En kommentar til innlegg av Marit Øimoen og Even Gran

Erik Strand, 31. oktober 2020
Senest oppdatert 3. november 2020

Den 23. oktober publiserte Aftenposten et leserinnlegg av Marit Øimoen, kommunikasjonssjef i Human-Etisk Forbund, og Even Gran, politisk seniorrådgiver i samme organisasjon. I innlegget kritiserte de Aftenposten for å ha sluppet til en betalt annonse fra Folkets Strålevern. Øimoen og Gran viser til at annonsen fremmer en påstand om at mobiltelefoner og trådløse nettverk fører til helseskadelig. Innleggsforfatterne skriver så at det er en klart tilbakevist påstand. Videre mener de at Aftenposten svikter sitt samfunnsansvar ved å slippe til en slik annonse.

Nå er det flere meninger blant vitenskapsfolk om helsevirkningene av mobiltelefoner og trådløse nettverk. En samling artikler som støtter det syn at mobiltelefoner og trådløse nettverk virker inn på helsen, kan leses her. Det finnes som man kan vente også kritikk av dette synspunktet. Man kan for eksempel gjøre et nettsøk på “Martin L. Pall” for å finne begge synspunkter. Selv holder jeg for tiden på å lese boken 5G og vår trådløse virkelighet – høyt spill med helse og miljø. Det vil jeg også anbefale leseren å gjøre.

For oss legfolk er det ikke noe man gjør helt uten videre å ta stilling til kompliserte vitenskapelige spørsmål. Noen ganger er man nødt til å ta stilling ut fra det vitenskapsfolk kommer frem til om temaet, jeg har for eksempel vært med på å vedta at mitt parti, Kystpartiet, har sagt nei til smartmålere og krevet en utredning av virkningene av 5-utbyggingen. Som legmann på feltet har jeg gjerne vist til føre var-prinsippet. Hvilken kompetanse Gran og Øimoen besitter på området, vet jeg ikke. Og hva med Aftenposten, som de går ut og kritiserer? Dersom noen skulle bestille en annonse i Aftenposten for å spre budskapet om at jorden er flat, skulle ikke journalistene ha problemer med å ta stilling til det. Det blir derimot verre å kreve at Aftenposten skal tre inn i en slags sensurrolle i et såpass komplisert vitenskapelig spørsmål, hvor det ikke mangler vitenskapelige referanser for det syn Folkets Strålevern forfekter.

Gran Og Øimoen synes ikke det er vanskelig å ta stilling. De nøyer seg ikke med å omtale motparten som for eksempel sjarlataner, lurendreiere eller villfarne. Nei, i følge Øimoen og Gran er de vitenskapsfornektere. Det er et sterkt ord å bruke på et felt med dissens blant fagfolk.

Videre skriver Øimoen og Gran:

“Både Facebook og Twitter har nå begynt å gripe inn overfor feilinformasjon. Og så skal ikke Aftenposten gjøre det? Er det ikke dette som er selve forskjellen på medier som er redaktørstyrte, og de som ikke er det? At leseren skal være trygg på at innholdet har gått gjennom en viss siling og kvalitetssikring?”

Problemene med at Aftenposten skal gis et moralsk ansvar for å nekte inntatt en annonse som den omtalte, har jeg allerede tatt opp. Når Øimoen og Gran skriver positivt om at Facebook og Twitter har begynt å gripe inn overfor feilinformasjon, er det på sin plass med noen kommentarer til det. Et krav eller ønske om at selskapene bak sosiale medier skal gripe inn overfor feilinformasjon, kan lett føre galt av sted. Vi har som kjent en institusjon som konsentrerer seg om å faktasjekke påstander i den offentlige debatten. Den institusjonen heter Faktisk.no, og det er all grunn til å se kritisk til den organisasjonens virke.

Det kommer daglig myriader av nye poster i de sosiale mediene. Går man for langt i å kreve at selskapene bak de sosiale mediene skal luke bort uønsket innhold, får de et press, et incentiv eller en unnskyldning for å drive overdreven sensur. Det er en grunn til at vi f.eks. bør være mot EUs nye opphavsrettsdirektiv. Når jeg skrev “press, incentiv eller unnskyldning” var det en gardering. Dersom vi ser på hvordan de toneangivende sosiale mediene har intensivert sensuren, er det ordet unnskyldning som klart er mest nærliggende. Og den omfattende sensuren i de sosiale mediene er noe Øimoen og Gran bør være kjent med.

I ettertid har jeg fått med meg at Øistein Sommerfeldt Lysne, per dags dato leder for Human-Etisk Forbunds ungdomsorganisasjon Humanistisk Ungdom, har twitret sin støtte til Øimoen og Grans innlegg. Sommerfeldt Lysne skrev 23. oktober følgende med lenk til Øimoen og Grans innlegg:

“Kort og ryddig av @maritoimoen og @gran_even. Konspirasjonsteorier burde ikke få annonseplass i landets kanskje mest seriøse avis.”

En skjermdump av tweeten er tatt vare på for ettertiden her.

Vi ser her nok et eksempel på hva slags holdninger som er utbredt i Human-Etisk Forbund. Jeg avstår her fra å diskutere det at Sommerfeldt Lysne kategoriserer innholdet i annonsen fra Folkets Strålevern som en “konspirasjonsteori”. Noe av det interessante her er å se at konspirasjonsteorier er noe Sommerfeldt Lysne ikke vil at en seriøs avis skal slippe til annonser for. Det skulle være unødvendig å påpeke at det som omtales som “konspirasjonsteorier”, er teorier som varierer betraktelig med tanke på kvalitet og metodikk. Jeg behøver forhåpentligvis ikke å utdype videre hvorfor Sommerfeldt Lysne er på ville veier her.

,Bilde: Karona på Wikimedia Commons