ca. kr. 43 for én sone til ca kr. 178 for fire soner. Det var et tillegg på 20 kroner (tror jeg) for å betale kontant. Jeg så nøye etter om jeg kunne finne informasjon om soner, men det eneste jeg fant, var at man kunne finne dette på AtBs hjemmesider. Den informasjonen hadde jeg ikke tilgjengelig uten smarttelefon. Jeg hadde en fornemmelse av at det bare var én sone, da det passet best med det jeg hadde tekstet for å betale bussturen tre dager tidligere. Sikker kunne jeg imidlertid ikke være, så jeg bestemte meg for å betale med kontanter.
Jeg gikk på bussen, holdt frem en seddel og sa “Stjørdal”. “Har du ikke telefon”, var svaret fra bussjåføren. Jeg fornemmet noe bebreidende i måten det ble sagt på. Jeg svarte at jovisst, jeg hadde mobil med meg, og jeg hadde tenkt å betale med SMS. På oppslaget ved holdeplassen stod det imidlertid at det man skulle tekste som betaling, var avhengig av hvor mange soner man skulle kjøre. Da det ikke var tilgjengelig opplysninger om soneinndelingen, hadde jeg håpet at jeg kunne få lov til å betale kr. 20 ekstra med kontanter i stedet for å gjette vilt på soneinndelingen. Bussjåføren kunne da opplyse om at det bare var én sone. Jeg spurte da om jeg kunne sette meg og sende ‘VOKSEN’ til 2027 (etter å ha lagt til at det ikke var opplysninger om soneinndelingen på busstoppet), og det var greit.
Jeg fikk gjennomført de bussturene jeg skulle og betalt for meg. Samtidig sitter jeg igjen med en følelse at det som har vært en dagligdags foreteelse på linje med en tur i butikken, noen steder er blitt til et styr hvor man nærmest er et hår i suppen hvis man ikke har smarttelefon. Det er en betenkelig utvikling. Mange velger å leve etter mottoet “dumme telefoner for intelligente mennesker”. Det kan man for eksempel lese om her. Det finnes gode grunner til ta seg fri fra diverse distraksjoner.
Erik Strands hjemmeside 