Erik, 13.04.2024
Etter nyhetsoppslag om en drapssak hvor den drepte hadde tryglet om både voldsalarm og omvendt voldsalarm, har flere tatt til orde for at det bør bli mere bruk av omvendt voldsalarm. I den aktuelle saken hadde den drapssiktede en lang straffehistorikk med flere brudd på besøksforbud. Det er vanskelig å være uenig i at omvendt voldsalarm ville vært passende i en sak som nevnte sak. Bruk av omvendt voldsalarm kan imidlertid gå for langt.
I 2023 ble straffeprosessloven endret slik at omvendt voldsalarm nå kan ilegges folk som har blitt ilagt besøksforbud uten at de er straffedømt for noe. Det har lenge vært anledning til å ilegg folk besøksforbud etter straffeprosessloven § 222 a, selv om den som ilegges besøksforbud ikke har begått noe straffbart. Bestemmelsens første og annet ledd sier følgende:
“Påtalemyndigheten kan nedlegge besøksforbud dersom det er grunn til å tro at en person ellers vil
a. begå en straffbar handling overfor en annen person,
b. forfølge en annen person,
c. på annet vis krenke en annens fred, eller
d. begå ordensforstyrrelser som er særlig belastende for en annen person.
Slikt forbud kan også nedlegges til beskyttelse for en nærmere avgrenset krets av personer. Forbudet kan nedlegges dersom den som forbudet skal beskytte, har begjært det, eller allmenne hensyn krever det. § 170 a gjelder tilsvarende.
Besøksforbudet kan gå ut på at den forbudet retter seg mot, forbys
a. å oppholde seg på et bestemt sted,
b. å forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person.
Er det nærliggende fare for en handling som nevnt i første ledd bokstav a, kan personen forbys å oppholde seg i sitt eget hjem.”
Det er ikke krav om sannsynlighetsovervekt for at personen vil begå handlinger som nevnt i bestemmelsen for at besøksforbud kan ilegges. Hvis det er snakk om besøksforbud i eget hjem, er det derimot krav om sannsynlighetsovervekt.
Inntil lovendringen i 2023 kunne det imidlertid ikke besluttes omvendt voldsalarm etter straffeprosessloven uten at man var domfelt for noe. Derimot kunne den som var dømt for en straffbar handling, idømmes kontaktforbud med elektronisk kontroll etter straffeloven § 57.
Den 8. april 2024 trådte en ny bestemmelse, straffeprosessloven § 222 g, i kraft. Denne bestemmelsen åpner for å ilegge elektronisk kontroll av besøksforbudet dersom den som ilegges besøksforbudet, med skjellig grunn mistenkes for brudd på forbudet. “Skjellig grunn” betyr her sannsynlighetsovervekt. Hele bestemmelsen har følgende innhold:
“Påtalemyndigheten kan ilegge elektronisk kontroll av et besøksforbud eller kontaktforbud dersom den forbudet retter seg mot, med skjellig grunn mistenkes for brudd på forbudet, og elektronisk kontroll anses nødvendig for at forbudet skal bli overholdt. Gjelder mistanken en krenkelse begått de siste 12 månedene, kan elektronisk kontroll ilegges sammen med et nytt besøksforbud. Selv om det ikke er skjellig grunn til mistanke om brudd på et besøksforbud, kan det i særlige tilfeller ilegges elektronisk kontroll av besøksforbud når det antas påkrevd for å hindre at noen begår en straffbar handling mot en annen person. § 170 a gjelder tilsvarende.
Elektronisk kontroll kan ilegges for hele eller deler av perioden besøksforbudet eller kontaktforbudet gjelder for, men likevel ikke utover tidsrammene i § 222 a fjerde ledd.
Påtalemyndighetens beslutning om å ilegge elektronisk kontroll skal være skriftlig. Den forbudet er rettet mot, og den forbudet skal beskytte, skal underrettes om beslutningen og sine rettigheter etter fjerde ledd. Beslutningen skal også forkynnes for den forbudet er rettet mot. Den forbudet er rettet mot, skal også gjøres kjent med følgene av ikke å medvirke til kontrollen, jf. straffeloven § 168 bokstav c.
Påtalemyndigheten skal snarest råd og så vidt mulig innen 5 dager etter at en beslutning om å ilegge en person elektronisk kontroll er forkynt, bringe beslutningen inn for retten. Den som blir ilagt elektronisk kontroll, kan gi avkall på retten til prøving. § 222 a sjette ledd fjerde og femte punktum gjelder tilsvarende. Påbud om elektronisk kontroll kan etter 6 måneder prøves på nytt av tingretten. § 222 a åttende ledd annet til sjette punktum gjelder tilsvarende.”
Dette innebærer at man kan ilegge mennesker å gå med en innretning for elektronisk kommunikasjon festet til kroppen døgnet rundt uten at de er dømt for noe. Skjellig grunn til mistanke er nok. Innføringen av smartmålere i norske hjem er det flere som har protestert mot av helsemessige grunner. Nå kan påtalemyndigheten/retten bestemme at et ustraffet menneske skal gå med en radiosender festet på kroppen dag ut og dag inn over lang tid. Jeg kan ikke se at de helsemessige konsekvensene av dette er drøftet i forarbeidene. Derimot finnes det omfattende forskning som peker på at lavfrekvent stråling har innvirkning på menneskers helse.
Det er noe dystopisk over denne lovendringen. Myndighetene har nå en hjemmel for å ilegge mennesker det som man kan kalle en fysisk avstraffelse uten at de finnes skyldig i strafferettslig forstand. Besøksforbud kan ilegges både med rette og med urette, og påstander om brudd på besøksforbud kan være reelle eller oppdiktede. Derfor burde ikke den nye bestemmelsen vært vedtatt.
Erik Strands hjemmeside 
